Hukommelse er noen forunderlige greier. Uten hukommelse ville jeg ikke hatt noen identitet. Men som tiden går, kan hukommelen vår fordreies, og vi erindrer tinge annerledes enn det det opprinnelig var. Dessuten kan to mennesker huske det samme veldig forskjellig. Det kommer blant annet ann på hva de legger merke til i utgangspunktet. Noen erfaringer sitter som spikret gjennom årenes løp, andre ting blekner med tiden. Men så kan de også komme forsterket tilbake. Ikke minst barndommens minner. Dufter eller et vakkert musikkstykke kan føre oss tilbake til barndommens sommer, og vi 'er der' som om vi har forflyttet oss i tiden.
På den måten leker tiden med oss. Dagdrømmene behøver ikke være en flult, men en god og helt nødvendig terapi. Det merker jeg godt i denne fasen av livet med kronisk sykdom. Jeg er takknemlig for at jeg kan reise i erindringens verden. Det er nåde. Leve opp igjen ting som gjorde godt. Tenke tilbake på det som har vært.
"Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger," skriver kong David i Salme 103,2
Det gjør noe med oss når vi minnes alle de gode ting, alle velsignelsene, Gud har strødd over oss gjennom årenes løp. Det gir deg mange gode grunner til å være takknemlig og til å lovprise Gud. Vi har så lett for å glemme dem, derfor foreslår jeg for deg at du lager din egen minnebok om hva Gud har gjort i livet ditt. I disse korona-tider gis du ekstra tid til å sette deg i gyngestolen, om du har en, med penn og en god nptatbok og skriv ned hvilke velgjerninger Herren har gjort mot deg. Så har du en minnebok du kan ta frem og bla i når du blir glemsom! Du vet sikkert at Gud selv skriver slike minnebøker!
"Da talte de med hverandre, de som frykter Herren. Og Herren lyttet og hørte det. For hans åsyn ble det skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og høyakter hans navn." Malaki 3,16.
Herren har et og annet å minnes når de hellige har sine stevnemøter. De blir en del av den hellige historien.
Så kan du samtidig takke Gud for Hans glemsomhet! Bekjent synd er tilgitt synd. Ikke grav i fortidens bekjente synder. Det er en begredelig hobby som bare gjør livet ditt elendig. Lær deg å glemme!
Hver gang vi feirer Herrens måltid hører vi ordene: 'Gjør dette til minne om meg!' Men det er ikke snakk om falmede erindringsbilder, men virkelighet. Nattverden er konsentrert virkelighet i form av brød og vin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar