Den kristne sionismens røtter, del 8

Zvi eller Shlomo Kofsman (1910-1976) hører så absolutt med i en serie om sentrale skikkelser i den kristensionistiske bevegelsen. Han ble født i Algerie og en muslim som var kommet til tro på Jesus, ble redskapet Gud brukte for å lede Zvi til tro på Jesus som Messias.

Zvi Kofsman immigrete til Israel via Frankrike i 1948. Han hadde bakgrunn fra pinseretningen Assemblies of God, og hadde gode kontakter i denne bevegelsen både i Frankrike og USA. Med seg til Israel bar han en visjon om å bygge opp frie messianske forsamlinger over hele Israel.

Zvi grunnla den første hebraisk-talende messianske forsamlingen i Israel siden det første århundre. Det skjedde på 1950-tallet og denne forsamlingen var også den aller første messianske forsamlingen i landet som fikk offisiell godkjennelse fra israelske myndigheter. Menigheten ble godkjent i 1958.

Zvi ledet bønnemøter sammen med andre kristne forsamlinger annenhver uke. De ba og fastet mye. Han la stor vekt på bønn. B>lant annet ba og fastet de fast på Yom Kippur.

Mens pinsevenner og andre evangeliske kristne hadde problemer med å samarbeide ellers i verden, fant de hverandre i et bønnefellesskap på tvers av skillelinjene i Israel.

fortsettes

Uutslukkelig lengsel etter Herren

"Paulus hadde vidunderlige opplevelser med Herren, og gjennom hele sin tjeneste var daglig i kontakt med det overnaturlige. Men like fullt var hans blikk og hans dypeste lengsel rettet mot Guds egen person. Hans mål var å lære Kristus å kjenne! Og på grunn av denne brennende lengselen, var han beredt til å oppgi alt annet.

Den samme lengselen burde karakterisere alle oss kristne, slik at vi daglig søkte Guds åsyn. Vi skulle brenne med den samme ilden som brant i Paulus, i Jeremia, i Moses... Dette var menn som ikke var fornøyd med status quo. Hele tiden ville han ha mer! De tørstet etter Gud, de lengtet etter å se hans herlighet. 

Israelfolket vandret i lyset fra det guddommelige nærværet på en mektig måte. Men like fullt søkte de ikke Gud, de var ikke opptatt med å elske og lyde ham mens de vandret gjennom ørkenen. Men Mose holdning var helt annerledes! Folket ropte: 'Vi vil ha vann! Vi vil ha mat!' Men Moses ba: 'Vis meg din herlighet! Jeg vil bli kjent med  deg! Jeg vil lære deg å kjenne!' I forbindelsem med Guds åpenbaring sier Salme 103,7:

'Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.'

Har du tenkt på hvorfor det var Moses som fikk kunnskap, ikke folket?

Grunnen var ganske enkel: Moses ba om det. Ifølge 2.Mos 33,13 ropte han: 'Dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så la meg se din vei, så jeg kan kjenne deg...' Og Gud svarte på den bønnen.

Herren lengter etter å åpenbare seg på en herlig måte i våre liv, men alt avhenger av hvor mye vi tørster etter Den Hellige Ånd."

- Claudio Freidzon, argentinsk pastor og vekkelsesevangelist fra Assemblies of God, i boken: 'Hellige Ånd, jeg tørster etter deg.' Prokla Media 1997, side 14. Norsk oversettelse Jan-Kristian Viumdal.

Iranske myndigheter konfiskerer retreatsted tilhørende pinsevennene

Iranske myndigheter har nylig konfiskert et retratsenter som eies av pinseretningen, Assemblies of God. De mener retreatsenteret er grunnlagt og drevet av den amerikanske spionorganisasjonen CIA.

Assemblies of God har eid dette retratstedet siden tidlig på 1970-tallet. Det ligger i Karaj. Assemblies of God startet sin virksomhet i Iran offisielt i 1979, så retreatsenteret har vært viktig for denne pinseretningen allerede fra starten av. Men Assemblies of God har intet organisatorisk samarbeide med den amerikanske pinseretningen med samme navn. I Iran går Assemblies of God under navnet "Filadelfia".

La oss be for våre forfulgte trossøsken i Iran.

En stor vekkelse berører nå Vest Virginia i USA - 2000 er kommet til tro

Det pågår en pinsevekkelse i Vest-Virgina, hvor mennesker i store antall blir omvendt, helbredet og døpt i Den Hellige Ånd.

I følge PE News, som er det offisielle nyhetsorganet for Assemblies of God i USA, så er alle menighetene berørt av vekkelsen.

Billy Carrico (bildet), pastor for Bethel Temple Assembly i Nolan forteller at den åndelige atmosfæren er overmoden og det åpner seg dører naturlig alle vegne.

'Vi går inn på en restaurant og folk snakker om Gud,' forteller Carrico. Hans menighet er lokalisert like nord for Williamson. Der har de leid et stort lokale for å holde kveldsmøter som har samlet opptil 2000 mennesker, i et fylke som ikke har mer enn 27.000 innbyggere.

'Mennesker som vanligvis ikke går til gudstjenester snakker om det,' sier Carrico som har døpt mange den siste tiden.

En person med svært dårlig syn fikk synet tilbake og en kvinne som ikke var i stand til å bli gravid ble det. Dette er bare to av de miraklene som har funnet sted den siste tiden, og som folk snakker om.

10. april talte pinsevangelisten Matt Hartley i Regional Church of God i Cleveland, Tennessee, og fikk en invitasjon til å tale til en gruppe studenter. Av de 400 studentene som deltok bestemte 150 av dem seg for å følge Jesus.

Man anslår at så mange som 2000 mennesker har kommet til tro på Jesus siden mars i år. Vekkelsesmøtene spres via sosiale medier og det snakkes om dem over alt.

Assemblies of God USA: 24 år med kontinuerlig vekst!

Pinseretningen Assemblies of God i USA kan se tilbake på 24 års kontinuerlig vekst!

Det fremkommer i rapporten som Det nasjonale lederskap- og ressurssenteret innen Assemblies of God i USA nylig la frem.

Assemblies of God har nå mer enn 12.792 medlemskirker, som er det høyeste antall medlemskirker kirkesamfunnet har hatt i de 100 årene det har eksistert. Det er gitt høyeste prioritet til menighetsplanting.

Det fører til gode resultater. De siste fire årene er 1.408 menigheter grunnlagt. Menighetsveksten er størst blant latin-amerikanere.

Antall døpte viser også en bratt stigende kurve. Antall døpte steg med 4,3 prosent fra 2012 til 2013. Her følger noen av de svært interessante tallene fra årsrapporten til Assemblies of God:

Antall tilhørige økte med 1,0 til 3,127,857.
Medlemskap økte med 1,4 prosent til 1,805,381.
Gudstjenestebesøkende steg med 2 prosent til 1,918,686.
Antall døpte steg med 4,3 prosent til 137,375.
Antall åndsdøpte steg med 2,9 prosent til 83,731.
Antall omvendte steg med 0,6 prosent til 456.395
Ordinerte pastorer/evangelister steg med 1,6 prosent til 36,434.

På verdensplan vokste Assemblies of God med 1,7 prosent til 67,512,302 tilhørige. Assemblies of God har 384,205 ordinerte pastorer og evangelister og 366,105 menigheter.

Et personlig vitnesbyrd fra KIna

I dag har jeg lest et vitnesbyrd fra Kina, som har grepet meg så sterkt, at jeg måtte oversette det til norsk og dele det med bloggens lesere.

Men før du leser: Ta en titt på den velbrukte kinesiske Bibelen! Er din Bibel lest så mye at den faller fra hverandre?

Først en liten introduksjon: Hun som avlegger dette vitnesbyrdet heter Jinghong Cai. Hun kom til tro på Jesus i hjemlandet Kina i 1985, men fant ingen menighet hun kunne tilhøre. Hun emigrerte til USA, og tilhører her en husmenighet tilhørende Assemblies of God. Jinghong Cai ble tatt opp som medlem av denne husmenigheten på Palmesøndag i år. Om denne opplevelsen, skriver hun:

'Når pastor Philip Foster fortalte at jeg nå formelt tilhørte Assemblies of God, brast jeg i tårer, i pur glede over Herrens godhet'.

Her er Jinghong Cai's vitnesbyrd med hennes egne ord:

'Første gang jeg hørte om Jesus var 1.juledag i 1985. Jeg studerte da engelsk på et college. Miss Norris, en gjesteforeleser fra USA, banket på døren til internatet der vi bodde, og inviterte oss til å bli med henne til kirken. Perplekse med spørsmål som: 'Hvor er kirken? Hvordan ser en kirke ut? Hva gjør man der', i hodene våre snek vi oss ut og fulgte etter Miss Norris. Hun snudde seg og ha fingeren over munnen, og ba oss være stille. Kirken skulle vise seg å være en gammel, shabby bygning som lå bak noen hauger med kull. Selv om jeg var født og oppvokst i Beijing visste jeg ikke at det fantes en kirke bak kullageret - kull ble solgt til lokalbefolkningen slik at de kunne varme opp husene sine om vinteren.

Inne i kirkebygget var det bare seks eldre mennesker, med grått hår og stokk. De satt akkurat ved inngangspartiet. Forsamlingssalen synes stor og mørk. Ikke noe lys eller stearinlys var å finne på bordet foran alteret, bare en gammel rød duk som skulle symbolisere Jesu fødselsdag. I forbindelse med utdelingen av nattverden, spurte pastoren oss om vi var døpt. Når vi svarte nei, gikk han forbi oss, men kom senere tilbake og spurte senere om jeg ville ta imot Jesus. Med lav stemme sa jeg: 'ja'. Pastoren så forsiktig på meg, uten å si noe. Så gikk han tilbake til podiet og sa til oss alle: 'La oss be stille'. Det var så stille i salen at vi kunne ha hørt knappnålen falle.

'Alt har sin tid, og en tid er det for alt som skjer under himmelen' (For 3,1)

I forbindelse med mitt andre år på universitetet, valgte jeg et kurs som ble kalt: “English Extensive Reading.” Min professor var en ung kineser i tredveårene. Han introduserte for oss selve fundamentet for engelsk litteratur: Bibelen. Han ba oss om å lese 1. og 2. Mosebok, deler av Salmene og Ordspråkene og Matteus-evangeliet. Selv om jeg var frustrert og kjempet med engelsken i de andre fagene, fant jeg det lett å lese Bibelen og jeg følte alltid slik glede når jeg leste de kapitlene.

'Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst'. (1.Kor 3,6)

10 år etter at jeg hadde deltatt på min første gudstjeneste, tok jeg med meg mine studenter til denne kirken 1.juledags morgen. Selv om kirken fremdeles befant seg bak kullageret, så var den nå blitt renovert og var malt hvit. Forsamlingssalen var nå full av mennesker, og virket så liten. Alteret var dekorert med blomster og levende lys. Her fant vi også mange unge mennesker - mellom 25 og 40 år. Alle setene var opptatt, folk sto langs veggene og det ikke flere plasser å oppdrive. I motsetning til hjemmemenigheten min her i USA, virket alle reserverte, nervøse og dystre, i stedet for at de var fylt av glede og fred, og smilte til hverandre. Senere lærte jeg at selv om denne menigheten var godkjent av myndighetene, kunne man når som helst bli arrestert. Heldigvis røpet ikke noen av studentene mine meg til skolemyndighetene, noe som kunne ha skapt store problemer for meg.

Sommeren 2012 dro jeg til en Assemblies of God menighet i det fjellrike Idaho, for å delta på noen bibelstudier. En vennlig dame fra menigheten der, spurte hvor jeg kom fra, og jeg fortalte at jeg kom fra Kina. Hun ba meg om å vente et lite øyeblikk. Da hun kom tilbake gav hun meg en bok - en kinesisk Bibel.

'Jeg vet ikke om den er kinesisk eller japansk, men den har ligget her i kirken noen år nå, men vi vet at den venter på noen som kommer en dag og at vi skal gi den til den personen. Nå er den din!'

I fjor, etter en lang reise, har jeg endelig funnet min første hjemmemenighet i en liten by i det midtvestre USA. Jeg føler en slik glede over at jeg hver søndag kan gå til kirken, synge salmene, tilbe Herren, be høyt med pastoren og åpent vise min kristne identitet i et fritt land.

Flere og flere kinesere som meg selv ønsker å ha en hjemmemenighet i Kina - en virkelig en. Ikke en menighet styrt av myndighetene. Likevel - vi er dømt til å bli forfulgt av kommunistpartiet i Kina, fordi vi ønsker å tilbe Jesus på en utilslørt måte. Som Hans disipler, ønsker vi å fortelle om Guds mirakler, og bringe våre familier og venner til kirken. Men vi kan ikke.

