Etter å ha introdusert Gud som Far, i undervisnigen Jesus gir oss om bønnen, løfter Han frem ærefrykten for Guds hellighet. Dette er ingen motsetning. Jo mer vi lærer Gud å kjenne jo mer forundres vi over Hans annerledeshet og mysterum. Det gir grobunn for vår tilbedelse og ærbødighet og ærefrykt. Gud er hellig.
"La navnet ditt helliges"
Hva mener vi når vi ber om at Guds navn helliges? Alle mennesker, uten unntak, er skapt i Guds bilde. Siden Gud er hellig, er også hellighetslengselen hos mennesket skapt av Gud. Det er en lengsel etter renhet og skjønnhet hos oss alle. Det helllige har alltid alltid vekkket vår iboende lengsel og dratt oss til seg.
"Ansikt til ansikt med det hellige kan vi oppleve hvordan det høyeste, det reneste og det som virkelig har verdi blir forklart for oss,'' skriver den ortodokse teoplogen Alexander Schmemann.
Gud bor i den himmelske sfære. Det er den som har vår fokus. Det er dit vi skal. Vi ber til den hellige, treenige Gud som er i himmelen. Vi har ikke et jordisk fokus, men et himmelsk. Alt på jorden rytes i dag, men ikke Guds trone. Den står fast og der er helligheten.
De tre første bønnene av Vår Far handler om Guds rike. Hva sier det oss om vår fokus og vår priortering?
"At Guds navn holdes hellig," skriver biskop Bo Giertz i sin kommentar til Det nye testamente: "betyr at alle bøyer seg for ham i tilbedelse, kjærlighet og lydighet. At riket kommer, betyr at den gamle verden forgår, og Gud gjør alt nytt. Da virkeliggjøres Guds vilje blant oss, slik som det nå er i himmelen." (Bo Giertz: Forklaringer til Det nye testamente. Lunde forlag, bind 1 side 41)
Måtte Guds herlighet, Hans ære, Hans hellighet bli det sentrum som alt dreier seg om. Og måtte vi holde Hans navn - alt hva det NAVNET innebærer og innebefatter - bli æret, høyaktet i våre liv og gjennom våre liv.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar