En god venn av meg sender meg stadig noen henvisninger til Salmenes Bok, på sms. Det setter jeg veldig stor pris på. Som oftest er disse salmeversene direkte inn i min livssituasjon. I går, mens jeg satt på toget for å treffe mine menonittiske venner, sendte han Salme 87,7 hvor det står: "ALLE mine kilder er i Deg." Det er et ord som åpenbarer en dyp hemmelighet. Om vi bare kunne gripe den! Alt, absolutt alt jeg trenger finnes i Jesus. Det finnes ingenting utenfor Ham - ingenting av verdi, eller som kan tilfredsstille. Alt er i Ham! En personlig opplevelse av personen Jesus vil gjørevår lydighet brennende og nidkjær. Den vil gjøre slutt på vår rastløshet og misnøye. Et dypere og mer intimt forhold til Ham vil tilintetgjøre vår kjedsommelighet og sette våre hjerter i brann. Om vi bare kunne få et glimt av Jesus, i all Hans skjønnhet og majestet! Når vi blir stilt overfor, om så bare en liten del av Hans fortærede herlighet, slik hans disippel og gode venn Johannes ble, vil vi bli motivert til å leve fri fra synd. Da vil vi ønske å dø bort fra all selviskhet og overgi oss til Herren uten snev av kompromiss og lunkenhet. Når vi får se Hans skjønnhet, blir vi villige til å dø fra alt det som hindrer oss i å ligne Ham! Dette er vårt aller, aller største behov. La oss gjøre det vil vårt daglige bønneemne!
3 kommentarer:
Jeg lengter ofte tilbake til den tiden da vi sang, jublet og danset for Herren. Og jeg undrer meg over om den tiden vil komme igjen?
Var det grunn til å danse i den gamle pakt, hvor mye mer i den nye pakt.
I den gamle oversettelsen sto det:
"De som synger og danser skal si: Alle min kilder er i deg." Salme 87.7
King James oversettelsen:
"Både sangerne og blåserne sier: Alle min kilder er deg"
The Message:
"Singers and dancers give credit to Zion: All my springs are in you"
Tyske Gute Nachtricht Bibel:
"Alle Tanzen vor Freude und singen: Zion, in dir sind wir daheim" "Alle danser av glede og synger: Zion i deg er vi hjemme"
Jeg husker et Troes Bevis fra 1964 - det var bilde av en prestyteriansk prest (James Brown?) som danset for Herren. Og dette verset var sitert.
Det var vel første gangen jeg begynte å lure på om dans for Herren var et legitimt i lovprisning og tilbedelse.
Nå ber jeg om at Guds Ånd får røre menigheten, slik at vi jubler og danser av glede.
Jeg føler meg litt fremmed for den mer showpregede scenedansen vi kan se i dagens menigheter.
Jeg tror det primært bør være noe spontant - et spontant livsuttrykk - livs - og frelsesglede. Gleden over å ha kommet til Zions berg.
Kanskje jeg enda en gang skal få gå ut i dansen med dem som har Herren har utfridd fra denne verden?
Og ikke før - så himmelen?
Det var litt av en tid, Tore. Jeg opplevde noe av det samme da jeg var på Shetland for noen år siden. Der var det noen menn som danset for Herrens åsyn (det er mer vanlig å se kvinner gjøre det idag). For meg var det en sterk opplevelse - også med tanke på gjensynet fra gamle dager! Skulle ønske at jeg delta med sangerne og danserne, men det må bli når hjertet får normal rytme igjen.
Det er i god jødisk tradisjon dett.
Det vil også være litt av et vitnesbyrd når "gamle menn" jubler og danser for Herren, og gleder seg i utfrielsen fra Egypten og denne verden - de danser i det de inntar løftes land. Den henger ikke lenger tafatt, og mismodig med hodet. De sitter ikke lenger i Babylon. De har en himmelsk idenditet - deres selvforståelse er at de er kommet til Zions berg og det nye Jerusalem - ikke skal komme - men er kommet og det synes det er "kanon". :-). Yes!
Legg inn en kommentar