Behovet for forbilder

Peter Halldorf (bildet) skriver noe i sin bok: 'Duften av de hellige', som jeg ikke har klart å slippe tak i. Stadig vender disse ordene tilbake til meg:

'En kirke uten forbilder går seg vill før eller siden. Kristendommen lever ikke av Bibelen. Den lever av sine forbilder. Atskillelige såkalte radikale prekener påskynder utelukkende sekulariseringen av de kristne miljøene.                                                 
Når store ord ikke motsvares av mennesker som går den vei ordene betegner, avføder de bare forakt for dem som står utenfor: de umoralske og de som ikke tror, de lunkne og likegyldige. Denne vei, stort sett ukjent i vesterlandsk kristenhet, er forsakelsens vei, Når korset bare blir en åndelig ìde, tilbyr vi en frelse som er gratis. Er ikke nåden gratis? Uten tvil. Men å bli frelst koster alt'. 

Jeg er enig med Peter Halldorf: Vi trenger forbildene. De som går veien. Slik at vi også kan få frimodighet til å gå den. Som legger ned sine liv. Lar korset forme dem. Vi trenger autentiske mennesker som lever autentiske liv. Mennesker som bringer fred, er mennesker som lever i Guds nærhet. Guds nærvær er nemlig smittende. Jo mer man oppholder seg i Guds nærvær, jo mer preges ens liv av det.