Det er en historie om vekkelsesforkynneren, bibellæreren og bederen Arthur Wallis som jeg har båret med meg siden jeg leste den i hans sønns biografi om faren i 1991. Den har gjort et så stort inntrykk på meg.
Vi skriver 1988, nærmere bestemt 7.september. Stedet er Whirlow Grange Conference entre i Sheffield i Storbritannia. Hit har en gruppe ledere kommet for å be sammen og lytte til Gud. Blant de som var samlet her denne onsdagen var blant andre Bryn og broren Keri Jones, og Arthur Wallis. Før de skulle avslutte dagen, foreslo noen av de som var der at de skulle ta et slag croquet. Etter å ha spilt en stund er det opplagt at Arthur Wallis kom til å vinne, og Keri Jones går bort til ham og sier: 'Vel gjort, Arthur, du vant!' Til dette svarer Arthur: 'Ikke før jeg har hjulpet min partner.' Og så snur Arthur seg og går i motsatt retning av der Keri og han sto da disse ordene falt. I enden sto det et stort og høyt trekors, som det du ser på bildet. På veien til stedet hvor kameraten han har spilt sammen med, faller han plutselig sammen. Vennene styrter mot stedet hvor Arthur har sunket sammen, men det er for sent. Arthur wallis har fått et massivt hjerteinfarkt og er hjemme hos Herren. Det siste han så mens han ennå levde var det store trekorset. Arthur Wallis ble 66 år gammel.
Det var så betegnende for hans liv. Arthur Wallis var en korsmerket mann. Korset var selve sentrum i hans liv. Slik ber jeg om at det alltid må være for meg også.
'Det er ikke slik,' skriver Lyder Engh, mangeårig forstander for Den Evangeliske Forsamling i Oslo, og nå hjemme hos Herren, 'at vi gjør oss en engangserfaring med korset, en første berøring med det og så går bort.' Så legger den anerkjente og høyst respekterte bibellæreren til: 'Korset danner både utgangspunktet, fortsettelsen og fullendelsen for vårt liv.' (Fra boken: Korset Universets sentrum).
Til den kristne forsamlingen i Korint, så rik på nådegaver og Helligåndens ytringer, har apostelen Paulus mye å si om korset. Han innleder sitt første brev, med blanr annet å skrive:
"Kristus sendte meg ... for å forkynne evangeliet, ikke med veltalende visdom, for at Kristi kors skulle tømmes for kraft..." (1.Kor 1,17/BGO R 17/Bibelforlaget)
Du er kanskje ikke klar over det, men korset kan tømmes for kraft. Det skjer når ordet om Kristi kors ikke forkynnes, eller erstattes med noe annet som ligner. Når ordene om Jesu soningsdød, når kallet om å omvende oss og ta vårt kors opp og følge Jesus ikke en gang, men hver dag, ikke lenger lyder utvannes evangeliet til en søtladen suppe, ufarlig og akseptabel som den er for alle. Da har ikke evangliet noen kraft lenger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar