Når prøvelser fører velsignelser med seg

I dag møtes jeg av disse ordene, skrevet av Mrs Charles Cowman. Jeg håper de kan bli til like stor velsignelse for deg, som de ble det for meg. Utgangspunktet er Forkynneren 11.3:

'Når skyene blir fulle av regn, tømmer de det ut over jorden'.

Hvorfor er vi så redde for skyer som gjør himmelen mørk? Riktignok blir solen borte en stund, men den har jo ikke sloknet. Det varer ikke lenge før vi ser den igjen. De svarte skyene er fulle av regn, og jo svartere de er, jo mer kan vi være sikker på at de gir regnskurer.

Det blir ikke regn uten skyer. Våre prøvelser har alltid ført velsignelser med seg, og de kommer fortsatt til å gjøre det. Det er de mørke vognene som kommer med nåde. Skyene tømmer seg, og regnet strømmer ned på jorden, slik at hver eneste liten plante kan glede seg over skurene. Om Gud skulle overøse oss med slikt som skaper sorg i hjertet, kan du også være sikker på at Han også kommer til å forfriske oss med sin nåde.

Vår Herres kjærlighetsbrev kommer ofte i konvolutter med sørgekant. Det kan skramle når Hans vogner kjører fram, men de er fullastet med velsignelser. Staven med de deiligste blomster og de mest nærende frukter. Vær ikke bekymret for skyene, men syng fordi regnet som faller i april, får blomstene til å spire i mai.

Å, Herre, skyene er bare støv under Dine føtter! Du er jo så nær i den skyfulle og mørke dagen. Kjærligheten ser Deg og gleder seg. Troen ser skyene tømme seg og får høyder og daler til å glede seg.

Himmelens blå flate er større enn skyene.