I går smilte min venn igjen

I går fikk jeg se min venn smile igjen! Han har verdens vakreste smil. Men livet har fart ille med ham en stund. I går besøkte jeg han på sykehuset. Usikkerheten om hva som feilet ham har vært stor. Det har vært tøffe dager for ham, for familien, og for vi som er hans venner.

Men i forgårs gikk det hans vei. En lege klarte å finne ut hva det var som forårsaket hans plager. I går natt ble han operert, og i går kunne jeg se om ham på et sykehus i Oslo. Jeg ble så glad når ansiktet hans eksploderte i et smil. Som sagt: han har verdens vakreste! Det er som om hel ham smiler. Jeg kjente tårene komme, for denne min venn, er meg så kjær. Vi takket Gud begge to.

I går satt jeg på sengekanten og vi snakket om fremtiden. Så godt det gjorde. For ham, for meg. Venner, er noe fantastisk.Noen som er fortrolige, noen man kan være helt seg selv sammen med. Det er viktig å ta vare på dem. Og på øyeblikk som i går. Resten av dagen, og på hjemreisen så jeg hans smil foran meg.

Nå er jeg veldig trett, og sliten. Uregelmessige måltider er en utfordring for en med diabetes. Det kommer noen nye bloggartikler litt senere i dag. Nå skal jeg finne senga.