Hvorfor blir ikke flere frelst når vi har slike sterke møter med "tegn og under", og spektakulære hendelser?

Jeg ble sittende å tenke etter at jeg fikk vite at sangeren og evangelisten Carl Petersen døde lørdag. Han var den ene delen av duoen Curt&Roland. Gjennom sin sang og sin tydelige fokusering på evangeliet, fikk de være redskaper til å se mange mennesker bli frelst i både Sverige og Norge.

Jeg ble sittende å tenke på alle disse bølgene som har skyllet over landet vårt de siste årene. Alle de sterke profetiene om store vekkelser som skal komme. På trender som kommer og går. Og det slo meg nok en gang: Så få som blir frelst gjennom alt dette! Så mange mennesker som går evig fortapt, mens vi nyter det siste spektakulære fra USA. Det har vært et sterkt fokus på apostler og profeter, mens evangelistene er i ferd med å dø ut. Joda, de finnes, men det er ikke skrevet mange bøkene eller publisert så mange artikler de seneste årene om evangelisttjenesten. I det kirkesamfunnet hvor jeg er ordinert, forsvant evangelistene for mange år siden. Kun de helt siste årene dukket det opp noen nye. De har slitt med å få noen menighet til å kalle dem til å holde møter. Slikt har man jo pastorer til, må vite! I pinsebevegelsen hadde man i mange år omreisende evangelister, inntil man anså evangelisttjenesten som første stadiet til å bli forstander!

Men vi har jo våre møter, med innbudte gjester, hvor det visstnok skjer så sterke ting. Men hvorfor blir så få mennesker frelst?

Nybrottsarbeid, utpostmøter - dette er ord fra det forrige århundre. Så finner vi noen nye ord, og understreker at vi lever i en annen tid, hvor vi må satse på nye arbeidsmetoder, men det blir for det aller meste med praten. Det blir få mennesker frelst av prat.

Frank Mangs (bildet), en svensk-finsk evangelist, kom til Oslo Misjonsmenighet for å ha en møteserie i 1932. Vekkelsen bryter løs, og tusener av mennesker blir berørt og kommer til tro. Vekkelsen varer til 1938, med ringvirkninger i mange andre menigheter og kirkesamfunn over hele landet. Medlemstallet i Oslo Misjonsmenighet (Betlehem) stiger fra 300 til 1200 i disse årene. Medlemsmassen vokste sterkt i hele Misjonsforbundet på 1930- og 1940-tallet. Medlemstallet økte fra 2432 medlemmer i 1930 til 4690 medlemmer i 1934, og til 8491 medlemmer i 1945.

Kunne vi nå, ved en kjær brors bortgang, samtale med hverandre om hvordan vi kan se Gud reise opp nye evangelister? I Norge, i Norden, i Europa? Markene er alt hvite til innhøstning!

I en serie artikler kommer jeg til å sette fokus på evangelisttjenesten. Serien vil omfatte portretter av kjente evangelister, som Frank Mangs, samt en undervisningsserie om selve evangelisttjenesten slik vi finner den beskrevet i Det nye testamente. For i Ef 4,11 heter det: "Og Han ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister..."

Det er viktig å løfte frem denne tjenesten på nytt, men viktigere enn undervisningen, er å be evangelistene frem! La oss alle gjøre en bønneinnsats på dett området, og be Høstens Herre om å drive evangelister ut i sin høst - slik at mennesker vinnes for himlenes rike. For slapper vi mer av nå, går tusenvis av mennesker fortapt dette året!! Det dreier seg om naboen din, vennene dine, byen eller bygda du bor i. Og en dag er det for sent.