Jeg har hatt gleden av å lytte til undervisningen til J. Edwin Orr (bildet), en av de aller fremste kjennere av vekkelseshistorien. Orr, som var født i Belfast i 1912, og som døde i 1987, var en lidenskapelig etterfølger av Jesus. Han viet hele sitt liv til å Guds handlemåter, og da i særlig grad gjennom vekkelser. Han var en bibelgransker, en beder og en forkynner av Guds nåde. Billy Graham kaller J. Edwin Orr for "en av de største autoriteter når det gjelder vekkelseshistorie i en protestantiske verden."
I en preken med tittelen "Bønn og vekkelse" forklarer Orr situasjonen i USA på 1780-tallet. Alkolisme var en folkesykdom og ingen kunne gå trygt i en bys gater på grunn av kriminaliteten. Hvordan var så situasjonen i de kristne forsamlingene? Orr forklarer:
"Metodistene tapte medlemmer på løpende bånd. Situasjonen illustreres tydelig av det faktum at man i en typisk forsamling i Massachusetts, under Samuel Lennos ledelse, ikke hadde ønsket velkommen en eneste ungdom som ny medlem i forsamlingen på 16 år. Det ble også færre og færre lutheranere og det ble diskutert om de skulle forene seg med den episkopale kirken, hvis situasjon var enda mer alarmerende. Deres biskop i New York sluttet i sitt arbeide fordi an anså seg selv å være overflødig, da han ikke hadde presteviet noen på utrolig lenge.
John Marsell, ordfører for Høyesterett, skrev brev til biskopen i Virginia om at kirken virket å være "for usynlig for å kunne være gjenløst". Den store filosofen Voltaire bedyret at kristendommen skulle være glemt innen 30 år, og forfatteren Tom Paine var enig med ham."
Situasjonen var også nærmest håpløs på flere av universitetene. Om dette sier Orr:
"En undersøkelse gjort blant de studerende innen humaniora viste at dte fantes bare en eneste bekjennende kristen på hele Harvard. På Princeton, som ligger i et mer kristent område, fantes det to troende og bare fem som ikke deltok i bevegelsen for uanstendig tale som pågikk på denne tiden. Det fantes mange urokråker blant studentene som satte seg imot alt det som kalles hellig.
På Williams College hadde man en organisasjon som fokuserte på å håne kristne og på Darthmounth satte man opp antikristne teaterstykker. Harvards rektor ble tvunget av opprørske ungdommer til å slutte og man stjal en Bibel fra en presbyteriansk kirke i New Jersey, som man brente offentlig. På universitetsområdet var de kristne så få at de kom sammen i små grupper."
Dette var altså en åndelige situasjonen i USA for drøyt 200 år siden. Men Gud grep inn. Orr forteller:
"En bønnebevegelse ble startet i England under ledelse av William Carey, Andrew Fuller, John Sutcliffe og noen andre. De kalte den for "Bønneunionen". Som en følge av dette brøt en vekkelse løs i England. Det skjedde året etter at John Wesley døde, altså i 1791.
I New England fantes det et bønnemenneske som het Issac Backus. Han var baptistpastor og når situasjonen var som aller verst i USA kalte han sammen til krisebønn for vekkelse i landet. Et positivt gjensvar kom fra alle samfunn og snart hadde bønneceller spredd seg over hele landet. Forsamlingene visste at de var trengt opp i et hjørne. Bare Gud kunne redde situasjonen. Og det drøyde ikke lenge før Gud var på ferde og vekkelsen kom... Ut fra denne andre oppvåkningen kom den moderne misjonsbølgen og med den slaveriets avskaffelse, søndagsskolen og et flertall sosiale forbedringer."
Utholdende, målrettet bønn gjorde utslaget.
Vi er i samme situasjon som USA den gangen. Også for oss er det bare en vei å gå: på knærne i bønn!
Vil du lytte til J. Edwin Orr, finner du en nettside om hans tjeneste her:
En del av opptakene er av dårlig kvalitet, men innholdet er det aller, aller beste!
1 kommentar:
veldig interessant! Har lastet ned undervisningen og lagt den inn på min iPod. Ser frem til å lytte til den!
Legg inn en kommentar