I dag snakket jeg med en klok mann om sårbarhet. Jeg fortalte han om Jean Vanier, som har betydd så mye for meg - i ulike faser av livet mitt. Som nå. Når livet oppleves slitsomt - og skjørt. Det er viktig å være ærlig med livet. Gud tåler det.
I sin bok 'Community and Growth' skriver Jean Vanier: 'Det slår meg at det å dele våre svakheter og vanskeligheter betyr mer for andre enn når vi deler våre kvaliteter og vår fremgang'.
Og i boken 'Becoming Human': 'Hvert barn, hver person, trenger å vite at de er en kilde for glede; hvert barn, hver person, trenger å bli feiret. Bare når alle våre svakheter blir akseptert som en del av vår menneskelighet, kan vårt negative, brutte selvbilde bli forvandlet'.
I perioder trenger vi en ekstra forsikring om at Gud virkelig elsker oss. At Han holder oss. Det er perioder når det ikke holder lenger med bare ord, men vi må gjøre oss erfaringer med Guds kjærlighet. De erfaringene vi gjør oss med Gud i slike perioder, bør vi dele med andre.
Med årene kjenner jeg mer på undring i forhold til Gud, enn skråsikkerhet. Jeg er glad jeg ikke har alle svarene på det som skjer med meg eller rundt meg. Kristne som har svar på alt, skremmer meg litt for tiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar