I morgentimene i dag viste gradestokken 17 kalde grader. Solen skinner og det er blålys. Landskapet har tatt på seg vinterlåpa. Harepus har danset måneskinnsvalsen. Det er tydelige spor i hagen. Det funkler i snøkrystaller. Det er vakkert så det griner. Takket være en god venn så har vi ved i ovnen, som brer varme i huset. Selv om jeg ikke kan gå ut på grunn av kulda, gleder jeg meg stort over en ordentlig norsk vinter.
Men dagen i dag har mer å by på! 6.januar er en av kirkens eldste festdager. Den kalles Epifania - hvilket betyr: Åpenbaringen av Herrens herlighet. Dagen kalles også 'De hellige tre kongers dag' - om Vismennene fra Østerland som kom med gull, røkelse og myrra. Gaver verdige en konge. Trettendedagen, er et annet navn på den. Tretten dager har gått siden vi feiret Frelserens komme. Disse dagene har vi beveget oss fra det menneskelige og det guddommelige, mellom himmmel og jord. Julenattens store budsskap er jo dette: Gud er blitt menneske! På trettendedagen blir vi blendet av den guddommelige herligheten som stråler mot oss gjennom barnet i Betlehem. Derfor kulminerer julefeiringen i epifania.
Vismennene var kommet for å hylle Jesus, forteller Matteus oss. De bøyer seg i tilbedelse, og gir sine gaver.
Gaven er Giveren. Vi kan ikke få noe større enn Ham selv.
Men dette er dagen da vi kan bringe Jesus våre gaver.
Den største gaven Han kan få er våre liv.
Vi gir livene våre tilbake til Ham.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar