Her følger tredje og siste artikkel i av Dr K.P Yohannans (bildet) undervisning om de farer som frister oss til å oppgi troen:
Så mange kristne mister synet av Guds kall fordi de blir lurt inn i selvsentrering og innadvendthet - alt i navnet til gudfryktighetens, det dypere liv og andaktsliv. Men det er bare et tema som rinner gjennom hele Bibelen: Kristus, verdens frelser. Det gamle testamente kommer med løfte om en Forløser; Det nye testamente beskriver Jesu fødsel, død og oppstandelse for å frelse de fortapte og gi instruksjoner til troende om å leve og demonstrere Kristi liv til verden. Det er et faktum: Å kjenne Kristus og vandre nært Ham vil produsere en kjærlighet og en lidenskap for en fortapt verden. Hvis vårt såkalte "dypere liv" ikke produserer dette resultatet så er det en forfalskning.
Så når vi opplever presset fra denne verden og djevelen til å vende oss bort fra Guds kall, la oss da huske at vi er her på jorden bare en kort stund. Vi er fremmede og utlendinger i denne verden; vi har bare visum for en kort periode, men passet vårt tilhører en annen verden.
De menn og kvinner som Hebreerbrevets forfatter skriver om, de valgte å ikke vende tilbake til sine jordiske land fordi de erkjente at Guds arbeid går ut over tid og rom. Deres sanne hjemland var himmelen.
Måtte Herren finne oss, fokusert og på det virkelige og autentiske - utenfor omstendighetene, hva vi føler, og hva andre måtte si og hva fienden enn måtte kaste mot oss. Og om Han skulle føye et kapitel til Hebreerbrevet, at vårt navn sto der, slik at vi kunne være gode eksempler for andre å ettefølge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar