"Ved elvene i Babylon, der satte vi oss ned, ja, vi gråt da vi mintes Sion. På vidjene midt i landet hengte vi vi harpene fra oss. For de som hadde bortført oss, ba oss om en sang, og de som hadde plyndret oss, ba om glede og sa: 'Syng for oss fra Sions sanger!' Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land. Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd glemme seg selv! La min tunge klebe seg til min gane hvis jeg ikke husker dge, hvis jeg ikke opphøyer Jerusalem høyere enn min største glede." Salme 137,1-4
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar