fredag, februar 01, 2008

Hva er menigheten ifølge Det nye testamente? Del 1

I vår søken etter den nytestamentlige menighetsmodellen, er det interessant å legge merke til hva den urkristne menighet ikke var. Det sier jo også noe om hva den menigheten er. Den var ikke et folkekollektiv eller en folkekirke, ikke en folketotalitet innenfor visse geografiske grenser. Den var heller ikke en sammenslutning av mennesker, en slags "foreningskirke", og vi leter forgjeves etter en beslutning av mennesker, en slags fellesaksjon for å skape en menighet.

Menigheten er først og fremst Guds verk. Det handler om åpenbaringen av et mysterium, og Guds Ånds skjulte virksomhet i tiden. For den kristne menigheten er det Jesu liv og gjerning som er det umiddelbare utgangspunktet. Jesus displer var mennesker som var kalt av Gud og som hadde gått i undervisning hos Jesus. Det er som en kalt og utskilt krets at den kristne menighet er en historisk størrelse.

Det er veldig interessant å legge merke til det som skjer på pinsefestens dag i Jerusalem. "De som tok imot hans ord med glede, ble døpt. Og den dagen ble omkring tre tusen sjeler lagt til de andre." (Apgj 2,41)

Det er ved dåpen at disse tre tusen menneskene ble lagt til menigheten. Og det skjedde ved forkynnelsen av evangeliet. Det faktum at det fantes noen som tok imot forkynnelsen førte til den kristne menighets tilblivelse.

Legg nå merke til følgende: Det var ikke byen, altså folkesamfunnet Jerusalem som ble den kristne menigheten, men en krets innenfor dette samfunn. Det samme ser vi skje i samtlige byer hvor det ble grunnlagt menigheter. Dagens folkekirkeideal er Bibelen totalt fremmed. Det hele handlet om en minoritet som tok imot Ordet om Jesus Kristus. Vi ser aldri menigheten som en folketotalitet, aldri som et helt bysamfunn. For disse samfunnene var enten jødisk eller hedensk, mens de som hørte til den kristne tro var en ny retning - hàiresis, hodòs, som det heter noen steder i den nytestamentlige greske teksten.

Den vanligste ordet som brukes var ekklesia. De kristne var altså noe nytt, røttene var jødiske, men den jødiske rammen ble sprengt ved at hedningene også ble frelst, og lagt til menigheten. At den kristne menighet fremsto som noe nytt og annerledes, i forhold til det jødiske, var da også oppfatningen ute blant folk. I Apgj 24,5 og 14 leser vi: "For vi har funnet ut at denne mannen er en plage, en som skaper opprør blant alle jødene over hele verden, og er leder for nasareernes sekt.... Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud på den måten at jeg tror alt det som er skrevet i loven og profetene."

De kristne var noe annet, noe nytt i forhold til jødedommen og til den hellenistiske omverdenen. Denne selvbevissteten og denne eksklusiviteten preget den kristne menighet i århundrer, men gikk tapt da kristendommen mer og mer ble vevd inn i staten og ble en del av den.

7 kommentarer:

Anonym sa...

Menigheten - vekkelse

For noen dager siden diskuterte vi begrepet vekkelse. Jeg er opptatt av sammenhengen mellom menighet og frelse. Begrepet frelse tror jeg er stort sett overfladisk forstått. Jeg tror katolikkene sier noe om at det ikke er frelse utenfor kirken. (Når tror jeg at frelse handler i stor grad om annet enn å komme til himmelen.

Nå skriver Vårt Land i dag om vekkelse.

http://www.vl.no/kristenliv/article3320171.ece

Dagens vekkelse skjer i stor grad gjennom TV.

De som lar seg frelse, ved å trykke telefonens "frelsesknapp" blir oppmuntret til å finne seg en god menighet. Underlige greier - spør du meg. (Jeg tror mennonittene som kommer kan ha mye å lære oss - vise oss om dette)

(Nå tror jeg ikke en behøver å bli mennonitt e.l. Men jeg tror de har forstått prinsippelt grunnleggende sannheter)

Jeg tror at frelse også handler om la seg frelse til menigheten. Det skjer ved dåpen, der en sier farvel til denne verden og "ja" til Kristus. En sier "ja" til å leve menighet - til å leve i et ansvarlig kjærlighetsforhold - praktisk og synlig - til andre Jesus-troende.

Anonym sa...

"God did not sent me to collect a follwing for myself, but to preach the Message of what he has done"
1.Kor 1.16 (The message)

Vi er kalt til å følge EN. Det er ett hode. De som følger Ham. Vi skulle ikke følge noen personer, ikke noe "vesen" - vi skulle være kjent bare vet ett navn og ikke være kjent ved andre navn. Dette synes for meg å være det helt fundamentale når det gjelder menighetsteologi. Tar jeg feil i det?

Bjørn Olav sa...

Jeg tror du her er inne på noe svært vesentlig, Tore - nemlig om frelse og menighet hører sammen. Har noen flere synspunkter på dette, hører jeg gjerne fra dere.

Jeg leste nylig - tror det var på nettsiden til Vårt Land, eller det var i Dagen/Magazinet, om at folk nå kan sitte hjemme i sine stuer og være medlem av en nettkirke. De kan logge seg på, delta på en gudstjeneste, gi sin kollekt, og så logge seg ut igjen!

For noe sprøyt! Hvor langt er det mulig å fjerne seg fra hva en bibelsk menighet egentlig handler om.

Anonym sa...

"For noe sprøyt"
sier du om nettkirke.

Prinsipielt er jeg enig. Gud sendte ikke "media" til verden - han sendte et menneske. Kjøtt og blod: Inkarnasjonen

Og det er bare gjenom "kjøtt og blod" at Guds rike kommer. Men mange menigheter funger upersonlig som "nettkirker". Det er vek bie av det problemet som har rystet "Willow Creek" i det siste - og som de har vært forbilledlig ærlige nok til å innrømme.

På den andre siden. Jeg bor i hus sammen med to gamle tanter (97 og 91). De er så godt som døve og de er svært "kirkelige" og nasjonalistiske - nasjonalromatiske. Verdimessig kan det nok være kollisjoner slik.

Men for dem har det liten hensikt i å delta på vanlig gudstjenesteliv - de kan ikke snakke med folk, der hører ikke hva som foregår - og det er vanskelig nok å klare å gå -

For dem personlig er "TV-kirken avgjørende". Og der kan de lese på skjermen hva som foregår.

Jeg har tenkt at folk burde sett sitt ansvar og besøke slik gamle, lage en en liten "gudstjeneste", forette nadverd.

(Jeg vet dere kan ha mange spørsmål, men jeg vil ikke svare for personlig på nettet)

Vi har bodd her i snart 7 år - i Norges "mest kristne" bydel - Ganddal. Men for mine tanter er livet ensomt - de har ikke hatt besøk av noen fra sin menighet i de årene de har bod her.

Vi har stort sett oppfattet menighet som dette "å høre" - og redusert menighet til noen timers aktivitet i uken. Menighet er aktiv medlevelse - det er en prosess - det er å gå veien, å være veien. Det handler ikke om et navn i en protokoll. Frelse er en prosess knytt til aktivt deltakende menighetsliv - og vil n bli "eremitt" - så må en først lære i praksis - hva medlevelse - medvandring er.

Min oppgave er å finne medvandrere, og å komme inn i den frelsende prosess. Menigheten kan vi således si blir et sakrament avgjørende for vår frelse. Eller hur? (I den sammenheng er min forståelse av frelse ikke helt tradisjonelt...."

Bjørn Olav sa...

Dine tanters situasjon sier i grunnen mye om både krisen i det tradisjonelle menighetslivet, slik det praktiseres, og at utgangspunktet for tradisjonelt menighetsliv er feil.

For dette er jo ikke nytestamentlig menighetsliv. Dette er karikaturen. Nytestamentlig menighetsliv er fellsskapsliv, ikke møtekristendom basert på en gudstjeneste en gang i uken.

Men jeg ser poenget med å gjøre forkynnelse tilgjengelig for mennesker med spesielle behov, og det er mange i dette landet som har stor glede av TV overførte gudstjenester. Også fordi dette landet er så vidstrakt, og det finnes steder med liten eller ingen kristen virksomhet i det hele tatt.

Jeg hører med blant de pastorer som har gått med den tradisjonelle juleblomsten. For de som ikke vet det, er det ofte det eneste årlige besøket som pastoren har til medlememer av forsamlingen som er over 75-80 år. Det er hyggelige stunder sammen med trofaste medlemmer, hvor man ofte har et måltidsfellesskap og en bønnestund. Men som sagt, det er kanskje det eneste besøket i løpet av et helt år. Slik skal ikke menighetsliv leves, og det er trist å tenke på at de menneskene som besøkes ofte har vært blant menighetens aller trofaste medlemmer. Men på sine gamle dager er de avspist med et årlig besøk av pastoren!

Anonym sa...

Juleblomsten!
En god illustrasjon...
Dette er et bevis på hvor langt vi er kommer fra "veien".
Må Herren være oss nådig og lede oss inn på frelsens vei!

Anonym sa...

Greetings from Orkney. Sorry we no longer speak Norwegian here! Saw the picture of Andrew Jones and wanted to invite anyone from Morway to Join us at Islands Ablaze in Orkney in April (4th-8th) no fee charged for oversees guests. www.islandsablaze.co.uk