Når Gud ikke helbreder, del 2

Her følger de to siste punktene i artikkelen jeg henviste til i går, skrevet av pastor Jack Taylor (bildet) som har tittelen: Når Gud ikke helbreder.

b) Når Gud ikke gjør noe, må vi se Hans respons i lys av hva Han sier om oss i sitt ord.

Vi har blitt utvalgt i Ham fra før verdens grunnvoll ble lagt, og vi er forutbestemt til å få barnekår hos Ham (Ef 1,4-5). Jesus Kristus bor i oss, og er vårt håp om herlighet (Kol 1,27). Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet (Rom 8,35-39) og vi er oppreist fra åndelig død for å sitte med Kristus i himmelen (Ef 2,1-6) Det kan legges dusinvis med andre underfulle beskrivelser av vår sanne identitet som Guds barn.

c) Når Gud ikke gjør noe, skal vi søke Ham til vi får et tydelig ord fra Ham.

Det er akkurat dette Paulus gjorde. Han ba og ba helt til Gud talte til ham. Ordet som kom var tofoldig:

"Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet." (2.Kor 12,9a)

Det holdt for Paulus. Det han fikk mer enn oppveide for det han ikke fikk. Mange ganger er det vi trenger fra Gud, mer enn noe annet, et tydelig ord fra Ham. Når vi får et slikt ord kan vi handle i tro, men vi må ta imot ordet med takk og lovprisning.

Da Paulus fikk ordet fra Gud, ble hans klagende bønn vendt til takknemlig lovprisning. Han sa: "Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan bo i meg." (2.Kor 12,9b) Enda mer bestemt proklamerte han: "Derfor er jeg vel tilfreds i svakhet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk!" (2.Kor 12,10)

Uten noen synlig forandring av Paulus' smertefulle omstendigheter var det tydelig seier: "Jeg vil rose meg ... jeg er vel tilfreds.. Når jeg er svak da er jeg sterk." Ingen skuffelse å spore der! Ikke tanker om bare å overleve heller. Vendepunktet i denne historien kom ikke ved en forandring av Paulus' omstendigheter, men gjennom et ord fra Gud som forvandlet hans bønner om utfrielse til triumferende takksigelse. Alle av oss som ikke enda har opplevd tider med uforløst spenning, ubevarte bønner eller uoppfylte drømmer, vil før eller senere møte nettopp et slikt tidspunkt - det er ganske sikkert. Og når det tidspunktet kommer, kan vi vise til Paulus' ord og finne mer enn trøst - vi kan triumfere.