Siden jeg kom til USA, har jeg fått en sterk mistanke at de kinesiske myndighetene overvåker telefonen min konstant eller andre kontakter jeg slekt og venner i Kina. Jeg kan ofte føle de små hintene de gir om ikke å snakke om tro eller andre sensitive ting på telefonen. Likevel - som en sann kristen - ønsker jeg å gjøre det Bibelen sier jeg skal: 'Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett. Vis voldsmannen på rett vei. Hjelp den farløse til hans rett, før enkers sak!' (Jes 1,17)

Jeg ber Herren om å veilede mine foreldre og min sønn i Kina slik at de lærer å kjenne Jesus.

Målbevisst menighetsplanting fører til sterk vekst

Assemblies of God er en vital 100-åring! I fjor vokste verdens største pinseretning med hele 324 menigheter, og det i USA. I dag teller den amerikanske avdelingen 12.792 menigheter.

Over de siste fire årene har Assemblies of God vokst med hele 1.408 menigheter. Veksten skyldes blant annet målrettet planlegging, og økt giverglede. Det har gjort det mulig å satse der hvor man ellers ikke hadde hatt noen mulighet.

Som en følge av denne målbevisste menighetsplantingen har 3.590 mennesker tatt beslutningen om å følge Jesus. Så det er mye å glede seg over for amerikanske pinsevenner.

På bildet ser vi George O. Wood som er hovedtilsynsmann for Assemblies of God.

To kirker på Sri Lanka vandalisert av mobb ledet av buddhist munker

To kirker - lokalisert i Hikkaduwa på Sri Lanka - ble angrepet og vandalisert av en mobb ledet av buddhist munker 12. januar.

Det er International Christian Concern som melder dette.

Lokalt politi sto og så på mens mobben rev religiøse symboler av kirkebyggene, smadret stoler, og satte fyr på Bibler, salmebøker og annen kristen litteratur.

Det var mens medlemmene av en Assemblies of God menighet og menigheten Calvary Free Church i Hikkaduwa var samlet til gudstjeneste at 250 buddhister dukket opp. Ledet av buddhist-munken, Hela Bodhu Pawura, brukte de håndholdte høytalere for å rope ut anti-kristne slagord utenfor kirkebygget til Assemblies of God. Rett etterpå gikk de til angrep på selve kirkebygget. De knuste rutene, og begynte å rive av taket. De var samlet til gudstjeneste ble tvunget til å flykte.

Mobben beveget seg så videre til Calvary Free Church, som ligger i kort avstand fra Assemblies of God menigheten, og fortsatte vandaliseringen der.

Politiet skal i etterkant ha arrestert 24 personer, blant dem åtte buddhist munker.

La oss huske våre trossøsken på Sri Lanka i våre forbønner.

Iransk pastor med nyresvikt dømt til tre og et halvt års fengsel

Revolusjonsdomstolen i Tehran har dømt pastor Vriur Avanessian (bildet) til tre og et halv års fengsel. Vriur Avanessian er ordinert pastor innen pinsebevegelsen, Assemblies of God, i Iran og er svært svekket av sykdom.

Det er Mohabat News som melder dette. Pastor Avanessian er funnet skyldig i aktiviteter som undergraver den iranske staten, og for å promotere ideer som står i motsetning til de idealer den iranske staten bygger på.

Pastor Avanessian er godt kjent av iranere flest, som en svært populær sanger. Den 61 år gamle mannen er også ordinert pinsepastor. Han har nyresvikt og trenger dialyse, og kunne derfor ikke delta i selve rettsaken. Dette ble betvilt av dommeren, slik at pastor Avenessian måtte fremskaffe mye dokumentasjon fra sykehus om at det forholdt seg slik.

Det var i forbindelse med en romjulsgudstjeneste i fjor, nærmere bestemt den 27 desember, at iransk sikkerhetspoliti stormet stedet hvor gudstjenesten ble holdt og arresterte Vriur Avanessian.

La oss huske ham i forbønn.

To pinsebevegelser i USA finner hverandre

Et historisk møte fant sted i Springfield, den tredje største byen i delstaten Missouri, i forrige uke.

Da møttes lederne for Assemblies of God og Church of God in Christ, to av de største pinsebevegelsene i USA. Det er første gangen at dette skjer.

George O.Wood (til venstre på bildet), som er hovedtilsynsmann for Assemblies of God, uttrykte stor tilfredshet over at Church of God in Christ hadde takket ja til invitasjonen. Han ønsket også lederskapet i dette pinsesamfunnet varmt velkommen.

Lederne for de to pinsebevegelsene møttes i hovedkvarteret til Assemblies of God, hvor de deltok i en gudstjeneste i kapellet som er knyttet til stedet. I forbindelse med gudstjenesten minnet George O.Wood tilhørerne om at begge pinsebevegelsene var barn av vekkelsen i Azuza Street. Den første ledende biskopen for Church of God in Christ, C.H Mason, deltok også på stiftelsesmøtet til Assemblies of God i 1914. C.H Mason velsignet grunnleggelsen av Assemblies of God.

Wood nevnte også den beklagelige splittelsen mellom de to pinsebevegelsene, som i sin tid skyldes etnisitet og kulturforskjeller, ikke læremessige ulikheter.

Nåværende ledende biskop for Church of God in Christ, Charles E. Blake, som også er pastor for en menighet på 24.000 medlemmer i Los Angeles, deltok på møtet sammen med mange andre representanter for Church of God in Christ. Han sees midt på bildet.

Her er en link til en video hvor George O.Wood og biskop Charles E. Blake hilser forsamlingen i Springfield:

http://agtv.ag.org/chapel_112613_bishop_blake

Lever vi i en omstillings-tid slik som de første kristne gjorde?

Myer Pearlman (bildet) var en prominent teolog innenfor Assemblies of God på 1930-tallet. Han var av den overbevisning at menigheten stod overfor et historisk veiskille lignende det urkirken levde i for 2000 år siden.

Jeg har oversatt en artikkel han skrev for Pentecostal Evangel, 30.juli 1932. Jeg tror mange av bloggens lesere vil finne den svært interessant. Først en forklarende innledning ved Darrin Rodgers fra Flower Pentecostal Heritage Center:

Året var 1932. Verdensøkonomien og de politiske systemene knaket under vekten av en økonomisk depresjon. Vestens kultur var i endring i det moderne utdannelse og urbanisering utfordret tradisjonelle familie. og moral-normer. Endetids-synet til Assemblies of God talte direkte til dette kulturelle kaoset.

Assemblies of God, lik mange andre evangelikale grupper, omfavnet den premilleniume eskatologien som forutså en periode med et raskt voksende moralsk forfall, etterfulgt av Jesu gjenkomst. De var overbevist om at mange av de amerikanske kirkene hadde kastet overbord Skriftens autoritet. Slik de så det ville dette føre til at familien ville kollapse, det samme med moralen og den bredere kulturen. Historikerne har beskrevet premilleniumister som pessimistiske. En kan også beskrive deres synspunkter som realisme.

Myer Pearlman beskrev disse raske sosialetiske endringene i en artikkel for Pentecostal Evangl med tittelen: 'Ved skillelinjen mellom to tidsaldere'. Pearlman, som selv var en jøde som trodde på Jesus, hentet mye av det han skrev i sine volumiøse verker fra jødiske lærde. I artikkelen siterer Pearlman, Dr Judah L.Magnes, rektor ved Hebrew University i daværende Palestina: 'Det har aldri i sivilisasjonens historie så nær enden som den nåværende ... Det er i sannhet en minnesverdig tid, en revolusjonær tid, som kan sammenlignes med den senere judaismen og tidlig kristendom, hvor mennesket forventet at enden var nær, og likevel planla de nytt liv og nye lærer'.

Pearlman summerte opp alt dette som skjedde på følgende måte: 'vi lever i en overgangs-tid'.

Dr Judah L.Magnes så en parallell mellom kirkens fødsel for 2000 år siden og samtidens verdensbegivenheter. Pearlman bygger på dette i sin artikkel og identifiserer syv karakteristiske trekk man ser i samtidskulturen på tiden for kirkens fødsel og sammenligner så disse med sin egen samtid.

Her kommer de syv punktene til Myer Pearlman:

1) Det er en tidsalder i hvilken populærkulturen regjerer. Overfladiske former for religion, kunst, og filosofi var vidt spredt omkring blant folkene.

2) Det var en høyt sivilisert og moderne tidsalder. Internasjonale reiser og handel var vanlig, kvinner ble prominente i de ulike sfærer av livet og det var rask spredning av kulturell underholdning og komfort.

3) Det var en tid med høy utdannelse. Folk var belest, de som underviste ble sett på med aktelse, og universiteter og biblioteker blomstret.

4) Det var en kosmopolitisk tid. Det romerske riket tilbød et felles språk og et veisystem som gjorde handel og utveksling av ideer mulig.

5) Det var en tidsalder for religiøs universialisme. Religiøse og politiske ledere forsøkte forene religioner og avviste at det fantes bare en sannhet. Samfunnet var preget av pluralisme.

6) Det var en tidsalder som forventet at før krisen inntraff ville en konge fremstå som ville frelse og styre verden.

7) Det var en tid som var vitne til Jesu første jordiske komme.

30.000 amerikanske pinsevenner samles i Orlando

Den amerikanske delen av Assemblies of God - den største av verdens pinseretninger - skal samles i Orlando, USA, i dagene 5.-9 august til sin 55 generalforsamling. 30.000 mennesker er påmeldt under mottoet: 'Tro Gud for større ting'.

'Vi er så takknemlige for hva Gud har gjort for snart et århundre, men vi står på terskelen til noe nytt,' sa hovedtilsynsmannen for Assemblies of God, Dr.George O. Wood da han ble intervjuet av den kristne nettavisen The Christian Post nylig. Han la til: 'Assemblies of God har vært i vekst de siste 22 årene. Hovedveksten har vært blant de under 40 og blant minoritetsgrupper. Mens vi feirer fortiden ser vi framover og forventer at Gud skal gjøre større ting'.

Blant talerne finner vi den tidligere generadvokaten for USA, John Aschcroft, Franklin Graham og Joni Eareckson Tada, samt mange kjente amerikanske pinsepastorer.

Bildet er fra fjorårets konferanse i Phoenix i Arizona.

Finske politikere engasjerer seg for Irans kristne

Pinseledere i Finland ser med bekymring på situasjonen til trosfeller i Iran, etter at den største pinsekirken i Tehran (bildet) ble stengt av iranske myndigheter for kort tid siden. Pinsekirken i Tehran er knyttet til Assemblies of God.

Finske pinseledere har kontaktet flere medlemmer av det finske parlamentet, som nå engasjerer seg i saken. Sari Essayah, som representerer Finland i EU, har hatt et møte med Ahmad Shaheed, som er FN's spesialutsending til Iran, og har delt den finske regjerings bekymring for de stadige brudd på menneskerettighetene som finner sted i Iran, ikke minst presset mot Irans kristne og stengingen av menighetslokalet til pinsemenigheten i Tehran.

Som et resultat av denne samtalen har Irans ambassadør i Finland blitt innkalt til samtaler. Han har møtt den finske statsråden som har ansvar for Afrika og Midt-Østen.

De kristne i Iran verdsetter høyt det finske engasjementet for deres sak.

SISTE: Iransk pinseleder løslatt fra Evin-fengslet

Jeg skulle ønske jeg kunne bringe en slik gladnyhet som dette hver dag! Robert Asserian (bildet), pastor for Irans største persisktalende pinsemenighet i er blitt 'løslatt på betingelser' fra det beryktede Evin-fengslet i Tehran. Menigheten han er pastor for er imidlertid fremdeles stengt av myndighetene.

Robert Asserian er av av hovedlederne innen pinsesamfunnet Assemblies of God i Iran, og har en viktig rolle i den store vekkelsen som pågår i landet. Han ble fengslet 21. mai under en stor politiaksjon mot landets evangelikale menigheter. Den store menighetsveksten oppleves som en alvorlig trussel mot landets prestestyre.

Mohamat News, som er et nyhetsbyrå som drives av iranske kristne og aktivister, opplyser at de ikke har fremkommet noen opplysninger om hvorfor Asserian ble løslatt. Det virker som om det er snakk om en midlertidig løslatelse mot kausjon. Han har fått streng beskjed om at han ikke skal uttale seg til media. Det er heller ikke klart om han har fått tilbake noen av sine personlige eiendeler som ble konfiskert i forbindelse med arrestasjonen. Dette dreier seg om hans datamaskin og flere bøker.

Vi oppfordres til å be for pastor Asserians helsetilstand. Det foreligger ingen opplysninger om hvordan den er, men forbønnsbegjæret kommer fra mennesker som står ham nær.

Irans største pinsemenighet stengt - pastoren arrestert

Det var vel ikke til å unngå: torsdag ble den største persisk-talende menigheten i Tehran stengt etter press fra iranske myndigheter.

Menigheten det er snakk om er pinsemenigheten i Irans hovedstad (bildet), som tilhører Assemblies of God.

I følge Mohabat Iranian Christian News Agency, har  en kilde innen sikkerhetspolitiet fortalt at de har satt opp en plakat på døren inn til menighetslokalet, hvor det fremgår at kirken er midlertidig stengt.

De som har sitt daglige arbeid i denne kirken har ikke vært til stede i lokalet siden. Pinsemenigheten i Tehran har opplevd et kolossalt press fra iranske myndigheter de siste seks månedene, med krav om at kirken skulle stenges. Nå sier iranske myndigheter at en hver som forsøker å ta seg inn i kirken vil bli arrestert. Iranske myndigheter har til hensikt å stenge alle kirker som bruker farsi som hovedspråk, og vil tvinge menighetene til å tale armensk. Dette for å hindre at den store vekkelsen som pågår i Iran skal få større oppslutning, men de stenger ikke pinsens ild på denne måten! Nå søker bare menighetens medlemmer ut i skogene og fjellene, slik forfulgte kristne alltid har gjort, for å fortsette sine møter.

Arrestert
21 mai arresterte iransk sikkerhetspoliti, pastor Robert Asseriyan, som er pastor for menigheten. Det skjedde midt under en gudstjeneste. Ingen vet hvor han sitter arrestert. Pastor Asseriyan er en av hovedlederne for Assemblies of God i Iran.

Dr George O. Wood, som er hovedtilsynsmann for Assemblies of God, en av verdens største pinseretninger,  kom med en offisiell uttalelse rett etter at det ble kjent at pastor Asseriyan var blitt arrestert, som inneholdt en sterk oppfordring til å be for ham og menigheten i Tehran.

Iransk sikkerhetspoliti stenger sommerleiren Sarons hage

Iranske myndigheter har tvunget pinsemenigheten i Tehran, til å stenge sommerleiren sin. Den vakre eiendommen, Sarons hage (bildet), som er blitt brukt til sommerleirer og konferanser gjennom flere tiår, er nå nærmest hermetisk lukket. De som tar seg inn på eiendommen blir advart og bllir minnet om at det får alvorlige konsekvenser for dem. Sarons hage blir nå bevoktet av iransk sikkerhetspoliti. Over alt er det satt opp advarselskilt. Sarons hage ble raidet av iransk sikkerhetspoliti første gang for åtte år siden. Det førte til restriksjoner i bruken av stedet. Ikke flere enn 40 personer ble tillatt å være på stedet under arrangementer pinsemenigheten stod for, og alle måtte identifisere seg.

Men nå er altså den vakre hagen stengt. Selv ikke det å kunne møtes for å spise sammen, drive med sportsaktiviteter eller ha samlinger med bibelundervisning, tilllates av regimet. Det finnes ingen muligheter for å klage på vedtaket, som er endelig. Det til tross for at pinsemenigeten står som eier av eiendommen.

Iranske myndigheter krever nå å få navn og identitetsnummer på medlemmene av pinsemenigheten i Tehran

Lederne for pinsemenigheten tilhørende Assemblies of God i Tehran, fortalte under søndagens gudstjeneste, at iranske myndigheter hadde krevd å få en liste med navn og identitetsnummer på menighetens medlemmer. Dette innebærer en særdeles stor risiko for samtlige av dem. Menighetens ledelse ba medlemmene om selv å avgjøre om de skal gjøre dette frivillig.           

Pinsemenigheten holder to gudstjenester på søndagene, begge på farsi. Det er den eneste menigheten i Tehran som holder sine gudstjenester på farsi, etter at iranske myndigheter bestemte at det skulle være forbudt. Årsaken til dette forbudet er at iranske myndigheter er livredd den sterke vekkelsen som pågår i landet, og vil ikke at de kristne menighetene skal nå nye mennesker med evangeliet. Ved å nekte de kristne menighetene å bruke landets språk i gudstjenestene mener de at de kan holde vekkelsen nede.

Pinsemenighet saster på de over 50

De fleste som snakker om fremtidsrettet menighetsarbeid setter barne- og ungdomsarbeidet i første rekke. Få om noen snakker om menigheter, som skal nå den store eldrebølgen som vi nå begynner å begynner å ane konturene av.

Pinsevenner i McKinney, en forstad til Dallas i Texas er en av de få som gjør det - og gjør noe med det! Heritage Church - en menighet innen Assemblies of God - er en menighet som består av 'seniorer over 50'. Menigheten ble plantet av pastor Len McLaughlin (59) for tre år siden, har ikke noen ungdomsgruppe og heller ikke noe barnearbeid. Men den har allerede rukket få over 100 medlemmer.

Menigheten har Salme 92,15 som sitt motto:

"Ennå i høy alder skal de bære frukt. De skal være krafige og frodige".

Assemblies of God vokser hurtigere enn befolkningstilveksten i USA

Assemblies of God, en av de største amerikanske pinseretningene, vokser hurtigere enn den amerikanske befolkningen!

Assemblies of God rapporterte nylig at antall møtebesøkende økte med fire prosent i 2010, som er flere ganger høyere enn den amerikanske befolkningstilveksten som er på omtrent en prosent årlig. Kirkesamfunnet har nå passert tre millioner medlemmer, og teller nå 3,030,944. Dette er den største prosentvise økning siden 1983.

Når det gjelder de offisielle medlemstallene rapporteres det om en økning på 2,5 prosent. Det er også en økning i antall gudstjenestedeltagere og et økende antall som lar seg døpe. Bare når det gjelder oppslutning om kveldsmøtene ser man en nedgang.

Mer enn 38 prosent av medlemmene har annen etnisk bakgrunn enn amerikansk. Andelen russisktalende øker og det samme gjør den spansktalende, med henholdsvis 113,7 prosent og 9,4 prosent.

Assemblies of God ble startet i 1914 som et av de tidlige pinsesamfunnene, og på grunn av sin utstrakte misjonsvirksomhet ble kirkesamfunnet tidlig verdensomspennende.

Film om iransk pinsepastor som ble martyr for sin tro på Jesus

19. januar 1994 forsvinner pastor Haik Hovsepian fra gatene i Teheran. Han er blitt kidnappet. 30. januar tar myndighetene kontakt med Haik's familie for å underrette dem om at Haik er funnet, drept med 26 dype knivhugg i brystet. Nå har hans sønner laget film om faren, og om situasjonen til de kristne i Iran. Denne skal jeg skaffe meg!

15 år etter at Haik Hovsepian ble martyr for sin tro på Jesus, er han ikke bare dypt savnet i sin egen familie, men fortsatt svært verdsatt blant kristne som bor i Iran, eller blant iranske kristne som har klart å komme seg ut av landet. De snakker om ham med kjærlighet i sine stemmer. Familien til Haik kom til USA i år 2000 og driver nå en egen tjeneste for å nå iranere med evangeliet om Jesus. Er det ikke flott! De arbeider også med å trene og disippelgjøre iranere til tjeneste for Jesus verden over.

I 1982 ble Haik Hovsepian hovedtilsynsmann for Assemblies of God i Iran, og ble senere representant for alle landets protestantiske kirker. Det sier noe om hvor godt likt han var blant alle kristne.

Haik var en trofast ektemann, gift med Takoosh, og far til fire barn. Han var en tydelig og frittalende apologet, evangelist og en gudbenådet musiker. Det finnes en cd-plate med innspillinger av hans usedvanlig vakre musikk. Familien Hovsepian måtte gå gjennom mange prøvelser i Iran for sin tro. Men de var trofaste alle sammen, og holdt ut i lidelsene. Haik arbeidet hardt for fengslede kristne, og klarte å få satt fri pastor Mehdi Dibaj, bare dager før han skulle henrettes. Da hadde Mehdi Dibaj sittet fengslet i 10 år.

Jeg har gjennom årenes løp hadde god kontakt med mange iranske kristne som er kommet ut av Iran. La oss huske å be for de som fremdeles befinner seg i Iran, og deres svært vanskelige livssituasjon.

De som ønsker mer informasjon om Haik Hovsepian og familiens tjeneste kan sjekke ut følgende webside:

http://www.hovsepian.com/about_us.htm

Her finnes informasjon om filmen, og her kan du også lytte til Haik's musikk:

http://www.acryfromiran.com/index-main.htm