Fram til i går var Kim Walker et fullstendig ukjent navn for meg. Men etter å ha blitt gjort kjent med noen av hennes sanger, gjennom lovsangeren og bønneledern i Oase, Ruth Irene Grimstad, fikk jeg del i en sjelden tjenestegave gitt til Kristi legeme. Store deler av formiddagen i går lyttet jeg igjen og igjen til noen av sangene hennes, og Gud berørte meg så sterkt.
Det eneste jeg vet om hennes bakgrunn er at hun er lovsangsleder i Bethel Church i Redding, og at hun karakteriseres som en glad og radikal Jesus elsker. Det passer i grunnen bra slik jeg har opplevd henne gjennom hennes åndsfylte sanger.
Nå er tekstene veldig Jesusfokuserte, sangene er fulle av lovprisning og takk og melodiene fengende, men det er noe annet som griper meg så sterkt. Det er den salvelsen som hviler over Kim Walker. Den er det ikke vanskelig å dra kjensel på, og det var forunderlig hvordan Guds hellighet og nærhet bredte seg i huset vårt etter hvert som vi lot disse sangene fylle det. Her er hele familien veldig begeistret over det vi har hørt og sett via You Tube.
Dette med Guds salvelse er noe forunderlig rart. Jeg har opplevd den komme over meg mange ganger i ulike sammenhenger. Jeg husker møter i Russland, hvor jeg fysisk sett har vært svært sliten av reisen og de mange inntrykkene, og av sykdom. Men så har salvelsen kommet, og borte er all slitenhet. Når Ordet forkynnes er det som om en ny kraft er over en, ordene flyter nærmest av seg selv, og mennesker vi ber for blir helbredet. Det samme har jeg opplevd i Norge, og i mange andre land hvor jeg har preket.
Hos profeten Jesaja heter det:
"På den dagen skal det skje:Byrden han la på din skulder, skal bli tatt av, og åket han tvang på din nakke. Åket skal bli ødelagt av salveoljen." (Jesaja 10,27. Bibelen Guds Ord)
Her ligger det en hemmlighet. Ikke ved kraft, og ikke ved makt, men ved Guds Ånd.
Salvelsen bryter åk, det har vi opplevd i egne liv, og sett i andres. Derfor ber vi om den stadig vekk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar