Myer Pearlman (bildet) var en prominent teolog innenfor Assemblies of God på 1930-tallet. Han var av den overbevisning at menigheten stod overfor et historisk veiskille lignende det urkirken levde i for 2000 år siden.
Jeg har oversatt en artikkel han skrev for Pentecostal Evangel, 30.juli 1932. Jeg tror mange av bloggens lesere vil finne den svært interessant. Først en forklarende innledning ved Darrin Rodgers fra Flower Pentecostal Heritage Center:
Året var 1932. Verdensøkonomien og de politiske systemene knaket under vekten av en økonomisk depresjon. Vestens kultur var i endring i det moderne utdannelse og urbanisering utfordret tradisjonelle familie. og moral-normer. Endetids-synet til Assemblies of God talte direkte til dette kulturelle kaoset.
Assemblies of God, lik mange andre evangelikale grupper, omfavnet den premilleniume eskatologien som forutså en periode med et raskt voksende moralsk forfall, etterfulgt av Jesu gjenkomst. De var overbevist om at mange av de amerikanske kirkene hadde kastet overbord Skriftens autoritet. Slik de så det ville dette føre til at familien ville kollapse, det samme med moralen og den bredere kulturen. Historikerne har beskrevet premilleniumister som pessimistiske. En kan også beskrive deres synspunkter som realisme.
Myer Pearlman beskrev disse raske sosialetiske endringene i en artikkel for Pentecostal Evangl med tittelen: 'Ved skillelinjen mellom to tidsaldere'. Pearlman, som selv var en jøde som trodde på Jesus, hentet mye av det han skrev i sine volumiøse verker fra jødiske lærde. I artikkelen siterer Pearlman, Dr Judah L.Magnes, rektor ved Hebrew University i daværende Palestina: 'Det har aldri i sivilisasjonens historie så nær enden som den nåværende ... Det er i sannhet en minnesverdig tid, en revolusjonær tid, som kan sammenlignes med den senere judaismen og tidlig kristendom, hvor mennesket forventet at enden var nær, og likevel planla de nytt liv og nye lærer'.
Pearlman summerte opp alt dette som skjedde på følgende måte: 'vi lever i en overgangs-tid'.
Dr Judah L.Magnes så en parallell mellom kirkens fødsel for 2000 år siden og samtidens verdensbegivenheter. Pearlman bygger på dette i sin artikkel og identifiserer syv karakteristiske trekk man ser i samtidskulturen på tiden for kirkens fødsel og sammenligner så disse med sin egen samtid.
Her kommer de syv punktene til Myer Pearlman:
1) Det er en tidsalder i hvilken populærkulturen regjerer. Overfladiske former for religion, kunst, og filosofi var vidt spredt omkring blant folkene.
2) Det var en høyt sivilisert og moderne tidsalder. Internasjonale reiser og handel var vanlig, kvinner ble prominente i de ulike sfærer av livet og det var rask spredning av kulturell underholdning og komfort.
3) Det var en tid med høy utdannelse. Folk var belest, de som underviste ble sett på med aktelse, og universiteter og biblioteker blomstret.
4) Det var en kosmopolitisk tid. Det romerske riket tilbød et felles språk og et veisystem som gjorde handel og utveksling av ideer mulig.
5) Det var en tidsalder for religiøs universialisme. Religiøse og politiske ledere forsøkte forene religioner og avviste at det fantes bare en sannhet. Samfunnet var preget av pluralisme.
6) Det var en tidsalder som forventet at før krisen inntraff ville en konge fremstå som ville frelse og styre verden.
7) Det var en tid som var vitne til Jesu første jordiske komme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar