Hurra for pinsebevegelsen, Normisjon og OKS

 Hvilket eksempel på kristen nestekjærlighet og kristen enhet! Åtte lokale pinsemenigheter og Oslo Kristne Senter samt en Facebook aksjon samklet inn 110.000 kroner til diakonalt arbeid i kriserammede Gjerdrum kommune. Fra før av har Normisjon i bygda stilt bygdas bedehus til disposisjon for kommunen, slik at de kunne få barnehagen i gang ijen og bevilget 11.000 kroner.

Jeg blir så rørt av slik omsorg. Dette er kristen tro i praksis. Enhet over samfunnsgrensene.

Her er pinseledere sammen med ordfører i bygda og representanter fra kirken og Normisjon. (Foto: Pinsebevegelsen)

Galskap!

Her om dagen fikk jeg del i en video fra en amerikansk pastor og ihuga Trumptilhenger. Innholdet er så skremmende, at det er vanskellg å ta inn over seg. Denne pastoren kommer med oppfordringer til sine lyttere om å skaffe seg kriselagre av mat og medisiner for 30 dager - og nok ammunisjon! Årsaken: Ad veier han ikke kunne røpe, annet enn at det var etterretningskilder, ville Trump utlyse unntakstilstand i USA og Trump-tilhengerne måtte være rede til å forsvare seg - med våpen. Hva er dette? Galskap og en kristen tro som har sporet fullstendig av. Dette er et annet evangelium enn det Jesus forkynte.

Og denne videoen videreformidler norske kristne ukritisk!

I forbindelse med Trump-tilhengernes storming av Kongressen ble det satt opp galger i den hensikt å henge visepresident Mike Pence og speaker for Representantenes hus, Nancy Pelosi. Heldigvis kom de seg i trygghet begge to. At angrepet var voldelig, ser vi jo resultatet av i antall drepte og skadede.

Nå truer høyreekstremister og Trump-tilhengere å angripe alle delstatsforaamlingene i løpet av dagene før og etter at Joe Biden er innsatt som USAs president, 

Etter å ha hørt Donald Trumps tale til de fremmøtte noen timer før stormingen av Kongressen er det ingen somn helst tvil om at han oppildet fanskaren til å gå mot Capitol Hill. Han sa at han tl og med skulle gå foran dem og lede ann i marsjen. Hvor ble han av? Commander in Chief dro tilbake til bunkersen sin. 

Og denne mannen ble foreslått til Nobels fredspris - to ganger. 

La oss be for USA.

Ikke en tid for å sove

Det er noen ord fra Romerbrevet som taler inn i den tiden vi lever i: "Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro. Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning." (Rom 13,11-12)

Når Paulus skriver dette gjør han det til en forsamling som er nylig grunnlagt. Den befinner seg på barnestadiet. Det romerske samfunnet og sivilisasjon var i en sørgelig forfatning. Det var forfallstider. Imperiet var i ferd med å brytes opp. I tidligere historie hadde Det romerske imperiet en relativ høy standard for lov og orden, av politisk integritet, av moralsk oppførsel, og sivil lydighet. Men nå hadde dekandens-, lovløshetens-, frihetsberøvelsens- grådighetens- og ambisjonens såkorn begynt å slå rot og synden i samfunnet var kommet for dagen i all sin grelle gru.

Edward Gibbon, den berømte historikeren som skrev klassikeren: 'The Decline and Fall of the Roman Empire'kom med den berømte uttalelsen at Romerrikets fall kom ikke på grunn av ytre motstand, men på grunn av korrupsjon og forfall innenfra. 

Det var et samfunn som dette - ikke ulikt vår egen tid - som den kristne forsamlingen i Rom levde i og hadde fått sin spede begynnelse. De kristne i Rom levde i en tid av sosial-, politisk-, økonomisk, og moralsk krise. 

Det var til denne forsamlingen apostelen skrev at den måtte holde seg våken. Dette var definitivt ikke en tid for å sove, verken den gang eller nå. 

Jesus selv sier det slik, i Mark 13,33:

"Vær på vakt, hold dere våkne! For dere vet ikke når tiden er inne." 

Denne 'vekkelsen' er for øvrig et tema Paulus berører i flere av sine brev:

"Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde og Kristus skal lyse for deg. Pass derfor nøye på hvotdan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje." (Ef 5,14-17)

"Men om tider og tidspunk trenger vi ikke skrive til dere, søsken. For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: Fred og ingen fare, da kommer plutselig undergangen over dem, brått som riene over en kvinne som skal føde. Og han skal ikke slippe unna. Men dere, søsken, er ikke i mørket, så dagen skulle komme uventet på dere som en tyv. For dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. Så la oss ikke sove som de andre, men våre våkne og edru." (1.Tess 5,1-6)

Min djupeste lengsel

Jeg ble minnet om ordene fra Filipperbrevet i dag, apostelen Paulus' sterke vitnesbyrd: 'Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning.' (Fil 1,21)  Av og til må bibeloversetterne legge til ord for å få en god oversettelse fra gresk til norsk, som her. I mitt greske Nytestamente står det uten disse tilføyelsene: 'For meg å leve Kristus og å dø vinning.' Det er et sterkt utsagn og vitnesbyrd. Å leve - Kristus. Å dø - vinning.

Det er min bønn at jeg kan si det samme.

Ikke noe annet enn Kristus.

Jeg er ikke der, men dette er min djupeste lengsel. 

Og Gud satte i menigheten - lærere, del 4

Tiden før Jesu gjenkomst skal blant annet være preget av at mange ikke tåler den sunne lære:

"For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt, for de vil ha det sim klør i øret. De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter." (2,Tim 4,3-4)

Jesus advarte mot falske profeter. Paulus mot falske lærere. 'Den sunne lære' er bare et annet ord for den apostoliske undervisningen. Det er mange stemmer, men den som skal fungere i en lærertjeneste i menigheten, kan ikke følge vær og vind. Han må finne seg å være tro mot den apostoliske læren. Da vil man av og til måtte gå motstrøms, bli motsagt, bli latterliggjort, ikke tatt seriøst, erklært umoderne og utgått på dato - men man vil være tro mot Gud. 

Ii dag er valget uendelig stort. Vi er bare et tastetrykk unna bibelundervisning på nett. Eller det er kristent TV.  Men ikke alt som utgir seg for å være kristen tro, er det. Stemmer ikke det som vi lytter til med den overleverte apostoliske troen, hjelper det lite om det vi lytter til er veltalende og tidsaktuelt. Tiden er ingen prøvestein og test på om vi har med kristen tro i følge apostlene å gjøre. Det kan være så tidsriktig som bare det, uten å være originalbudskapet. Det handler ikke om hva vi 'føler er rett', men hva som er sann, apostolisk tro. 

Derfor er det Paulus formaner sin unge medarbeider Timoteus om følgende:

"Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning..." (2.Tim 4,2)

Vår tid trenger Berøa-troende!

"Jødene der (i Berøa) hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og GRANSKET SKRIFTENE DAGLIG FOR Å SE OM ALT STEMTE." (Apg 17,11)

Vi trenger alle å granske Skrften for å sjekke om det som sies er i samsvar med Guds ord. Det kan aldri bli feil.

Så vil jeg gi deg et godt råd:. SPRIS HJEMME!

Med det mener jeg: i all hovedsak lytt til bibelundervisning i din lokale hjemmemenighet! så kan du av og til gå på et seminar eller deeltai en konferanse og spise festmat, men den daglige og hverdagslige kosten med de vitaminene du trenger, får du best tak i i den forsamlingen du tilhører.  

En vanhellig allianse

Se nøye på de to bildene. De er begge bilder av Wartburg-slottet i Tyskland. Dette var stedet der Martin Luther oversatte den tyske Bibelen. Dette slottet representerte mange gode ting som skjedde under reformasjonen. I løpet av 1930-tallet var dette et hellig sted for det protestantiske Tyskland.

Imidlertid begynte konservative bibeltroende kristne under oppblomstringen av nazismen i løpet av 1930-tallet å tilpasse seg de nazistiske idealene. Ironisk nok som Dietrich Bonhoeffers dagbok ser ut til å representere, jo mer konservativ den kristne er, jo mer utsatt var de for å følge nazidealene.

Sjokkerende, etter 12. mars 1938, da tyskerne overtok Østerrike, var spenningen så stor fra protestantene i Tyskland at de i feiringen plasserte et gigantisk hakekors over korset på Martin Luthers slott. Senere innrømmet de alle: "Tydeligvis ble vi lurt." Men det er poenget. Etter 2. verdenskrig stupte Vest-Europa inn i ateisme og agnostisisme i en alarmerende hastighet.

Hvorfor?

Jeg kan ikke unngå å lure på at hvis den vanlige mannen i Europa så opp og så at de mest konservative, bibeltroende kristne falt for denne typen søppel, så var det egentlig noe med all dette "kristendommens" likevel.. Jesus advarte oss og ba oss om å vokte oss for “Herodes surdeig” av en grunn.

Når jeg tar det med i vår nåværende situasjon tror jeg at flere mennesker har misforstått mine nylige advarsler om bibeltroende kristne som blir viklet inn i "trumpismen". I den nåværende politiske dikotomien utpeker noen meg som Biden-tilhenger. La meg være tydelig, jeg er like redd for rotet som kommer fra venstresiden.

Min advarsel til kirken i dag er ut fra et historisk perspektiv. Historisk sett når bibeltroende kristne setter sin lit til sekulær politikk, endter det vanligvis med å ødelegge både kirken og verden.

Derfor stiller jeg dette spørsmålet i lys av historien. Hva vil effekten være på den sekulære verdenen i denne generasjonen da de nå har observert kristne fra både venstre og høyre finne solidaritet i dette rotet som kalles "amerikansk politikk?"

Stopp et øyeblikk, og i lys av vår nåværende politiske situasjon, vær så snill å vurdere apostelen Paulus advarsel til kirken. Les det helt til slutt, for det kommer med et stort løfte for de som følger advarselen!

2 Kor 6:14-18:

"Gå ikke under fremmed åk sammen med slike som ikke tror! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva har lyset til felles med mørket? Hvordan kan Kristus og Beliar bli samstemt? Hva har en troende felles med en vantro? Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes? Vi er jo den levende Guds tempel, slik Gud har sagt: Jeg vil bo og vandre midt iblant dem, jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Derfor sier Herren: Dra bort fra dem og skill dere fra dem. Rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere, jeg vil være deres far, og dere skal være mine sønner og mine døtre, sier Herren, den Allmektige."

- Dean Taylor, president for Sattler College

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Spennende bibelstudier på zoom med amerikansk borgerrettighetsforkjemper

Har du lyst til å være med på spennende bibelstudier? 91 årige John M. Perkins (bildet), amerikansk borgerrettighetsforkjemper, forkynner, filosof og forfatter leder bibelstudier over zoom. Perkins, som har arbeidet mye med rasisme, fordommer og forsoning har 16 æresdoktorgrader og er en vel ansett stemme i mange sammenhenger.

Du finner flere opplysninger her:

jvmpf.org/drperkinsbiblestudy.

Har mottatt flere drapstrusler

Torsdag 7. januar offentliggjore jeg en beklagelse fra Jeremiah Johnson (bildet) som hadde profetert at Donald Trump ville vinne det amerikanske presidentvalget og få en ny periode. Jeremiah Johnson tok grundig feil, som mange andre 'profeter', men har vært ydmyk nok til å innrømme og beklage. Det står det respekt av. Reaksjonene uteble ikke. Her er hans egen sjokkerende opplevelse, i min oversettelse: 

"I løpet av de siste 72 timene har jeg mottatt flere drapstrusler og tusenvis av tusenvis av e-poster fra kristne som sier de styggeste og mest vulgære tingene jeg noensinne har hørt overfor min familie og tjeneste. Jeg har blitt merket som en feig, utgått på dato, en forræder av Den hellige ånd, og blitt omtalt minst 500 ganger. Vi har mistet støtteepartnere hver time.

Etter å ha omvendt meg offentlig 7. januar, forventet jeg fullt ut å bli kalt en falsk profet osv. I noen kretser, men jeg kunne aldri i min villeste fantasi ha drømt iom at så mye satanisk angrep og hekseri ville komme fra karismatiske / profetiske mennesker. Jeg har stusset over spenningen av fortsatte konspirasjonsteorier som blir sendt hvert minutt vår vei og det rene hatet blir frigjort.

Til min store hjertesorg er jeg overbevist om at deler av den profetiske / karismatiske bevegelsen er langt SYKERE enn jeg noen gang kunne ha drømt om. Jeg skjønte aldri helt og fullt hvor absolutt utløste og ballistiske tusenvis og tusen hellige handler om Donald Trump. Det er skremmende! Det er fullt av avgudsdyrkelse!

Hvis jeg hjalp til med å støtte denne idealogien om ham, vil jeg trenge å omvende meg igjen og vekke enda mer helvete.

På et personlig plan er jeg mer enn lettet over at president Trump bare hadde en oppgave for en sesong og aldri et mandat. Vekkelse er aldri avhengig av hvem som sitter i Det hvite hus, men snarere hvem som sitter på tronen i himmelen. Jeg vil fortsette å forkynne korset og oppstandelsens kraft. Jeg vil fortsette å hjelpe til med å forberede bruden til å møte vår brudgom.

Når vi går inn i 2021, forvent av meg at jeg vil være mer forpliktet på evangeliet og gjøre disipler enn noen gang før. Ved Guds nåde vil jeg vandre i større grad av ydmykhet og omvendelse enn noen gang før. Jeg vil lære av mine feil og alltid søke korrigering fra gudfryktige ledere.

Nå skal jeg lese Bergprekenen.

Og Gud satte i menigheten - lærere, del 3

Selv om Det nye tetsamente sier at både menighetens eldste (presbyteros) og tilsynsmenn - biskoper - (episkopos) skal være  'dyktig til å lære andre' (1.Tim 3,4) og 5,17: de eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbel æe verd, særlig de som arbeider i tale og lære', er det å være lærer et eget embete i Kristi kropp: ' Det ser vi blant annet i Ef 4,11, hvor de femfoldige tjenestegavene omtales: 'Han (altså Kristus) er det som ga noen til ... lærere.'

Urkirken 'holdt urokkelig fast ved ... apostlenes lære...' (Apg 2,42). Apostlenes lære er deres undervisning om Jesu liv, lidelse, død, oppstandelse og himmelfart. Grunnlaeget for denne undervisningen finner vi beskrevet i evangeliene, Apostlenes gjerninger, brevene og Åpenbaringen, og en som skal være lærer i Kristi kropp må derfor lære og undervise i tråd med den apostoliske undervisningen. Sentrum for apostlenes lære er undervisningen om Guds rike og Jesu soningsdød på korset. Paulus viser oss hvordan dette trosgrunnlaget blir gitt videre, i det som mest sannsynlig er en tidlig kristen trosbekjennelse:

"For jeg overga dere blant de første ting som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dag erter Skriftene...' (1.Kor 15,3-4)

Vi merker oss at dette var noe Paulus selv var blitt undervist om da han selv kom til troen, og som han nå gir videre til den kristne forsamlingen i Korint. Apostlenes lære er ikke noe vagt og ubestemmelig, men noe veldig konkret. Vi ser dette tydelig i brevet til Judas, som må stå vakt om Aostlenes lære i en tid hvor det såes tvil om den:

'Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den tro som en gang for alle er blitt ovegitt til dere...' (v.3)

Troen i bestemt form - er blitt overgitt eller overlevert. Det er en kontinuiet, en ubrutt linje. Den apostoliske troen endres ikke. Den er fastsatt en gang for alle. Alt som bryter med den apostoliske troen er heresi - vranglære - et annet evangelium. En tro som formidles som har med Jesu død, men hvor man fornekter Jesu oppstandelse, er ingen kristen tro. Apostlene bar nemlig frem vitnesbyrdet om Jesu død og oppstandelse over alt hvor de kom.

La meg gi deg et eksempel på dette fra Apostlenes gjerninger. Paulus befinner seg på Areopagos. Der kommer han i et ordskifte med noen epikureiske og stoiske filosofer, som anklager Paulus for å 'forkynne utenlandske guddommer'. Hvordan kunne disse samtidens filosofer trekke den slutningen? Historikeren Lukas gir oss svaret: '... det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen.' (Apg 17,18) Dessverre kommer ikke kommentaren til Lukas så godt frem i våre norske bibeloversettelser, men på gresk kommer dette godt frem. Der står det: '... Det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og Anastasia'. De trodde med andre ord at Paulus snakket om to personer, men 'anastasia' betyr 'oppstandelse' på gresk. Så tett sammevevd var altså apostlenes undervisning om Jesus og oppstandelsen, at de som hørte på dem trodde de snakket om to 'utenlandske guddommer'. 

En annen tidlig kristen trosbekjennelse finner vi beskrevet i 1.Tim 3,16:

"Og det må alle bekjenne - stort er gudsfryktens mysterium: Gud åpenbart i  kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet."

Ser ser vi igjen den apostoliske læren i kondensert form.

fortsettes 

Alternativet til 'trumpismen' er Evangeliet om Guds rike

Det er med djup sorg og fortvilelse jeg ser hvor splittende Donald Trump og 'trumpismen' også er blant norske kristne. Det er en hardhet, uforsonlighet. mistanke og en ordbruk som står i skarp motsetning til Kristi sinnelag. Hva er så Guds alternativ til 'trumpismen'? Som med alle andre 'ismer' så er svaret som det alltid har vært: Evangeliet om Guds rike! Som Jesus og apostlene forkynte. Apostlene husket Jesu ord til den romerske okkupasjonsmaktens representant:

"Mitt er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli overgitt til judeerne. Men nå er mitt rike ikke av denne verden." (Joh 18,36)

Det ordet burde vi alle stanse opp for disse dagene - lenge. Guds rike representerer andre verdier, andre normer, andre regler en 'trumpismen' og alle andre 'ismer' og verdener. Disiplene kjempet ikke for et politisk system, men for Guds rike. De la ned sine liv for dette Riket og endte opp som martyrer. 

India-misjonæren og mottakeren av Gandhi's fredspris, Stanley Eli Jones (bildet) skrev i sin tid boken: 'The Unshakable Kingdom and the Unchanging Person' - 'Riket som ikke kan rystes og den uforanderliige person' og gjorde et djupt og vedvarende inntrykk på meg når jeg leste den i 1980. Jeg fikk den av en nær venn av meg. Stanley Jones hadde tatt inn over seg det som er selve grunntemaet i Jesu undervisning, nemlig Evangeliet om Guds rike. For Stanley Jones - som for apostlene - dreide ikke de kristne tro seg om å endre lover, kjempe for polytiske kandidater, sørge for at Cæsar fikk en ny periode, men om Guds rike. De forkynte, underviste, utøvde barmhjertighet, ga de suktne og spise og levde sine liv i fellesskap med verden - et fellesskap som besto av mennesker som var atskilt fra verden. 

Hatet, uforsonigheten og mistankene om hvor vi står politisk har ført til at også norske kristne snur ryggen til hverandre. Det er et for og et mot Donald Trump. Man gyver løs på hverandre, i sosiale medier og viser en hardhet som er kristen tro fremmed. Trumpismen er blitt et annet evangelium. Vi må vokte oss vel for dette, besinne oss mens det ennå er dag og be om forsoning og omvendelse. 

De første kristne med sitt budskap om Guds rike snudde verden opp ned og så tusenvis på tusenvis av mennesker komme til tro. Vi kan komme dit hen at vi - med vår uforsonlighet og forkynnelse av politikk kan få tusener på tusener til å vende seg bort fra kristen tro.

Og Gud satte i menigheten - lærere, del 2

Det greske ordet for lærerembetet som er brukt i Det nye testamente er 'didaskolos', som bokstavelig talt betyr, en som underviser, en lærer. Men i vår norske oversettelse av Det nye testamente oversettes 'didaskolos' med 'mester'. Det er åpebare grunner for dette, som har å gjøre med datidens forståelse av forholdet lærer/elev, men som vi i våre dager ikke uten videre forstår. Det er lett å assosiere ordet 'mester' med 'herre', i en norsk kontekst. Men det er et annet ord som brukes på gresk for 'herre', og det er ordet 'kyrios'. Ordet 'mester' er det greske ordet 'didaskolos' som betyr 'lærer', motsvarer ordet 'mathetes' som betyr 'en som lærer', 'elev, 'disippel'. Når ordet brukes i forbindelse med tiltale av Jesus, uttrykker dette ordet en repektfull betegnelse - mester -, slik det også ble brukt om de jødiske skriftlærde. Et eksempel på hvordan ordet 'didaskolos' oversettes direkte med 'lærer' er Joh 3,10, hvor Jesus møter den skriftlærde Nikodemus, og sier: 'Du er Israels lærer, og vet ikke dette?'

På norsk har ordet 'mester' også en annen betydning enn i forståelsen 'herre'. Vi har for eksempel ordet 'byggmester'. En byggmester har ofte lærlinger, altså disipler! Lærlingen går i lære hos sin mester. Slik fungerte undervisningssystemet på Jesu tid. Eleven søkte en mester, og gikk i lære hos ham. Apostelen Paulus, gikk for eksempel i lære hos Gamaliel, en av datidens store mestere. Paulus, som den gang het Saulus eller Shaul, var en lærling av Gamaliel. 

Denne Gamaliel nevnes to ganger i Apostlenes gjerninger. Han var barnebarn av den da så berømte rabbineren Hillen den eldre, og et prominent medlem av Sanhedrin, jødenes høyeste domsstol. Han neves i Apg 5,35-39 og i 22,3, sistnevnte never Paulus at han har vært hans elev.

Så det nytestamentlige undervisningsmønsteret handler om forholdet lærer-lærling, og det er dette forholdet Jesus ber oss videreføre i Misjonsbefalingen. En læring trenger en mester, og mesteren trenger lærlinger.

I følge 1.Kor 12,28 står lærerembetet i den kristne forsamlingen i tredje rekkefølge, etter apostelembetet og profetembetet. Dette viser oss lærerembetets sentrale og viktige plass i Kristi kropp:

"Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere..."

Leser vi evangeliene nøye vil vi merke oss at Jesus gjør to ting: Han forkynner og Han underviser. Det er forskjell på de to tingene, selv om de av og til overlapper hverandre. Det å forkynne og det å undervise har to helt grunnleggede oppgaver å fylle. På gresk, som Det nye testamente er skrevet på, brukes det to forskjellige ord: 'kerysso' og 'didasko'. Det første ordet betyr: 'proklamere', 'forkynne', 'rope ut'. Det handlerom det åpne rom, offentligheten, nå ut til almenheten med De gode nyhetene. Det andre greske ordet oversetes med 'undervise', 'lære'. Dette handler om å undervise de som allerede er nådd med evangeliet - disippelgjøre dem. Dette er den innadrettede tjenesten. 

Et eksempel på anvendelsen av disse to ordene finner vi blanr annet i Matt 4,23:

"Jesus gikk omkring i hele Galilea, og lærte (underviste) i synagogene deres, og forkynte (proklamerte) evangeliet om Riket."

fortsettes 

Et annerledes USA

USA er noe langt mer enn Donald Trump, eller for den saks skyld Joe Biden. USA er mer enn hvite evangelikale kristne som lefler med høyreekstremismen. USA er mer enn djup splittelse på grunn av politisk ståsted, hvor kristne ikke lenger snakker sammen men er full av avsky overfor hverandre. 

USA er for eksempel fargerike, flerkulturelle kirker fulle av liv, kjennemerket av kjærlighet og forsoning. USA er for eksempel nymonastiske kommuniteter, som frivillig har valgt å bosette seg og arbeide blant de marginaliseerte og fattige i storbyene. Der hvor den hvite middelklassen flytter ut, flytter disse kristne inn for å utgjøre en forskjell i praktisk hverdagsliv. USA er svart blues, kunstnere, forfattere, dansere i verdensklasse, som har hatt og har stort betydning over alt i verden. USA har vært og er fremdeles verdens største sendenasjon for misjonærer. Amerikanske misjonærer har nådd unådde folkeslag, og har tjent Herren på de mest ugjestmilde og avsidesliggende områder av verden. USA er hardtarbeidende mennoniter som sår og dyrker jorden, og skaffer folk mat, og som lever enkle liv. 

Og mye, mye mer.

USA har vært og er en velsignelse for så mange. 

Men USA er såret, og trenger lindring, helbredelse og forsoning. Veien dit er nok lang. Først må det til erkjennelse av hardhet, stolthet og stridende kristne som har stått imot hverandre må ydmyke seg og bli forsonet. Bare Gud kan gjøre dette. Vi kan stå sammen med amerikanske forbedere og be for USA, væte våre bønner med tårer, så det harde jordsmonnet mjukner opp. Vi må be Gud gi oss tårenes gave når vi ber for det djupt splittede USA. Det er ingen grunn for å hovere. Norge har sine synder.

En stor test i tiden fremover er om de som har bedt for Donald Trump nå vil be med like stor intensitet for Joe Biden? For det er nemlig amerikanske kristnes kall, som det er for norske kristne å be for Erna Solberg. Vårt kall er fremdeles å velsigne og være salt og lys. 

Og Gud satte i menigheten - lærere, del 1

De siste tiårene har det vætt et stort fokus på to av de fem tjenestegavene som omtales i Efeserbrevets fjerde kapittel, nemlig apostel- og profettjenesten. Det har vært naturlig, siden Gud gjenreiser tjenestegavene i vår tid 'for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi kropp' (Ef 4,12). Det har også vært litt snakk om evangelist- og hyrdefunksjonen, men få om noen snakker om lærerembetet. Det er litt underlig, for allerede i misjonsbefalingen sier Jesus: '... og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.' (Matt 28,20)

Lærerembeteet hadde en helt naturlig plass i urkirken: 'I menigheten i Antiokia var det noen profeter og lærere...' (Apg 13,1)

En av lærerne i urkirken var Apollos fra Aleksandria. Hans kall var å reise i apostlenes fotspor, for å vanne der dee hadde planter. Vi leser om dette i 1.Korinterbrev, hvor apostelen Paulus skriver: 'Jeg plantet, Apollos vannet, men Gir gir vekst.' (1.Kor 3,6)                                                                                    

 Apollos var født i Aleksandria. Vi finner denne beskrivelsen av ham i Apg 18,24-26: 'Det var en jøde der ved navn Apollos, født i Aleksandria, som kom til Efesos. Han var en veltalende mann, og han var sterk i Skriftene. Han var opplært i Herrens vei. Og da han var brennende i ånden talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp. Han begynte å tale frimodig i synagogen.'

Om Apollos er selve prtotypen på læreren i urkirken, merker vi oss noen karaktertrekk ved ham:

1. Han var veltalende.

2. Han var sterk i Skriftene.

3. Han hadde selv blitt undervist

4. Han var brennende i ånden.

5. Han var grundig

At Apollos selv hadde blitt undervist før han selv begynte å ubdervise er helt i tråd med datidens læremodell. Jesus talte om dette, blant annet i Luk 6,40: 'En disippel er ikke over sin mester, men enhver so,m er full-lært, blir som sin mester. Datidens læremodell var et forhold mellom en mester (lærer) og hans elev, eller elev, eller kanskje enda bedre forstått som 'lærling'. En lærling på Jesu tid gikk i lære, ikke bare i teoretiske fag, men lærlingene praktiseerte der mesteren lærte fra seg og ble så som sin mester, som igjen fikk lærlinger som igjen underviste andre. 

En annen forutsetning for den nytestamentlige lærertjenesten er at vedkommende må være 'sterk i Skriftene'. Med det menes at man er vel bevandret i Guds ord, kjenner Ordet godt, vet hva som står der og kan redegjøre for det. 'Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For dere vet at vi skal få desto strengere dom.' (Jak 3,1) Hvorfor er det slik? Fordi en lærer er betrodd mye, og kreves derfor til ansvar. Fordi han kjenner Skriften er han også forpliktet til å lære i samsvar med Skriften. 

Når apostelen Paulus instruerer sin medarbeider Timoteus hvordan en menighet skal ordnes, og han snakker om tilsynsemetet i en menighet, er det en rekke forutsetninger som må ligge til grunn for at noen skal få den tjenesten. Blant annet dette: 'Han må ikke være en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst og falle under djevelens dom.' (1.Tim 3,6)

For noen år siden møtte jeg en gjeng ivrige ungdommer. Noen av det som karakteriserte dem var at de var ivrige studenter av Guds ord. Lyset hadde gått opp for dem og de 'kunne alt'. Det de manglet var både skjønnsomhet, ydmykhet og erfaring. De hholdt på å ødelegge en hel menighet. Så annerledes med Apollos, var at selv om han var ivrig og kjente Skriften godt, var han lærevillig. Lukas forteller oss at Apollos kjente bare til Johannes-dåpen. Et kristent ektepar, Priskilla og Akvilas, tar seg av ham: 'Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, ba de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham.' (Apg 18,26)

Det gjelder ikke bare å ha kunnskap - for kunnskapen oppblåser. Man må ha kjennskap også. Man må KJENNE den Herre Jesus. Da kommer ydmykheten helt naturlig. En lærling er nemlig ikke større enn sin mester.

fortsettes

Tidslinje for apostelen Paulus

År 6: Født som romersk borger av jødiske foreldre i Tarsus (i den østlige delen av dagens Tyrkia.

År 20-30: Torah-studier i Jjerusalem med Gamaliel som lærer, blir fariseer.

År 30-33: Forfølger etterfølgerne av Jesus fra Nasaret i Jerusalem og Judea.

År 33-36: Omvendt til Kristus på vei til Damaskus; tilbringer tre år i Arabia, returnerer til Damaskus for å forkynne evangeliet om Guds rike.

År 36: Flykter fra Damaskus på grunn av forfølgelse; besøker Jerusalem og møter apostlene.

År 36-44: Forkynner i Tarsus og omkringliggende regioner.

År 44-46: Inviteret av Barnabas til å undervise i Antiokia

År 46: Sammen med Bbarnnabas besøker Paulus Jerusalem og har med seg en offergave til de fattige der som er berørt av en hungersnød.

År 47-48:. Første misjonsreise, sammen med Barnabas til Kypros og Galatia.

År 49: Apostelmøtet i Jerusalem. Vender så tilbake til Antiokia. 

År 49-52: Andre misjonsreise, sammen me Silas, gjennom Lille-Asia og Hellas, slår seg ned i Korint og skriver brevene til menigheten i Tessaloniki. 

År 52: Kort besøk i Jerusalem og Antiokia, påbegynner sin tredje misjonsreise.

År 52-55: Oppholder seg i Efesos, skriver brevene til de kristne forssamlingene i Galatia og Korint.

År 55-57: Reiser gjennom Hellas og muligens Illyria (det moderne Jugoslavia), skriver Romerbrevet.

År 57-59: Vender tilbake til Jerusalem, blir arrestert i Cæsarea.

År 59-60: Står frem for Festus og appellerer sin sak til Cæsar, reiser til Rom.

År 60-62: Sitter i husarrest i Rom, skriver Filipperbrevet, Efeserbrevet, Kolosserbrevet og brevet til Filemon.

År 62-64: Løslates, reiser til Spania? Skriver brevene til Timoteus og til Titus.

År 64: Vender tilbake til Rom; ender som martyr.

Alle årstall er omtrentlige. 

Oversatt fra: Today in Christian History.

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen.

Kristus - en keltisk morgenmeditasjon

Kristus, kom til meg; Kristus, vær hos meg;

Kristus, gå foran meg; Kristus under meg.

Kristus i mørke, Kristus i lys.

Kristus denne dagen i og rundt meg.

Kristus med ditt lys opplyse og veilede meg.

Kristus i din frelsende kraft forløse meg.

- Affirming his presence, by Rev David Adam

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Amerikansk profet erkjenner at han tok feil om Donald Trump og beklager

En av USAs mest velkjente profetiske røster, Jeremiah Johnson som er en av flere profeter som har profetert at Donald Trump skulle vinne valget og bli president for en ny fireårsperiode, kommer nå med en offentlig beklagelse for å ha fremført ord på Guds vegne som åpenbart var feil. Det krever mot og integritet for å gjøre noe slikt. Her er brevet, datert 7. januar 2021, i min oversettelse:

Jeg har sendt dette brevet til eldre, respekterte nasjonale ledere i Kkristi kropp som nå har gitt sin tillatelse til å offentliggjøre det offentlig. Jeg er for tiden i en relasjon med lokale eldste der jeg bor som jeg setter stor pris på og mener er avgjørende for ansvarlighet i mitt liv, ekteskap og tjeneste. Vi har hatt en dialog, bedt, og jeg fortsetter å motta instruksjonene og korrigeringene deres. Jeg har lært noen veldig harde og verdifulle leksjoner gjennom denne prosessen, og jeg har tenkt å være så gjennomsiktig som mulig i de følgende kommentarene. Den profetiske tjenesten er ganske enkelt en av gavene som Gud har gitt kroppen sin, og vi bør alltid være aktivt på jakt etter forhold og ansvarlighet, først på lokalt nivå og deretter nasjonalt hvis det er dit Guds kall fører oss.

Målet mitt i denne offentlige unnskyldningen er todelt. Først vil jeg omvende meg for å ha profetert unøyaktig at Donald Trump ville vinne en andre periode som USAs president. Jeg nekter å skylde på de hellige og si: "Det skjedde ikke fordi de ikke ba nok." Jeg vil heller ikke forkynne: "Donald Trump vant faktisk, så jeg hadde rett, men nå er det stjålet fra ham." Jeg tror den første uttalelsen søker å lindre den profetiske sendebudet fra ansvaret for det han profeterte, og den andre uttalelsen er fylt med potensiell stolthet og uvillighet til å ydmyke seg og innrømme at han tok feil.

Jeg vil erkjenne: "Jeg tok feil, jeg er veldig lei meg, og jeg ber om tilgivelse." Jeg vil spesifikt be om unnskyldning for alle troende som jeg nå har forårsaket potensiell tvil om Guds røst og hans evne til å tale til sitt folk. Som menneske savnet jeg det Gud sa; men vær trygg på at Gud selv IKKE er en løgner, og hans skrevne ord bør alltid være grunnlaget og kilden til våre liv som kristne.

For det andre vil jeg forklare min profetiske prosess underveis, slik at alle som ønsker å vokse og lære av mine feil, kan ha fordelen av å gjøre det - spesielt andre profeter og profetiske mennesker. Som offentlig person erkjenner jeg at feilene mine ofte har offentlige konsekvenser, og jeg vil være så gjennomsiktig som mulig.'

Oversettelsen min er et utdrag av et lengre brev hvor Jeremiah Johnson mer detaljert forklarer seg.

Pinlig!

Det er ditekte pinlig å lese hvordan kristne Trump tilhengere i Norge fortsatt forsvarer narsissisten Donald Trump. Også etter Trumps magaplask i går. Hans bisarre oppførsel og manglende statsmannsskap er svært avslørende, men står i stil med den brautende oppførselen vi har vært vitne til fra Trumps side fra lenge før han ble president. I dag, noen timer etter at Trump-tilhengere stormet den amerikanske kongressen og fire personer ble drept, blant annet en svoren Trump-tilhenger, lanseres teorien om at angriperne slett ikke var Trump-tilhengere men forkledde Antifa-tilhengere. Ukritisk lanseres denne teorien og tilhengerne omfavner den begjærlig. Men hva annet kan de gjøre? Innrømme at de tok feil sitter like langt inne som han de har ansett å være den store helten og frelseren. Da er det trygt å fortsette med å leve på og rømme inn i en illusjon. 

Sentrale skikkelser i PDK og fra høyeste hold i partiet, har vært anførere i en heltedyrkelse av Trump, som nærmest mangler sidestykke. I månedsvis har deres Facebook-profiler vært overfylt av hyllninger til en amerikansk president, man skulle nesten tro at partiet var en norsk avdeling av Republikkanerne. Saker om norsk politikk har vært så sjeldne at når de er blitt publisert har det nesten vært oppsiktsvekkende.

Men det er også skremmende å lese kommentarene som enkelte av de norske Trumptilhengerne kommer med. Som Håkon R.Riksfjord som skriver noen dager før Trump-tilhengerne stormet Kongressen: 'Man arresterer ikke politiske motstandere, men kriminelle... Landsvikere og forrædere kan risikere den ytterste straff: Døden.'  Samme person kalte for noen timer siden visepresident Pence en forræder. 

Nå når det endelig er bekreftet at Joe Biden er USAs neste president faller profetiene om at han skulle få en ny periode sammen som et korthus. Jeg tror jeg venter forgjeves og tvil på om det kommer noen erkjennelser fra disse profetene om at de tok feil. Disse profetiene har diskreditert den profetiske gaven og skadet Kristi kropp.

Det er også en hatretorikk blant enkelte av disse kristne Trump-tilhengerne som er milevidt unna apostolisk kristen tro. Og blant de kristne Trump-tilhengerne i Norge finner du også klimaskeptikerne, vaksine-motstandeerne og konspirasjonsteoretikerne.

Gud kan forfremme oss

 'Alt har sin tid,' sier Forkynneren. Når vi vandrer med Herren går vi gjennom ulike prosesser, ulike faser og ulike sesonger. Vi kan befinne oss i en fase, for så å 'forfremmes'. Ta David, for eksempel, som gjetet får på Betlehemsmarkene, og som i neste sesong ble Israels konge. Eller Rut, som i en sesong arbeidet ute på markene, mens i neste fase var hun eier av de samme åkrene. I en fase satt Mordekai utenfor palasset, i neste var han innenfor palassets vegger. Vi tjener virkelig en Gud som endrer situasjoner, som innsetter konger og avsetter konger, som promoterer.

Vi trenger ikke bli værende der vi befinner oss i akkurat nå. Gud er overraskelsens Gud. Vår livssituasjon kan plutselig endres. Har vi med Gud å gjøre må vi være forberedt på det uventede. 

Trist, uendelig trist

Trist, uendelig trist, rystende, skammelig og skremmende. Det vi har vært vitne til i og utenfor Kongressbygningen i Washington DC, er noe vi vel knapt ville tro hadde vært mulig. Dette er et anslag mot demokratiet, og en særdeles trist avslutning av Trump-perioden. Slike scener som de vi har sett i kveld med storming av Kongressbygningen, hærverk og skudd avfyrt inne i bygningen til en lovlig valgt forsamling, har vi sett før. I diktaturer. 

Og president Trump har oppildnet til at folk tok til gatene, og han kom lovlig sent på banen om å be folk gå hjem. Når han endelig kom på banen var det for å repetere sine konspirasjonsteorier. Det var pinlig at det var Joe Biden som måtte på banen først. 

Voldshandlingene vi har sett i kveld og mobben er en vanære. Hvor vil dette ende? Vil presideten repekterere at han har tapt? Det er ingen ting som tyder på dette. Mye kan skje på to uker. 

I dag går mine tanker til alle mine amerikanske venner som sørger over det som skjer.

Trettendedagen

I morgentimene i dag viste gradestokken 17 kalde grader. Solen skinner og det er blålys. Landskapet har tatt på seg vinterlåpa. Harepus har danset måneskinnsvalsen. Det er tydelige spor i hagen. Det funkler i snøkrystaller.  Det er vakkert så det griner. Takket være en god venn så har vi ved i ovnen, som brer varme i huset. Selv om jeg ikke kan gå ut på grunn av kulda, gleder jeg meg stort over en ordentlig norsk vinter.

Men dagen i dag har mer å by på! 6.januar er en av kirkens eldste festdager. Den kalles Epifania - hvilket betyr: Åpenbaringen av Herrens herlighet. Dagen kalles også 'De hellige tre kongers dag' - om Vismennene fra Østerland som kom med gull, røkelse og myrra. Gaver verdige en konge. Trettendedagen, er et annet navn på den. Tretten dager har gått siden vi feiret Frelserens komme. Disse dagene har vi beveget oss fra det menneskelige og det guddommelige, mellom himmmel og jord. Julenattens store budsskap er jo dette: Gud er blitt menneske! På trettendedagen blir vi blendet av den guddommelige herligheten som stråler mot oss gjennom barnet i Betlehem. Derfor kulminerer julefeiringen i epifania.

Vismennene var kommet for å hylle Jesus, forteller Matteus oss. De bøyer seg i tilbedelse, og gir sine gaver.

Gaven er Giveren. Vi kan ikke få noe større enn Ham selv.

Men dette er dagen da vi kan bringe Jesus våre gaver.

Den største gaven Han kan få er våre liv.

Vi gir livene våre tilbake til Ham.

Om å kjøpe den lagelige tid, del 4

Hukommelse er noen forunderlige greier. Uten hukommelse ville jeg ikke hatt noen identitet. Men som tiden går, kan hukommelen vår fordreies, og vi erindrer tinge annerledes enn det det opprinnelig var. Dessuten kan to mennesker huske det samme veldig forskjellig. Det kommer blant annet ann på hva de legger merke til i utgangspunktet. Noen erfaringer sitter som spikret gjennom årenes løp, andre ting blekner med tiden. Men så kan de også komme forsterket tilbake. Ikke minst barndommens minner. Dufter eller et vakkert musikkstykke kan føre oss tilbake til barndommens sommer, og vi 'er der' som om vi har forflyttet oss i tiden.

På den måten leker tiden med oss. Dagdrømmene behøver ikke være en flult, men en god og helt nødvendig terapi. Det merker jeg godt i denne fasen av livet med kronisk sykdom. Jeg er takknemlig for at jeg kan reise i erindringens verden. Det er nåde. Leve opp igjen ting som gjorde godt. Tenke tilbake på det som har vært.

"Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger," skriver kong David i Salme 103,2

Det gjør noe med oss når vi minnes alle de gode ting, alle velsignelsene, Gud har strødd over oss gjennom årenes løp. Det gir deg mange gode grunner til å være takknemlig og til å lovprise Gud. Vi har så lett for å glemme dem, derfor foreslår jeg for deg at du lager din egen minnebok om hva Gud har gjort i livet ditt. I disse korona-tider gis du ekstra tid til å sette deg i gyngestolen, om du har en, med penn og en god nptatbok og skriv ned hvilke velgjerninger Herren har gjort mot deg. Så har du en minnebok du kan ta frem og bla i når du blir glemsom! Du vet sikkert at Gud selv skriver slike minnebøker!

"Da talte de med hverandre, de som frykter Herren. Og Herren lyttet og hørte det. For hans åsyn ble det skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og høyakter hans navn." Malaki 3,16.

Herren har et og annet å minnes når de hellige har sine stevnemøter. De blir en del av den hellige historien. 

Så kan du samtidig takke Gud for Hans glemsomhet! Bekjent synd er tilgitt synd. Ikke grav i fortidens bekjente synder. Det er en begredelig hobby som bare gjør livet ditt elendig. Lær deg å glemme!

Hver gang vi feirer Herrens måltid hører vi ordene: 'Gjør dette til minne om meg!' Men det er ikke snakk om falmede erindringsbilder, men virkelighet. Nattverden er konsentrert virkelighet i form av brød og vin.

Enken etter Arafat: Israel ikke skyld i Arafats død - og: Den andre intifadaen en tabbe

The Jerusalem Post skriver i dag om enken etter terroristlederen Yassar Arafat som mener at Den andre intifadaen som begynte i september år 2000 var en tabbe, og at Israel ikke hadde noe med hennes manns død å gjøre.

På sin Instagram konto, skriver Suha Arafat, på fredag at hun ikke anklager noen 'selv ikke Israel, for å ha drept (ham), for frem til nå har jeg ikke beviser mot noen.' I følge The Jerusalem Post at hun ikke ønsket at hennes manns død skulle være en del av palestinernes 'interne politiske strider'. Hun siktet da utvilsomt til påstander fra høytstående tjenestemenn i Palestina om at den avsatte Fatah-operatøren Mohammed Dahlan var involvert i "attentatet" på Arafat, som døde på et fransk sykehus i november 2004.

Dahlan, en tidligere PA-sikkerhetskommandør på Gazastripen, flyttet til De forente arabiske emirater etter å ha falt i unåde med PA-president Mahmoud Abbas for 10 år siden. PA og Fatah-tjenestemenn har siden hevdet at Israel, med hjelp fra palestinske "samarbeidspartnere", sto bak "attentatet" på Arafat. En spesiell undersøkelseskommisjon nedsatt av PA-ledelsen har imidlertid ikke klart å underbygge påstanden. Suha bekreftet at hun nylig ble intervjuet for en israelsk dokumentar om mannen sin, og sa at den andre Intifada var en feil.

"Jeg ga uttrykk for min mening om at Intifadaen var en tabbe, fordi vi tapte mye og krigen vår med dem [Israel] var asymmetrisk," skrev hun på sin Instagram-konto. Jeg er ikke redd for å uttrykke min mening. "

Suhas kommentarer kom etter at den israelske avisen Yediot Ahronot siterte henne på fredag for å si at hun ikke tror at Israel var ansvarlig for ektemannens død, selv om hun er overbevist om at han var "forgiftet".

Hun ble også sitert på at den andre Intifadaen "var Yasser Arafats største feil", og at han ikke skulle ha gått tilbake til terrorens vei.

Suha, som er blitt 57 år, har bodd utenlands siden Yasser Arafats død. Hun har ofte kritisert Den palestinske autoriteten (PA) og anklaget lederne for å forsøke å gjøre henne taus.

The Jerusalem Post skriver at: "Nylig truet hun med å "åpne helvetes porter" for senior PA-tjenestemenn. “Jeg har Yassers personlige dagbok,” sa hun i et intervju med KAN i august 2020. “Han skrev om hver og en av dem. Hvis jeg publiserer et lite stykke papir av det Yasser skrev om dem, vil det avsløre dem for deres eget folk. ”

Trusselen hennes kom etter at hun fikk motbør for å angripe PA på grunn av deres avvisning av normaliseringsavtalen mellom Israel og De forente arabiske emirater. 

“Jeg vil beklage, i navnet til de hederlige blant det palestinske folket, det emiratiske folket og deres ledelse for vanhelligelse og brenning av UAE-flagget i Jerusalem og Palestina, og for fornærmelsen mot symbolene til den elskede UAE ” skrev hun da på Instagram-kontoen sin.

PA-ledelsen har fordømt normaliseringsavtalen som et "svik mot palestinerne, Jerusalem og al-Aqsa-moskeen."

Metodistpastor innledet den amerikanske kongressen med å be til hinduistisk avgud

Den demokratiske politikeren og metodistpastoren Emanuel Clever innledet åpningen av USAs 117. kongress søndag, med å be en bønn som inkluderte alle guder før han avsluttet med et kjønnsinkluderende 'amen' og 'awoman'. Seansen, det er vel det rette ordet for dene synkretismen, har vakt berettiget oppsikt.

I et videoklipp som ligger ute på You Tube hører man metodistpresten og politkeren inkludere ulike avguder som ulike kjønn:

"Vi ber i den monoteiske gudens navn, Brahma (en hinduistisk gud), og gud kjent under mange navn og av mabge ulike trosretninger. Amen og Awoman."

Så langt har frafallet kommet.

"Du skal ikke ha andre guder enn meg... Du skal ikke tilbe og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud..." 2.Mos 20,3 og v.5)

Billedtekst: Emanuel Cleaver. Foto: US Office of Photography/Wikipedia.

For at ikke korset skal tømmes for kraft

Det er en historie om vekkelsesforkynneren, bibellæreren og bederen Arthur Wallis som jeg har båret med meg siden jeg leste den i hans sønns biografi om faren i 1991. Den har gjort et så stort inntrykk på meg. 

Vi skriver 1988, nærmere bestemt 7.september. Stedet er Whirlow Grange Conference entre i Sheffield i Storbritannia. Hit har en gruppe ledere kommet for å be sammen og lytte til Gud. Blant de som var samlet her denne onsdagen var blant andre Bryn og broren Keri Jones, og Arthur Wallis. Før de skulle avslutte dagen, foreslo noen av de som var der at de skulle ta et slag croquet. Etter å ha spilt en stund er det opplagt at Arthur Wallis kom til å vinne, og Keri Jones går bort til ham og sier: 'Vel gjort, Arthur, du vant!' Til dette svarer Arthur: 'Ikke før jeg har hjulpet min partner.' Og så snur Arthur seg og går i motsatt retning av der Keri og han sto da disse ordene falt. I enden sto det et stort og høyt trekors, som det du ser på bildet. På veien til stedet hvor kameraten han har spilt sammen med, faller han plutselig sammen. Vennene styrter mot stedet hvor Arthur har sunket sammen, men det er for sent. Arthur wallis har fått et massivt hjerteinfarkt og er hjemme hos Herren. Det siste han så mens han ennå levde var det store trekorset. Arthur Wallis ble 66 år gammel.

Det var så betegnende for hans liv. Arthur Wallis var en korsmerket mann. Korset var selve sentrum i hans liv. Slik ber jeg om at det alltid må være for meg også. 

'Det er ikke slik,' skriver Lyder Engh, mangeårig forstander for Den Evangeliske Forsamling i Oslo, og nå hjemme hos Herren, 'at vi gjør oss en engangserfaring med korset, en første berøring med det og så går bort.' Så legger den anerkjente og høyst respekterte bibellæreren til: 'Korset danner både utgangspunktet, fortsettelsen og fullendelsen for vårt liv.' (Fra boken: Korset Universets sentrum).

Til den kristne forsamlingen i Korint, så rik på nådegaver og Helligåndens ytringer, har apostelen Paulus mye å si om korset. Han innleder sitt første brev, med blanr annet å skrive:

"Kristus sendte meg ... for å forkynne evangeliet, ikke med veltalende visdom, for at Kristi kors skulle tømmes for kraft..." (1.Kor 1,17/BGO R 17/Bibelforlaget)

Du er kanskje ikke klar over det, men korset kan tømmes for kraft. Det skjer når ordet om Kristi kors ikke forkynnes, eller erstattes med noe annet som ligner. Når ordene om Jesu soningsdød, når kallet om å omvende oss og ta vårt kors opp og følge Jesus ikke en gang, men hver dag, ikke lenger lyder utvannes evangeliet til en søtladen suppe, ufarlig og akseptabel som den er for alle. Da har ikke evangliet noen kraft lenger.

Kristent dikt endret da det ble opplest på svensk TV

Sverige er blitt Europas mest sekulariserte land. Her er siste eksempel på det: Den svenske skuespillerinnen, Sofia Helin (bildet), endret kjent dikt av kristen forfatter, da diktet ble lest på svensk TV nylig. I følge Expressen endret Helin ordet 'Messias' til 'lyset'. Endringen var helt bevisst for å tilpasse diktet til tilhørernes ulike livsanskuelser og ateister. Nå får Helin sterk og brettiget kritikk. 

Diktet 'Nyårsklockan', er en oversettelse av et dikt skrevet av den engelske poeten Alfred Tennyson fra 1850. Tennyson er kjent for å ha en tydelig kristen overbevisning. Ordet 'Messias' er det siste ordet i diktet.

Jeg undrer meg på om Helin ville ha andre et dikt av en muslimsk eller en ateistisk forfatter for å tekkes sitt publikum?

Billedtekst: Skuespillerinnen Sofia Helin. Foto: Gus Kaage/Film i Väst/Wikipedia

Om å kjøpe den lagelige tid, del 3

Det er mennesket som er begrenset av tiden, ikke Gud. Den Evige lever utenfor tiden, men griper inn i tiden og historien, etter sin evige hensikt og som avar på våre bønn. Når sølvsnoren brister og vi dør, trer vi ut av tiden og inn i evigheten.

"Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt som skjer under himmelen." (For 3,1)

Det er så befriende, når vi oppdager den djupe hemmeligheten bak de ordene. Tiden er begrensende. Den er målt opp for oss og brukes opp. Vi merker oss ordene: 'under himmelen'. Slik er det ikke 'over himmelen', altså i betydningen 'evigheten'. Når den flortynne hinnen mellom himmel og jord brister, befinner vi oss i evigheten, fri fra tidens begresninger. Her på jorden avslyttes ting, og vi tar avskjed. Ikke slik i himmelen. 

Vi er ikke så gode på å avslutte ting - selv om alt har sin tid. Det er mange kurs å ta når vi starter opp med noe, for eksempel et nytt arbeid. Men det er få kurs som handler om å avslutte godt og med stil. Men det er også nødvendig, slik at vi kan begynne på en ny fase, en ny sesong med livene våre. Den nye fasen kan innebære at vi må ta avskjed med den forrige fasen. 

Men tiden har også en positiv side ved seg. Der er natt og det er dag. Det er arbeid og det er hvile. Det er vanlige ukedager og det er helligdager. Det er ukedager og det er hviledagen. Dette skaper både en årssyklus og en en døgnsyklus. En god dagsrytme er en velsignelse. Alt levende preges av rytme. Den kan endres med dagene og årene. Derfor trenger vi å oppdage vår egen rytme, og justere den etter som behovene for endringer melder seg. Sykdom og livssituasjoner fører også til endringer av dags-og livsrytmen. Derfor er det viktig å være fleksibel. 

Jødinnen Etty Hillersum (1914-1943), myrdet i konsentrasjonsleiren Auschwitz: 'Alt følger sin egen iboende rytme, vi må lære mennesker å lytte til denne rytmen. Det er det viktigste et menneske kan lære seg her i livet,'

Det er vanskelig å holde kontakten med Gud og utvikle et djupt fellesskap med Treenigheten, om man ikke tar hensyn til sin egen rytme. Ikke kopier andre slik at vi blir en slave av andres rytme - finn din egen! Juster den etter behov. Det er naturlig at en ung barnefamilie har en annen rytme enn en som er kommet opp i årene. Vi skal ikke ha dårlig samvittighet av den grunn. Det fører mye elendigher med seg om man ikke følger den rytmen som gjelder for den tiden man selv befinner seg i. 

fortsettes

Elsket av uendelig ømhet

Jeg så Gud først da jeg var barn, seks år gammel.

solkinnene ble bleke for ham,

og jorden fungerte som en sjenert

jente, som meg.

Guddommelig lys kom inn i mitt hjerte fra hans kjærlighet

det har aldri helt avtatt,

skjønt, kjære, jeg kan forstå hvordan en person gjør det

tro kan til tider flimre,

for hva har tankene å gjøre

med noe som blir sinnets ruin:

en Gud som fortærer oss

i hans nåde.

Jeg har sett hva du vil;

Det er der,

en elsket  - av uendelig

ømhet.

- Katherina av Siena i Consumed in Grace

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Om å kjøpe den lagelige tid, del 2

Det er en salme i Bibelens bønnebok jeg stadig vender tilbake til, og det er Salme 31. Den er blitt en landingsplass i livet. Og det er særlig  to vers jeg dveler ved, og som jeg stadig bruker når jeg ber. Det ene er vers seks: "I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg Herre, du trofaste Gud."  Det andre verset, og som passer så godt inn i denne artikkelserien som handler om tiden, er vers seksten: "I din hånd er mine tider." Det er mye fred for den som kan finne hvile i de ordene! 'En dag skal vi dø, men alle de andre dagene skal vi ikke det,' er det en som har sagt. Sannere kan det ikke bli. Vår tid på jorden er i Guds hender. 

Vi snakker ofte om å leve i øyeblikket. Det er ingen tvil om at det er en hemmelighet. Men denne djupe hemmelighet hindrer oss ikke fra å flykte bort fra  øyeblikket. Det virker som om vi er fordrevet bort fra øyeblikkets paradis, og at vi sitter igjen med smertefulle minner fra en nokså forfeilet fortid og med redsel for en ukjent fremtid.

Derfor må vi øve oss i å gripe øyeblikket.

Jeg skriver bevisst 'øve', for dette er en øvelse for oss alle.

Min sykdomssituasjon, ikke minst på grunn av Parkinsons, har endret mye av mitt liv. Sykdommen er sterkt begrensende, det er mange ting jeg ikke kan gjøre mer, og det er mange ting som må planlegges for å kunne gjennomføres. Ikke minst må jeg ha hjelp til mye, blant annet til å spøre på en brødskive. Som en følge av dette har jeg måttet redusere farten! Jeg har ikke tid til å være travel! Dermed har jeg fått mer tid! Tid til å glede meg over de små, hverdagslige tingene. Alt dette vi tar for å være så selvsagt, at vi nesten ikke tenker over det. 

Kanskje er en av våre største utfordringer at vi er så fraværende. Vi er sjelden hjemme i tiden, men er et eller annet sted i fortiden eller i fremtiden. Når er du hjemme i tiden her og nå? Om du visste at du bare hadde en dag igjen å leve, hvordan ville du leve da? Å leve i en innbilt virkelighet gir ingen varig glede. 

Egentlig er det ganske tullete at vi sier at vi ikke har tid. Vi mister jo det meste av tiden ved at vi ikke er tilstede. Øyeblkkene er Guds sendebud til oss.

Den franske filosofen og teologen Pierre Teilhard de Chardin (1881-1955) skrev ved en anledning: 'Jeg har alltid tenkt og følt at den høyeste formen for tilbedelse er å smidig følge tidens gang.'

Hvor vår vei enn går, så fører den både mot de frie vidder som mot de uendelige djup.

Vi tror vel kanskje at mystikerne rømmer fra tiden, og inn i en annen sfære. Men det er motsatt. De trenger stadig inn i den tid som er nå! Den djupe bønnen er samtidig en forening med øyeblikket.

fortsettes

Profetisk: Gud gjør forunderlige ting i Israel og Midt-Østen, del 3

Bønnehuset Succat Hallel har, ved siden av å være et bønnehus i Jerusalem hvor det bes 24 timer syv dager i uken, fått et spesielt mandat fra Herren: å våke over og be for det stedet som kalles Ben Hinnom dalen. Om dette stedet heter det i Jer 31,38-40: 

"Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren, fra Hananels tårn like til Hjørneporten. Og målesoren skal gå videre rett fram over Gareb-haugen, og så skal den vende seg til Goa. Hele dalen med de døde kroppene og asken, alle markene like til Kedrons-bekk, til hjørnet ved Hesteporten mot øst, skal være hellige for Herren. Der skal aldri mer rykkes noe opp eller brytes noe ned,"

Rick Ridings skriver: 'Gud talte veldig veldig tydelig til oss. Og Han sa: "Innenfor Jerusalem er det et spesielt område du skal dekke i bønn på en spesiell måte." Det er som et oppdrag fra Herren. Selv Ben Hinnom-dalen, vil være hellig for Herren. Denne byen vil aldri igjen bli revet opp eller revet ned. Og i utgangspunktet hvis du tegner en linje som la oss si er like nord for Tempelhøyden, hvis du trekker en rett linje over den sørlige delen av det som nå kalles Sionsfjellet der, hvis du gjør en linje fra Tempelhøyden, i utgangspunktet nesten til Jaffa-porten, du går derfra til en del av Sultan's Pool og hele området, og jernbanestasjonen, og så kommer du opp hit, og det inkluderer hele dette området, Abu Tor, som vi fant ut var faktisk stedet der presten ble da de kom for å tjene i tempelet.

Som faren til Johannes døperen ville han ha oppholdt seg i et telt på denne bakken da han kom for å tjene i tempelet. Dette var prestenes høyde. Det ble kalt Prestebakken. Dette var stedet hvor prestene bodde.

Vi visste ikke det da Gud sa: "Bo her." Men så spennende å gjøre det! Og så ville det gå ned gjennom nedre Abu Tor, tilbake opp gjennom Silwan, gjennom Davidsbyen, til Tempelhøyden. Det er området Gud sa at vi skulle overvåke det på en bestemt måte. Gud har gjort noen fantastiske ting i Ben Hinnom-dalen.

Da vi først kom, så vi hekser der nede, som gjorde hekseri. Det var veldig lett å skjelne den dalen når du gikk der nede, men ved Guds nåde, og bønn og tilbedelse, og team og ting har ting endret seg. I løpet av omtrent en fireårsperiode skjedde det et skifte, og Gud ga oss dette skriftstedet. En dag forbannes dalen med tørre bein, som Jeremia hadde sagt tidligere, på grunn av tilbedelsen av Molok, og det å gi babyer til Molok til å være hellig for Herren.

Nå, i stedet for en søppelplass der nede, er det grønt gress, og du ser forskjellige som ber her. I City of David Prayer Room, som er en del av vår virksomhet er det mennesker som trofast fortsetter å holde i dette området i bønn og somm proklamerer Herrens nærvær over dette området."

OPPDAGET TERROR-CELLE 

 Rick Ridings forteller at Herren avdekket for noen av forbederne at det fantes et ismamistisk terror-celle like i nærheten av bønnehuset. Jeg lar ham selv fortelle:

En gang var noen av de unge gutta på bønnevake her, og de følte at Herren sa: "Be om at en terroristcelle vil bli avslørt i dette nabolaget."

Først av alt var det et sjokk. Tenk at de er i nabolaget vårt, akkurat her, men de følte at Herren sa: "Be om at dette skal bli avslørtt." Som jeg husker var dette i desember. I mars kom det ut i avisene at det hemmelige politiet i desember hadde oppdaget en terroristcelle, en Al-Qaida-terroristcelle, akkurat her borte like i nærheten i vårt nabolag.

Og de hadde alt klart til å lage tre bomber. De hadde planlagt å sprenge en jødisk bygård, å sprenge en buss i Ma’ale Adumim og sprenge den amerikanske ambassaden for å toppe det hele. De hadde samlet alt materialet.

Så av Guds nåde har vi passet på dette området."

Endelig punktum for dødsstraff i Kasakhstan

Kasakhstan har avskaffet dødsstraff, noe som setter punktum for en nesten 20-årig frys i praktiseringen av dødsstraff i det sentralasiatiske landet, ifølge en melding på presidentens nettsted.
 

Det er dødstraffsmotstanderen, søster Jean Prejean som melder dette lørdag. Hun siterer Al Jazeera. 

I kunngjøringen som ble offentliggjort lørdag, sa president Kassym-Jomart Tokayev at han hadde undertegnet en parlamentarisk ratifisering av den andre valgfrie protokollen til den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter - et dokument som forplikter undertegnerne til avskaffelsen av dødsstraff. Henrettelser ble stanset i Kasakhstan fra 2003, men domstolene fortsatte å dømme dømte til døden i ekstraordinære omstendigheter, inkludert for forbrytelser som ble ansett som "terrorhandlinger". Nå er det altså slutt på at mennesker kan dømmes til døden i dette sentralasiatiske landet. Det er et stort gledes- og takkeemne.

Profetisk: Issakars sønner - de som forstår seg på tidene, del 3

Det er spesielt to ting som karakteriserer Issakars sønner eller ætter: 1) De 'forsto seg på tidene og visste hva Israel hadde å gjøre.' (1.Krøn 12,32) og 2) 'Deres brødre i alle Issakars ætter var veldige stridsmenn.' (1.Krøn 7,5) 

Vi lever i en tid med mye apati - også blant kristne. Men den kristne tro er ikke fatalistisk, en form for skjebnetro, hvor alt blir som det blir. 'Det som skjer, det skjer'. Den kristne tro er en fremtidstro! En seierstro! 'Herren er en stridsmann, Herren er hans navn.' (2.Mos 15,3) Eller som det står i 2011-oversettelsen: 'Herren er en kriger.' Og Jesus er høvdingen over Herrens hær: 'Mens Josva var ved Jeriko, hendte det at han så opp og fikk øye på en mann som sto foran ham med et løftet sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: Er du for oss, eller er du med en av fiendene våre? Han svarte: Nei, jeg er høvdingen over Herrens hær. Nå er jeg kommet.' (Jos 5,13-14a) Det er mange gode grunner for å løfte dette frem i vår tid.

Det er mange 'lykke-profeter' der ut i vrimmelen av stemmer på sosiale medier, som 'profeterer' om lykke og fremgang i året vi så vidt har begynt på. Som de også gjorde i 2020. Da tror jeg mer på apostelens ord i 2.Tim 3,1: 'Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme farlige tider...' I andre oversettelser står det: 'vanskelige tider'. Det er ingen tvil om at det er i tråd med hva vi virkelig opplever. Vi trenger Issakar-type profeter, som 'forstår seg på tidene' og som 'vet hva vi har å gjøre' og som  i tillegg er 'veldige stridsmenn'. Ikke i egen kraft, men som strider i Herrens kraft. FOR 'vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehærer i himmelrommet.' (Ef 6,12) Stans opp og DVEL ved de ordene! 

Jeg tror Herren har minnet meg om Efeserbrevets sjette kapittel i lang tid nå, og spesielt nå innfor det nye året. Det begynner slik 'For øvrig: Bli sterke i Herren og hans veldige kraft!' (Ef 6,10), og så kommer beskrivelsen av den åndelige rustningen vi må ha på oss. Legg merke til hvordan Paulus ordlegger seg  Ef 6,10-18. Her er ingenting passivt: 'Bli sterke..', 'Ta på', 'holde stand', 'ta derfor på', 'så dere kan gjøre mostand', 'stå', 'bli stående', 'ha på', 'grip', 'be,' 'vær årvåkne'.

En natt før jul hørte jeg kraftig torden i mine nattlige drømmer. Der er første gangen. Det tordnet ikke i virkeligheten, men i drømme hørt jeg en kraftig torden. Jeg har kviet meg for å skrive dette, for å fremstå som spesiell, men for meg har dette betydning, og jeg har bedt mye over dette og spurt Herren hva det betyr. Torden er i bibelsk forstand noe som har med to ting å gjøre. Det er et tegn på 'endring', og torden har med Guds trone å gjøre. I Salme 18,13-14 leser vi disse ordene: 'Ut fra stråleglansen foran ham brøt hans skyer fram - hagl og glødende kull. Herren tordnet i himmelen. Den Høyeste lot sin røst høre.' I Åpenbaringsboken tales det om Guds sju tordener, jfr Åp 10,4, og lyn og torden går ut fra Guds trone, jfr Åp 8,5; 14,2 og 15,18.

Det er viktig at vi ber om at Gud reiser opp Issakars ætter i dag. Menn og kvinner som forsår seg på tidene. Ikke bare tiden, men på hvilken sesong vi befinner oss i. Til det trengs evnen til å skjelne ånder. La oss ikke være så opptatt av politikere - det er ikke de som bestemmer til slutt likevel. Det er Gud som har det siste ordet. Og: HERREVELDET er på HANS SKULDRE. Mange har gått seg vill i hyllesten av politikere og statsledere, og glemt å fokusere på Herren, og Ham alene. Makten og æren tilhører verken Donald Trump, Joe Biden, Vladimir Putin, Angela Merkel eller Erna Solberg, men den tre ganger hellige Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. 

De to andre artiklene i denne serien ble publisert søndag 13.desember og mandag 21.desember 2020.

Profetisk: Gud gjør forunderlige ting i Israel og Midt-Østen, del 2

Rick Ridings, som sammen med kona Patricia, - og som i 20 år nå har vært intiviativtagere og ansvarlige for bønnnehuset Succat Hallel i Jerusalem, - forteller historien om en tyrisk muslim ved navn Vidad som møtte Jesus under en pilegrimreise til Mekka. Han var sammen med faren sin da dette skjedde. Rick Ridings forteller:

"Han sa, Jesus kom bokstavelig talt inn i rommet og sa til ham: “Jeg er veien, sannheten og livet. Du vil aldri bli fri fra tingene du har med å gjøre, med mindre du kommer til meg. Hvis du forlater hajj, gå hjem, følg meg, jeg vil frigjøre deg. ” Og han la hånden på brystet og sa: "Det brant som ild." Han sa: "Jeg kjente ild i hans hånd."

Hajj er et arabisk ord for en pilegrimsreise til Mekka.

"Og da sa han, og jeg hørte dette førstehånds fra ham:: «Neste morgen da jeg sto opp, tenkte jeg, forestilte jeg meg det? Kom Jesus virkelig inn i rommet og snakket med meg? ” Og han sa: Jeg så i speilet, og der, vet du, tyrkiske menn har mye mørkt hår her på brystet. Han sa at det var et hvitt håndtrykk, bokstavelig talt der Jesus hadde lagt hånden, hadde det blitt hvitt. Håret hadde blitt hvitt, jeg så det faktisk. Nå er det et grått rundt det, han viste meg håndtrykket.

Jeg mener, dette er fenomenalt. Det Gud gjør er at vi ber om drømmer og visjoner og at Herren besøker hele denne regionen, Herren gjør det. Men det må være et neste skritt, og det er reises opp bønnehus , hvor Jesus tilbes, skal bryte gjennom i den regionen."

Så langt Ridings.

Det finnes nå bønnehus i Antiokia, i Izmir og Ankara og Gaziantep og Beirut, Alexandria, Asyut, Egypt. Bønnehuset i Gaziantep, Tyrkia, er et bønnehus med hovedsakelig kurdiske og iranske troende.

fortsettes

Året 2021

 "1.nyttårsdag er en god anledning til å rette blikket mot Den Eneste som vet hva året vil bringe."

- Elisabeth Elliot (bildet), enken etter Jim Elliot, som ble martyr for sin tro i Ecuador. Elisabeth Elliot, som en rekke bøker, og ble 89 år gammel. Hun målbar en tydelig kristen stemme i samtiden.

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

En bønn ved det nye årets begynnelse

Gud vår far, gårsdagens, dagens og morgendagens, Gud. Vi lovpriser deg for din uendelige storhet, og vi takker deg for året som ligger bak oss og for året som kommer.

Hjelp oss i ditt nye år, livets far, til å bekymre deg mindre og le mer. Å lære barna våre å le ved å le med dem. Å lære andre å elske ved å elske dem. Å vite at da kjærlighet kom til stallen i Betlehem, kom han for oss. Slik at kjærligheten kunne være med oss, og vi kunne kjenne deg. At vi kunne dele kjærlighet med andre. Hjelp oss, far, med å høre din kjærlighetssang i hver soloppgang, i spurvfuglens kvitring i bakgården, i historiene til våre gamle og drømmene til våre barn.

Hjelp oss å stoppe og lytte til dine kjærlighetssanger, slik at vi kan kjenne deg bedre og bedre. Vi gleder oss over at verden du elsker. Takk for nok et nytt år og for nye sjanser hver dag. Vi ber om fred, om  lys og om håp, slik at vi kan spre dem til andre.

Tilgi oss for å komme til kort for det siste året. Vi overlater den uopprettelige fortiden i Dine alle barmhjertige hender, og går ut i det ukjente nye året og vet at du vil gå med oss. Vi aksepterer gaven din om et nytt år, og vi gleder oss over det som er foran oss, avhengig av deg for å hjelpe oss med å gjøre akkurat det du vil for oss. Vår Gud som vi herliggjør med din enbårne Sønn, og din All hellige gode og livgivende ånd, alltid nå og alltid og i evigheter. Amen!

- Den syrisk ortodokse kirke

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Billedtekst: En syrisk ortodoks munk.

Gud gjør forunderlige ting i Israel og Midt-Østen, del 1

Det er et stort privilegium for meg å få starte det nye kalenderåret med gode nyheter om hva Gud gjør i Israel og Midt-Østen! Det er jo så mye annen elendighet som skjer, at vi må konsentrere oss om det Gud holder på med for tiden. Jeg har mye på hjertet, slik at jeg må dele det opp i flere artikler. Heng med fra starten. 

Den mektige profetien i Jes 19,23-25 har opptatt meg lenge, helt siden jeg hørte den messianske bønnelederen Tom Hess for flere år siden tale med utgangspinkt i denne profetien om Assyria, Egypt og Israel i endens tid. Tom Hess og hans kone leder bønnehuset Jerusalem House of Prayer for All Nations oppe på Oljeberget. I Jerusalem finnes det nå mange slike bønnehu, og Gud har reist opp flere slike bønnehus på de mest utrolige stedene i Midt-Østen. Hør bare hva en annen bønnehus-leder i Jerusalem kan fortelle. Det assyriske riket, forteller Rick Ridings, innebefattet: 'Vest-Iran, Irak, Kuwait, store deler av Saudi-Arabia, hele Jordan, Syria, hele Libanon, Armenia, Tyrkia, Kypros.' Fra disse stedene skal det i endens tid stige bønner, lovprisning og tilbedelse til Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Her fra nyhetsbrevet til Rick Ridings i min oversettelse:

"I hele dette området var det assyriske riket, og de vil tilbe, og Gud vil skape denne fantastiske hovedveien, men Han sa, det vil være en hovedvei for tilbedelse. Derfor har Gud reist opp et bønnens hus i Beirut, i Izmir, i Alexandria, i Asyut."

Rick Ridings forteller om en enslig kvinne som tilhører deres bønnehus i Jerusalem, Succat Hallel, ved navn, ved navn Virginia, som ofte reiser til bønnehuset i Irak, for å være sammen med bederne der.

"Det synes jeg er veldig modig!"

KALLET TIL IRAK

"I år 2000 sa Herren: 'Jeg vil at du skal reise til Irak og jeg vil at du skal dra til det gamle Ninive, det gamle Ur og det gamle Babylon, og jeg vil at du skal forkynne at døren åpner seg for oppfyllelsen av Jesaja 19 At det er begynnelsen og jeg kommer til å bevege meg, og jeg skal etablere min Jesaja 19-hovedvei.'

Nå sa jeg, Herre, det ville være mye lettere å kunngjøre det fra Jerusalem fordi Saddam Hussein hadde makten og amerikanerne ikke akkurat var det mest velkomne folket i Irak på den tiden. Lang historie kort, gjennom en venn fra Libanon kom jeg inn i Irak, og jeg er der på et hotell i Bagdad, og jeg sitter ved bordet, bare menn på hotellene der, som bor på det bestemte hotellet, slik kulturen er der, og jeg skjønte at denne mannen snakker engelsk.

Vi begynner å snakke, jeg skjønte at han er en pastor fra Egypt. Jeg sa: "Kan vi gå utenfor?" ‘For jeg visste at det var avlyttet. Så vi gikk utenfor, og jeg sa at jeg måtte fortelle deg en hemmelighet. Jeg sa: "Jeg er ikke bare amerikaner, men jeg bor i Israel." Han så på meg: som om du bor i Israel? Han sa, vet du ikke at det er farlig her? Jeg sa, ja, men Gud sa at han skulle komme hit. Jeg sa, vet du hva Jesaja 19 er? Han sa, er jeg egyptisk? Selvfølgelig vet jeg hva Jesaja 19 er.

Egypt vil være mitt folk, vet du, er en del av Jesaja 19, og så sa jeg, vel, Herren ba meg dra til Babylon og dra til Ur og dra til Nineve, som var hovedstaden i det assyriske imperiet. Og Nineve er nå i det som nå kalles Mosul der ISIS hadde sitt kalifat, og Herren sa, gå på de tre stedene og kunngjøre at jeg skal begynne min Jesaja 19-hovedvei.

Da ble øynene veldig store, og han sa: "Gud fortalte meg nøyaktig det samme." Første gang vi noen gang møttes i livet vårt. Noen av dere kjenner ham, han er en viktig pastor i egypt nå.

Så vi dro til de tre byene, han fra Egypt, jeg fra Israel, og der er vi i Assyria og drar til Nineve, sentrum for disse portene. Det er de rekonstruerte portene til Nineve der. Nå vet du, ISIS kom inn og det var alt det det innebar, men nylig har de klart å starte et ungdomssenter nå i Erbil i Irak, de har gått inn i Mosul og de har startet et ungdomssenter med et bønnehus."

fortsettes