Tre sider av Den Hellige Ånds gave

I en liten, men svært så innholdsrik bok, beskriver den ortodokse biskopen, Kallistos Ware (bildene), tre sider av Den Hellige Ånds gave. Alle tre sidene finnes beskrevet i Apostelgjerningenes andre kapitel. Ware understreker følgende:

1) For det første er Åndens gave en universell gave som gis til alle: "Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd." (Apgj 2,4) Når Peter forklarer hva som nettopp har skjedd anvender han et ord fra profeten Joel om pinsens hendelse: "Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av Min Ånd over alle mennesker." (Apgj 2,17 og Joel 2,28) I den gamle pakt ble Ånden gitt til særskilte ledere, nå gis den til alle. I Kirkens liv er Den Hellige Ånds gave eller karisma ikke begrenset til det viede presteskapet, men den utøses over hele Guds folk. "Og dere har salvelse fra Den Hellige, og forstår alt." (1.Joh 2,20) Alle er i ordets rette betydning "karismatikere", utrustet med nådegaver, alle er bærere av Ånden, "pnevmatiker".

2) For det andre er Åndens gave mangfoldets gave. I pinsen "viste det seg delte tunger for dem, som av ild ..." (Apgj 2,3) Disse satte seg på hver enkelt av dem som var tilstede. Parakleten gjør oss alle ulike, Han lar meg være meg selv tydelig og klart, mitt eget unike jeg. Ånden er ikke bare en egenskap eller kraft i Guddommen, ikke bare en upersonlig makt uten den tredje personen i den Hellige Treenigheten. Som person bekrefter han hver og ens personlighet. Vi har kanskje vanskelig å forestille oss Ånden som personlig - Han viser oss jo ikke sitt eget ansikt uten peker alltid på den oppstandne Kristus (Joh 16,13-14) - men ikke desto mindre er vårt forholdende til Ham en "jeg-du-relasjon". Og i denne personlige "jeg-du-relasjonen" finnes det en uutømmelig omveksling. Det er betegnende at apostlene på pinsedagen ikke benyttet seg av et kunstferdig språk som esperanto, llikevel hørte alle de ulike nasjonaliteter som var tilstede i folkemassen dem tale "på vårt eget språk." (Apgj 2,8) Mangfoldet av språk og dialekter utviskes ikke ved pinsen men de er ikke lengre årsak til splittelse ettersom de nå gjennom Åndens nåde kan forstå hverandre. Pinsens Ånd kveler ikke våre etniske og personlige ulikheter men velsigner dem. Som frihetens Ånd forløser Han oss gjennom sin frigjørende makt fra stereotyper, fra meningsløse gjentagelser, fra slaveri under all slags totalitær kollektivisme. Livet i Ånden gjør allting nytt, omvekslende og opprinnelig. Det er urettferdigheten, ikke helligheten som er slitsomt og ensformig.

3) For det tredje er Åndens gave enhetens gave. "Det er mange forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme." (1.Kor 12,4) og Hans særskilte oppgave er å forene oss gjennom "fredens bånd." (Ef 4,3) Det nye testamente taler spesielt om "fellesskap" eller "samfunn" (koinonia) i Den Hellige Ånd. Det er Åndens oppgave å skape fellesskap gjennom at man deler med hverandre gjennom å opprette samfunn (kommunion) og kommunikasjon. Apgj 2 understreker dette. Når Ånden steg ned på pinsedagen "var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn." (Apgj 2,1) Dette innebar mye mer enn at man satt ved siden av hverandre i samme rom. Vi bør heller tenke at det dreier seg om en indre enhet, et åndelig samvirke. Åndens gave gjør de mange til èn kropp i Kristus. Som frihetens Ånd befrier Han oss ikke bare fra kollektivismen men i like stor grad fra isolasjonens, egoismens og de ødeleggende fryktens tyranni.