Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 19

1.Kor 13 forteller oss at langmodighet, eller tålmodighet, er en del av kjærligheten. Og da Agape-kjærligheten, den kjærlighet som elsker på tross av, ikke på grunn av.

"Kjærligheten er tålmodig ..." (1.Kor 13,4)

Tålmodighet kan ikke eksistere uten at vi fylt av Jesu kjærlighet. Langmodighet er en frukt av det å oppholde seg i Jesu nærvær, og tilbringe tid sammen med Ham.

Om du er lik meg - som ikke har så altfor mye tålmodighet - kan du som Paulus gjøre det til ditt bønnemne! I brevet han skriver til den kristne forsamlingen i Kolossæ, skriver han:

"Av denne grunn, fra den dagen vi hørte om dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere, og vi ber om at dere må bli fylt med kunnskap om Hans vilje i all visdom og åndelig forstand, at dere må vandre verdig for Herren og fullt ut være til behag for Ham, ved at dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i erkjennelse av Gud, så dere blir styrket med all kraft etter Hans herlighets makt, til all tålmodighet og langmodighet med glede..." (Kol 1,9-11)

Jakob skriver at "når troens ekthet blir prøvet, virker det tålmodighet" (Jak 1,3) Men så legger han til, for Jakob er en meget jordnær og praktisk mann:

"Men tåldmodigheten må vise seg i moden gjerning, for at dere kan være modne og helstøpte og ikke stå tilbake i noe." (v.4)

Tålmodighet er med andre ord ikke en skjult dyd, men om vi har den, så viser den seg i "moden gjerning". Enkelte steder oversettes dette greske ordet - teleios - med fullkommen. Kanskje forstår vi ordet "moden" bedre?

I den kristne forsamlingen trenger vi tålmodighet overfor hverandre. Til menigheten i Kolossæ skriver Paulus:

"Som Guds utvalgte, hellige og elskede, må dere da ikle dere inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og langmodighet, så dere bærer over med hverandre hvis noen har en klage mot en annen. Slik som Kristus tilga dere, slik skal også dere gjøre. Men fremfor alt dette: Dere må ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens bånd." (Kol 3,12-14)

Menigheten i Efesos formaner Paulus på følgende måte:

"Jeg, som er fange i Herren, formaner dere da til å vandre verdig det kall som dere er kalt med, med all ydmykhet og mildhet, med tålmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, og legger vinn på å bevare fredens bånd." (Ef 4,1-3)

(fortsettes)