Antikrist, den store trengsel og forfølgelsen av endetidens kristne, del 4

Det er interessant å merke seg at mens Messias omtales i Bibelens siste bok som Lammet, så omtales Antikrist som Dyret.

"Så tilba de dragen som gav makt til dyret. Og de tilba dyret og sa: 'Hvem er som dyret.' Hvem er i stand til å føre krig mot ham?" (Åp 13,4)

Antikrist vil representere toppen av villskap og ondskap i historien. Men så stiger da også Dyret "opp fra avgrunnen". (Åp 11,7) Aldri har Satans list, sluhet og ondskap blitt så åpenbart i en menneskeskikkelse som det er i Antikrist. På samme måte som det finnes en guddommelig treenighet: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, finnes det et triumvirat, en satanisk treenighet. Denne avsløres som:

Dragen, eller Satan som gir "sin kraft og sin trone og stor makt til dyret." Dyret er et annet navn for Antikrist. Siden leser vi om et "annet dyr" som har to horn "likesom et lam" og som "talte som en drage". Dette er uten tvil han som kalles "den falske profet". Jeg skal komme tilbake til sistnevnte i en egen artikkel. Men la oss se litt nærmere på dette triumviratet, den sataniske treenigheten.

I Åpenbaringen kapitel 12 leser vi om en strid som finner sted i himmelen. Det er erkeengelen Mikael og hans engler som strider mot dragen og hans falne engler. Resultatet? Vi kan lese om det her:

"Og det brøt ut krig i Himmelen, Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet, men de fikk ikke overtaket. Det ble heller ikke funnet plass for dem i Himmelen lenger. Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som kalles djevelen eller Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham." (Åp 12,7-9)

I denne forbindelsen oppfordres de som bor i himmelen til å fryde seg, mens det motsatte gjelder dem som oppholder seg på jorden:

"Gled dere derfor, dere himler, og dere som bor i dem! Ve over jordens og havets innbyggere! For djevelen er kommet ned til dere med stor vrede, for han vet at han har en kort tid." (v.12)

Djevelen har inntil nå regjert i lufthimmelen. Vi leser i Ef 2,2 om "fyrsten over luftens ånd." Nå stiger denne veldige åndsfyrsten ned på jorden, og det er ikke til å undres over at det ropes et høyt "ve" over jorden og havet, når det skjer. Det er litt merkelig å tenke på at gjennom århundrer har mennesker bedt om at djevelen må komme ned og gjøre de forferdeligste ting med dem. Nå får de bønnesvar! Og det bønnesvaret er slett ikke hyggelig.

(forsettes)