Troen trenger fysiske uttrykk

I Velsignet Helg - helgebilaget til Dagen/Magazinet - helgen som var, hadde pastor Ulf Ekman (bildet), en meget interessant andakt. Leste du den? Den hadde tittelen "Troen trenge fysiske uttrykk", og Ekman tar utgangspunkt i inkarnasjonen:

"Sentralt i kirkens vesen er inkarnasjonen og forsoningen. Den jødiske troen hadde vanskelig for å ta dette til seg, ettersom det virket som en hån mot den monoteistiske tro. Grekerne synes at ideen om at Gud kunne bli menneske var dåraktig. Det var altså noe revolusjonerende nytt da apostlene forkynte at Ordet som var Gud, ikledde seg et menneskes skikkelse og ble inkarnert. Gud kom ikke hit som en flyktig besøkende, i tilfeldig lånte fjær, men i vårt kjøtt. Han ble forent med vår menneskelige natur. I Marias mage tok Han opp sin menneskelighet fra henne i løpet av de ni månedene Han ble formet der. Denne menneskelige kropp skulle Han aldri siden skilles fra. Han oppstod kroppslig fra de døde, ikke bare som en åndelig ide. Han tok med seg dette forherligede legemet til himmelen. Det er den kristne tros store og velsignede mysterier at Sønnen bærer denne kroppen for evig i himmelen. At Gud og menneske har inngått en evig forening i Kristus og at Han på denne måten velsigner menneskeheten med tilgang til guddommelig natur."

Videre er Ekman inne på heretikerne som avviser at Jesus er Gud kommet i kjød. "Men," som Ekman skriver, "inkarnasjonens sannhet har alltid seiret."

Så skriver Ekman om det kroppslige i den kristne tro. Og det er jeg veldig glad for. Dette er et tema som har opptatt meg mye i de siste årene. Protestantisk kristentro har en tendens til å åndeliggjøre det meste. Man kan av og til merke en gnostisk innflytelse som hadde en veldig forakt mot kroppen i visse protestantiske sammenhenger.

Men troen trenger jo fysiske uttrykk. Vi er jo skapt som ånd, sjel og legeme. Ulf Ekman skriver:

"Ofte bærer vi med oss en ubevisst forakt for det fysiske. Vi tror det er feil å uttrykke vår tro fysisk. Vi vil gjerne åndeliggjøre og vender oss mot alle ytre former, mot bruk av drama, prosesjoner, bilder og kors, for å nevne noe. Vi glemmer at troen ikke bare er noe vi holder for sant intellektuelt, eller bare bygger på en indre, usynlig følelse. Troen trenger kroppslige og materielle uttrykk. Både i form av kjærlighetsfylte handlinger, og i symbolske handlinger. Dette har den karismatiske vekkelsen over hele verden gjenoppdaget."

For meg personlig er brødsbrytelsen et slikt sterkt fysisk uttrykk. Har du noen tanker om dette?