Alene med Gud

Det må ha vært forunderlig det Adam og Eva opplevde i Edens hage.

"Og de hørte Gud Herren som vandret i hagen da dagen var blitt sval." (1.Mos 3,8)

Vårt djupeste behov som menneske, er å lære oss hva intimitet med Gud innebærer. Før vår historie begynner, før menneskets fall, var det et paradis kalt Eden. I denne hagen var livet slik det var ment å skulle være. Her levde de første menneskene, og deres historie er viktig for oss fordi hva det nå enn var de hadde, og hva det nå enn var som de var, så er vi ment å være og ha. Det Adam og Eva frydet seg over og nøt mer enn noe annet av dette steds herlighet, var dette: de vandret med Gud. De talte med Ham - og Han med dem.

Det er dette fellesskapet du og jeg var ment for. Det er dette vi må gjenoppdage.

Da må vi av og til strenges ute fra omgang med mennesker, og lære Gud å kjenne. Dette er en del av Guds program - lønnkammeret, det sted - enten det nå er et fysisk rom i et hus, eller det er ute under himmelhvelvet - der man i bønn og tro går inn og venter på Gud.

Det er tider da Gud reiser en ugjennomtrengelig mur rundt oss og avskjærer alle støtter, ja, setter en grense for all tidligere virksomhet. Han helliger oss for det guddommelige, noe nytt og uventet, noe som de gamle forholdene ikke passer inn i. Gud skaper en ny drakt for oss, etter et nytt mønster, og vi blir bare opptatt med Ham.

De mennesker Gud fører inn i spesielle oppgaver, stenger Han først inne.

Slik at det eneste de vet er at Gud har grepet tak i dem og at Han verner om dem.

De må bare lære seg å vente på Herren.