Vær på vakt mot Herodes' surdeig - den politiske kristne, del 6

Effekten av avholdsbevegelsens arbeid var kortlivet. 23. mars 1933, etter at president Franklin Roosevelt hadde signert den nye loven om salg av alkohol, sa han offentlig: "Nå er det tid for en øl." Sønnene til Billy Sunday endte opp med å leve skandaløse liv, og ble alle involvert i de syndene som faren så ivrig hadde kjempet mot. Effekten av de kristnes involvering i politikken skulle likevel få enda større konsekvenser. En etter en forlot sine ikke-voldsprinsipper.

Ved utbruddet av 2. verdenskrig finnes det likevel mange eksempler på heroiske historier fra anabaptistiske menigheter som sto fast på overbevisning, og det til tross for sterkt politisk press fra de som sto rundt dem. Amerikanske kirker generellt var på dette tidspunktet inne på kompromissets veier. De ville kjempe for verdslige løsninger. Nok en gang begynte man å snakke om rettferdig krig, og om noen krig var rettferdig, så måtte det være denne. Hvilken skikkelig amerikaner ville ikke støtte en sterk motstand mot Hitler? Og enda mer: amerikanske menigheter fryktet virkelig de onde konsekvensene hvis ikke Hitler ble stanset.

Så skjer det hele om igjen - slik det har gjort siden keiser Konstantins tid: sammenblandingen med verden fører til bitre konsekvenser. I et forsøk på å styrke seg selv ved å inngå allianse med staten, endte den amerikanske kristenhet opp med å gjøre dødelige kompromisser og inngå vanhellige allianser. For hva skjedde? For å bekjempe nazismen inngikk som kjent USA samarbeide med Josef Stalin. Stalin på sin side overgår Hitler tre ganger i antall myrdede mennesker. Og kristne sto på hver side og meide hverandre ned i det ene blodige slaget etter det andre.

De første kristne gikk ikke i noen allianse med denne verden. De var tydelige på at de tilhørte et annet rike, som stod for verdier som var helt motsatt av denne verden. Det er først etter at keiser Konstantin kommer til makten, at kirken endrer karakter. Også på dette punktet.

I Ord 14,12 leser vi følgende:

"Det kan være en vei som synes rett for mannen, men enden på den er dødens vei."

Hvor sant ble ikke det for The Church of the Brethren og for alle andre som gikk kompromissets vei, og ble en del av "rettferdig krig" tesen. Som kristne representerer vi Guds rike, og vårt kall er å fremme dette ved å be om at det må komme, og søke dette riket først. Da vil vi få alt det andre i tillegg.

Til slutt i denne artikkelserien hvor jeg har skrevet om surdeigen til Herodes, som Jesus advarer oss mot og som Han så innstendig ber oss om å være på vakt mot, vil jeg sitere fra Luk 13,31-32:

"Samme dag kom noen av fariseerne og sa til Ham: Gå bort og reis herfra, for Herodes vil drepe deg. Da sa Han til dem: Gå og si til den reven ..."

Reven er lur! Det systemet som Herodes representerer har vist oss så mange ganger at det vil kontrollere kirken. Med keiser Konstantin fikk staten makt over kirken, og kirken ble en lydig tjener for staten. Dette er Det nye testamente og Kristi forsamling helt fremmed.