Noen tanker Kristi himmelfartsdag

Jeg har gleden av å vise bloggens lesere et særdeles vakkert ikon i dag, som viser begivenhetene på denne Kristi himmelfartsdag.

Kristi himmelfartsdag er blitt feiret som festdag siden 300-tallet.

40 dager etter påske (Apg. 1,3) ble det markert en gledestid etter påske på lik linje med en 40 dagers botstid før påske, den opprinnelige fastetiden. Påskelyset, som har vært tent siden påskenatt, blir slukket denne dagen, gjerne mens det blir lest om Jesus som ble tatt opp til himmelen. Nå var den oppstandne ikke lenger hos disiplene.

I dag har jeg lest beretningen hos Lukas som henviser til Kristi himmelfart helt mot slutten av sitt evangelium:

"Han førte dem ut imot Betania og han løftet sine hender og velsignet dem. Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble opptatt til himmelen. Og de falt ned og tilad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede." (Luk 24,50-52)

Det er veldig interessant å se nærmere på innholdet i denne teksten, fordi den inneholder en dyp symbolikk. Ordene "han førte dem ut", er det samme verb som brukes i Septuaginta for å beskrive utgangen fra Egypt. Jesus har ført sine ut - gjennom sin lidelse, død og oppstandelse - himmelveien er åpen, nå er det banet en vei like inn til Faderens trone.

Disiplene blir ført ut mot Betania. Nå er det de som mener at det finnes en motsigelse i dette, og at Bibelen ikke er korrekt. For i Apostlenes gjerninger står det at Kristi himmelfart skjedde med utgangspunkt i Oljeberget. Dette er slett ingen feil eller selvmotsigelse, fordi det ikke innebærer noe problem i forhold til stedsangivelsen her, da Betania ble oppfattet å ligge nær Oljeberget, jfr. Luk. 19,29.

Det er også interessant å merke seg at Betania var stedet der Jesu inntog i Jerusalem hadde startet, se Luk. 19,29-40. Her bodde noen av Jesu nærmeste venner: Maria, Marta og Lasarus. Her hadde Jesus tilbrakt noen av de beste dagene Han hadde hatt i nært fellesskap med gode venner. Det er derfor et passende sted for hans endelige forherligelse og himmelfart. Dessuten har jo også Oljeberget en sterk symbolsk viktighet, fordi det er her til dette stedet at Jesus kommer tilbake!

I Apg. 1,15 sies det at det var omkring 120 mennesker som var samlet. Jesu løfter så sine hender, det er en gest som minner om den prestelige velsignelseshandlingen, jfr. 3. Mos. 9,22. Så velsigner han disiplene og det er så viktig at det nevnes igjen allerede rett etter, i v. 51. Jesu velsignelse av disiplene markerer slutten på hans opphold på jorden. Lukas forteller meget knapt om Jesu avreise, v. 51, at han skilles fra disiplene og blir tatt opp til himmelen. Bevegelsen opp betegner på en synlig og konkret måte Jesu opphøyde status. Den ære og kongelige makt som Jesus har hatt i vente, Luk. 9,26.32.51; 19,12, er nå blitt synlig for hans etterfølgere. Reaksjonen lar ikke vente på seg, disiplene falt på kne, v. 52, og tilba Jesus. Dette er første gang at Lukas omtaler at Jesus direkte tilbes. Disiplene vendte så tilbake til Jerusalem, der de er blitt bedt om å vente til de blir ”utrustet med kraft fra det høye”, v. 49.