lørdag, februar 23, 2008

Antikrist forandrer tider og lov


Som jeg har antydet i en kommentar til Thomas i går, har jeg i en tid arbeidet med de bibelske tekstene som omhandler Herrens høytider. Det har blant annet sammenheng med at jeg i mange år har studert kirkehistorien og de såkalte kirkefedrenes skrifter. Dette har jeg hatt stor glede av. Men det har vært med svært blandede følelser jeg har lest kirkefedrenes uttalelser og sterke hatefulle utfall mot jødene. Dette hatet har vært tydelig utslagsgivende når det som av Gud selv kalles for Herrens høytider, er omtalt og så endret. I sin avstandstagen til sine jødiske røtter, forandret man blant annet feiringen av Herrens hviledag. Det er riktig at keiser Konstantins usalige samrøre med stat og kirke, også førte til at søndagen ble offisiell hviledag i stedet for den bibelske sabbaten. Men dette skjedde som en konsekvens av en utvikling som hadde fått pågå en periode. Jeg har i noen andre artikler påvist den urene elva, og det vil komme noen flere slike artikler som dokumenterer dette.


Når man leser profeten Daniel er det ingen tvil om hvem som har vært den egentlige arkitekten bak denne endringen av Herrens høytider. "Han skal tale ord mot Den Høyeste og undertrykke Den Høyestes hellige, og tenke på å forandre tider og lov." (Dan 7,25) I oversettelsen Bibelen Guds ord står det: "... og sette seg fore å forandre tider og lov." Det er ingen tvil om at det er den onde som står bak dette, og at det er en del av det antikristelige systemet.


Det er viktig å slå fast at sabbaten ikke kommer fra Sinai. Den er en del av Guds karakter og personlighet! "Og Gud hvilte på den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og ville gjøre." (1.Mos 2,3) Dette er altså en side ved Gud, som vi desperat trenger å stifte bekjentskap med i vår egen tid. Jeg tror vi mer enn mye annet trenger å bli kjent med Guds hvile, slik at vår egen sjel kan bli gjenopprettet. Jeg tror at det skjer ved at vi også på dette punktet begynner å ta Guds ord på alvor.


Jeg finner intet sted i hele Bibelen at sabbatsfeiringen er et et avsluttet kapitel, og at det er en annen dag som gjelder. Den eneste årsaken til at vi nå feirer søndag som hviledag, er at vi følger et pålegg fra en keiser ved navn Konstantin. Denne inngrodde tradisjonen følger vi også i våre frikirkelige sammenhenger. Men dagen er altså endret, slik profeten Daniel profeterte om. Så kan vi jo spørre om det har noen betydning i det hele tatt? Jeg vil mene så: Det er bare om en dag Herren har sagt at Han "helliget" den, og det er bare om denne dagen at Gud har sagt at vi skal "komme i hu." (2.Mos 20,8)


Jeg finner det også underlig at Guds ord taler om at "det står da en sabbatshvile tilbake for Guds folk," (Hebr 4,9) om det er slik at det ikke er så farlig hvilken dag som er hviledagen.


Sabbatsfeiringen er, slik jeg ser det, en av de grunnleggende reglene for at vi menensker skal kunne fungere riktig. For i sabbaten ligger tre helt grunnleggende ting:


Velsignelse
Hellighet
Hvile


Vi kunne kanskje samle alle disse tre i ett ord: helhet!


Etter at Israel er ført ut av Egyptens slaveri blir også feiringen av sabbaten forsterket til å bli et paktstegn mellom Den Evige og Israel.


"Og Herren sa til Moses: Tal til Israels barn og si: Mine sabbater skal dere holde, for det er et tegn mellom meg og dere fra slekt til slekt, for at dere skal vite at jeg er Herren som helliger dere. Derfor skal dere holde sabbaten. Den skal være hellig for dere. Den som vanhelliger den, skal visselig lide døden. Hver den som gjør noe arbeid på den dagen, han skal utryddes av sitt folk. Det er seks dager til å arbeide i, men på den sjuende dagen skal det være høyhellig sabbat, hellig for Herren. Hver den som gjør noe arbeid på sabbatsdagen, skal visselig lide døden. Og Israels barn skal ta vare på sabbaten, så de holder den slekt etter slekt, en evig pakt. Den skal være et evig tegn mellom meg og Israels barn. For i seks dager skapte Herren himmelen og jorden, og på den sjuende dagen hvilte han og holdt seg i ro." (2.Mos 31,12-17)

38 kommentarer:

Tore Lende sa...

Mener du at vi kristne skal holde sabbaten slik jødene holder den?

Hva er konsekvensene hvis vi ikke holder den?

Anonym sa...

A.B. Simpson har skrevet: "I den gamle pakt begynte uken med arbeid og endte med sabbatshvile. Oppstandelsesuken begynte med den første dag - først hvile, dernest arbeid. Således må vi først hvile fra våre egne gjerninger likesom Gud fra sine, og komme inn til hans hvile, og da vil vi arbeide med uthvilt hjerte, og gjøre hans gjerninger med en kraftig virksomhet"...

Har du noen kommentar til det som A.B. Simpson har sagt her, Bjørn Olav?
Mvh C.

Leif Erik Storm sa...

Interessante artikler ang. sabbat/søndag, men det viktigste må være at vi greier å sette av tid til hvile og samfunn med Herren.

Til forsvar for søndag: En engelsk oversettelse av Didache sier i kap. 14 noe om at de kristne bør komme sammen på Herrens dag ("every Lord's day")

Et lite spørsmål ut fra overskriften "Antikrist forandrer tider og lov": Når begynte kalendre å plassere søndag som den siste dag i uka, og hvorfor? (Jeg tror dette begynte på 70-tallet i Norge.)

Anonym sa...

Jeg er ikke så veldig inne i det her med sabbat. Men kan det ikke tenkes at sabbaten KUN er beregnet for jøder? Det er bare noe jeg tenker på. Ikke noe jeg vet.

Mvh.: Birgir

Anonym sa...

Rom 14,5:

"Én holder den ene dagen for å være viktigere enn den andre, en annen mener at alle dager er like..."

Mvh.
Lars

Geir Rune sa...

Bjørn Olav sa : Jeg finner det også underlig at Guds ord taler om at "det står da en sabbatshvile tilbake for Guds folk," (Hebr 4,9) om det er slik at det ikke er så farlig hvilken dag som er hviledagen.

Jeg har ingen formening om hvilke dag som er riktig.

Sabbaten er noe som har sitt utgangspunkt i at Gud hvilte fra sine gjerninger den syvende dag

Under loven kunne man arbeide alle dager untatt sabbaten da skulle ingen gjerning gjøres.

Den sabbathvile som hebreerbrevet peker på for Guds folk er ikke det hvile for gjerninger gjennom troen på kristus...denne hvilen gjelder Guds folk fra oppstandelsen til Jesus gjenkomst.

Under loven var man ikke fri for sine gjerninger, for gjennom å holde budet skulle man bli rettferdig dette krevde egeninnsats.

Hebreerbrevet er også spesifikt rettet mot Jødefolket og da speielt til de som hadde mottatt frelsen.

Dette er bare noen tanker rundt emne...

Dagfinn Stærk sa...

Bjørn Olav skriver: "Jeg finner intet sted i hele Bibelen at sabbatsfeiringen er et et avsluttet kapitel, og at det er en annen dag som gjelder. Den eneste årsaken til at vi nå feirer søndag som hviledag, er at vi følger et pålegg fra en keiser ved navn Konstantin."

Spørsmålet om lørdag (sabbat) eller søndag er ikke enkelt å redegjøre kort for. Men her følger noen hovedpunkter, slik jeg har forstått det:

1. De kristne overtok ikke jødenes sabbat for å flytte den til søndag. De som har forsøkt å overføre GTs sabbatsbud til en kristen søndagsfeiring, har sporet av fra det opprinnelige.

2. Spørsmålet om å holde lørdag (sabbat) eller søndag, innebærer minst to spørsmål, nemlig hvile og gudstilbedelse.

3. Sabbat betyr hvile (eller bedre: opphør). Vi ser i Israel i dag hvordan ultraortdokse jøder er meget opptatt av å unngå all slags arbeid (og bilkjøring!) på sabbaten.

4. Leser vi slutten av Matteus 11 og begynnelsen av kapittel 12, ser vi hvordan Jesus ikke fokuserer på den opprinnelige hvilen fra fysisk arbeid, men hvilen i ham. (Matt 11,28) Den sanne hvile ligger i det vi får gjennom fellesskapet med ham.

5. Persiske astrologer begynte med 7-dagers uker i det 1. århundre, men det var Keiser Konstantin som gjorde ordningen til lov i år 321 og som samtidig innførte søndagen som offentlig hviledag. Antagelig tenkte han mer på å markere solens dag enn Jesu oppstandelsesdag. Men denne hviledagen var også en håndsrekning til fattige og slaver som nå skulle få litt mer fri.

6. Vi finner ikke noe krav i NT til de hedningskristne om at de skal holde sabbaten slik jødene gjorde det. I en tid da jødekristne og hedningekristne var sammen i menighetene, er det verdt å legge merke til at Paulus skriver: "Den ene setter en dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn. Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren”. (Rom 14,5-6)Etter dette kan den som er overbevist om sabbatsfeiring fortsette med det. Og la den som hviler på søndagen få lov til det. Her er full frihet.

7. Når det gjelder å komme sammen til gudsdyrkelse, skjedde det en utvikling. Antagelig kom de første kristne sammen til en samling lørdag (sabbat) morgen, men også til en samling lørdag kveld, dvs. når søndagen etter jødisk regning hadde begynt. Da hadde de et aftensmåltid bestående av kjærlighetsmåltid og nattverd. Apostlenes gjerninger gir oss en fin skildring av en slik forsamling i Troas - og nevner også at en ungdom falt i søvn og falt ned tre etasjer fra vinduskarmen (Apg 20,7-12). At de i virkeligheten møttes utpå kvelden lørdag aften og holdt det gående uvanlig lenge utover natten, fremgår tydelig nok av denne teksten.

8. I begynnelsen av det annet århundre ble nattverdelen av dette aftensmåltidet forskjøvet til de tidlige timer søndag morgen, før solen stod opp. Det er mulig at denne justeringen var en følge av kristenforfølgelser. Et dekret gitt av keiser Trajan forbød mistenkelige kveldsmøter. En annen bidragende årsak til justeringen, kan være at det nå var flere og flere ikke-jøder blant de kristne. De kjente jo ikke den jødiske sabbat, og hadde ikke det samme forhold til det tradisjonelle jødiske sabbatsmåltid som dette kristne aftensmåltidet knyttet an til. Tiden rett før soloppgang var den beste, fordi jo søndagen fremdeles var en vanlig arbeidsdag.
En gang før år 100 begynte man å kalle søndagen for "Herrens dag", etter den oppstandne Herre, Jesus Kristus. Allerede i Johannes' Åpenbaring finner vi uttrykket (Åp 1,10).

9. Lørdag (sabbat) er opprinnelig den syvende dag, da Gud hvilte etter skapelsen. Men søndagen er den første dag, da Gud skapte alt. Søndagen er også den åttende dag, dagen da Gud skapte noe nytt ved Jesu oppstandelse. Den åttende dag blir ofte en slags oktav i en høytid. Sammenlign løvhyttefestens åttende dag, den store festdagen, da prestene øste ut vann i templet, men Jesus innbød folket til å komme til ham og drikke.

Forsøk på konklusjon: Vi er ikke bundet av å holde sabbaten slik jødene er. Men som mennesker har vi alle behov for hvile fra hverdagens strev. Vi er heller ikke pålagt noen spesiell gudstjenestedag, men det ligger en god symbolikk i å samles på dagen for Jesu oppstandelse. Mener noen noe annet, bør ingen hindre dem fra det. Men ingen bør heller binde andres samvittighet ved å kreve at hedningekristne må holde en bestemt dag hellig på samme måte som jødene.

Bjørn Olav sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Bjørn Olav sa...

La meg si dette innledningsvis:

Det er vel ingen tvil om at det opprinnelige utgangspunktet er sabbaten. Det er ikke søndagen.

"Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den..."

1. Dette er dagen Gud fullfører sitt skaperverk.
2. Dette er dagen Han har velsignet.
3. Dette er dagen Han har helliget.

Det Gud gjør er alltid fullkomment. Det mennesket gjør og foretar seg, kan det være så som så med. Som med alt annet Gud gjør, må Han ha hatt en mening når Han velger den sjuende dagen.

For et helt folk har det ført med seg en helt spesiell velsignelse knyttet til dette å feire sabbaten. Skulle det ikke også medføre velsignelse for andre, ved å avsette en spesiell dag i uken som er helliget Herren?

Søndagen - i hvert fall slik den feires i vår tid, har mistet veldig mye av hviledagsperspektivet. Den er stort sett som en hvilken som helst annen dag i uken. Også for kristne. Den er ikke en dag som er helliget Herren. Ikke en dag hvor man samles for å be, lese Guds ord, men en dag hvor man klipper plenen, drar på hytta (istedet for å delta på menighetens sammenkomster), gjør stort sett alt det andre som gjøres ellers i uka.

Men Gud sa: "Kom hviledagen i hu, SÅ DU HOLDER DEN HELLIG! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er SABBAT FOR HERREN DIN GUD. DA skal du IKKE gjøre noe arbeid..." (2.Mos 20.8-10a)

En ting er i hvert fall sikkert: Vi er ikke blitt noe lykkeligere og mindre stesset ved å ikke følge Guds ord på dette punktet!

Som jeg alt har sagt: Dette er ingen frelsessak. Men kanskje handler det om å gå glipp av en velsignelse?

For tenk deg følgende: Etter endt arbeidsdag fredag samles familien hjemme, til et festmåltid. Man har tid til hverandre rundt matbordet. Man velsigner hverandre, leser fra Den Hellige Skrift, synger sammen og er i festlig lag. Sabbat i følge jødisk tradisjon er fest.

Lørdag fortsetter man med måltidsfellesskapet og samværet med sine, kanskje møtes sammen med gode venner. Man legger fra seg alt strevet med alt som skal gjøres og ordnes. Sabbatsdagen er en dag da alt i skaperverket skal hvile fra daglige sysler, og som mennesker skal bruke til ettertanke og studier i Skriften. Så kan vi - den første dag i uken - Kristi oppstandelsesdag gå til vår forsamling, og ta del i lovsangen, fellesskapet og Ordets forkynnelse!

Som vi trenger denne hvilen i dag!

Nei, Tore - jeg mener ikke nødvendigvis at vi skal holde sabbaten slik våre jødiske søsken gjør det. Vi er ikke bundet til deres sabbatsfeiring. Faktisk er det veldig få innstruksjoner om hvordan sabbaten skal feires. Ikke så mye mer enn at vi ikke skal arbeide. Men vi trenger en hviledag. Vi er skapt slik. Og vi er jo superpriviligerte i Norge som har to hviledager. Kunne vi bare bruke en av dem - og hvorfor ikke da den dagen Herren har helliget til dette?

Og hvorfor ikke gjøre en dag i uken annerledes enn alle de andre? Pynte, gjøre rent, servere god mat og drikke? Kanskje spise litt mer nøkternt ellers i uken, slik at dette måltidet smaker bedre?

Så til C:

Jeg tror A.B. Simpson er en vis mann, og vi gjør vel i å lytte til disse ordene. Mye kunne ha vært annerledes da.

Spørsmålet om sabbats- eller søndagsfeiring må ikke bli et stridsspørsmål. Jeg synes Dagfinn Stærk - som alltid, uttrykker seg med stor visdom når han skriver:

"Vi er ikke bundet av å holde sabbaten slik jødene er. Men som mennesker har vi alle behov for hvile fra hverdagens strev. Vi er heller ikke pålagt noen spesiell gudstjenestedag, men det ligger en god symbolikk i å samles på dagen for Jesu oppstandelse. Mener noen noe annet, bør ingen hindre dem fra det. Men ingen bør heller binde andres samvittighet ved å kreve at hedningekristne må holde en bestemt dag hellig på samme måte som jødene."

Sabbatsfeiring - slik jeg ser det, er et raust tilbud fra Den Evige, hvor Han på en spesiell måte vil bringe oss inn i sin hvile.
1:17 PM

Anonym sa...

Jeg tror Bjørn Olav er inne på noe veldig viktig:

Mange "stikker innom" gudstjenesten på søndag, men er ellers veldig opptatte denne dagen. Faktum er at de er veldig opptatte hele helgen. Noen menigheter har begynt å holde møter på ettermiddagen, for som en av mine venner sa: Jeg vil ha med meg hele helga, kanskje reise bort, og så er det kjekt å komme seg på et møte i ny og ne.

Søndagen er ingen hviledag lenger. Det er ingen annerledes dag. Vi har knapt nok tid til å spise sammen den dagen også.

Så kanskje Gud hadde en mening med denne sabbaten likevel? Jeg har ikke helt fått det med meg, men det ligger opplagt noe i dette.
Johannes

Dagfinn Stærk sa...

Da er vi enige i hovedsakene. For det første unngår vi altså et lovisk krav om at også vi hedningekristne må holde det jødiske sabbatsbud. For det andre at vi kan mye å lære av hvordan Gud forordnet sabbaten for jødene. En viktig bok i så henssende er biskop Ole Chr. Kvarmes "Evighet i tiden". Den omhandler nettopp sabbatsfeiring og kristen søndagsfeiring.

I vår evangeliske frihet har vi gått for langt. Frihet kan være befriende, men også lede oss inn i destruktive uvaner. Vi trenger ikke flere skal/skal ikke for søndagene, men vi trenger hjelpe til å legge oss til gode vaner og tradisjoner som kan styrke den styrkende hviledagen og helligdagen.

Karin sa...

BjornOlav:
Det er viktiga och intressanta saker som du tar opp her.Det bara er so att menniskorna mer och mer vill ta avstand fran Guds bud,och folja sina egne vegar.Jag tenker pa det som du skrev att familjen ska samlas,och vara tillsammans.
Mer och mer stiftas det lagar som helt gar emot Guds ord,och Guds bud!Och varfor?JO,man vill inte underordna sig vad Gud har sagt.Titta bara pa det att regeringen nu forsoker stifta lagar som att ta bort grundfamiljen.Man,Hustru och Barn!Helt enkelt man vill inte att Gud ska vara allt i ens liv,och lata Honom bestemma.
Ja det var nagra sunpunkter BjornOlav.
Ha en fortsatt bra dag.
Helsningar from NewYork,och Karin

Bjørn Olav sa...

Ja, Karin det er her mye av kampen står i dag: kampen om familien. Denne lille enheten som Gud har skapt, og som er så viktig både for menigheten og for samfunnet. Vi må be Gud hjelpe oss til å ta vare på den. De ødeleggende kreftene er så sterke, men Jesus er seierherren!

Godt å høre fra deg. Måtte Herren rikelig velsigne deres opphold i New York. Vi har de siste dagene fått de første signalene om at våren er under annmarsj! Snøen smelter!!

Tore Lende sa...

Bjørn Olav, du skriver:
"Jeg finner det også underlig at Guds ord taler om at "det står da en sabbatshvile tilbake for Guds folk," (Hebr 4,9) om det er slik at det ikke er så farlig hvilken dag som er hviledagen"

De virker slettes ikke som du mener det er likegyldig om det er søndagen eller lørdagen som feires? Bare en feires med et målt og spesielt fokus på Herren?

Og du snakker om at det er selveste Anitkrist som har forandret dagen fra lørdag til søndag. Da må det jo være av ganske fundamental betydning?

Oversettelsen i vår Bibel om at vi skal holde hviledagen er vel heller tvilsom. Det er vel mest for å tilpasse den til vår feiring av søndagen?

I mange oversettelser står det: "Min Sabbat skal dere holde."

Eller i 3 Mos. "Min sabatter skal dere holde"

Jeg synes det er litt underlig at vi skalter og valter med sabbatsbestemmelsene etter eget forgodtbefinnende - om det er så de skal holdes.

F.eks. at det ikke skal gjøre noe arbeid har jeg venner som hevder. De samme stikker gjerne innom en bensinstasjon for å kjøpe saker og ting på en søndag. De er da klart med på å støtte søndagsarbeid.

Hvis det er syndig å arbeide på søndag - er det da også syndig å kjøpe en pølse på søndag. Da støtter en også de som bryter budet - gjør en ikke?

Jeg kan ikke se noen annen logisk forklaring på sabbatsbudet, enn at vi må gjøre det slik jødene forstår det.

Hvorfor ikke sett i gang en bønneaksjon eller noe for å forandret Antikrists ugjerning med å forandre dager og høytider?

Og hvis det er Antikrist som står bak forandringen, hvor ha Paurlus en så pass avslappet holdning til dette?

Har noen tankt på om sabbatshvilen i Hebr. 4,9 gjelder hvilen i Kristus? Har ikke den som er kommet til Kristus fått hvile fra sine gjerninger?

Mon ikke sabbaten er noe som peker mot Kristus?

Luk 4.18 - handler vel også om oppfyllelsen av jubelåret - sabbatsåret.

Det er sannelig mye jeg har misforstått, hvis de ikke er slik.

Jeg har snakket med jødiske rabbier om dette - og ingen av de jeg snakket kan svare på dette om sabbatsåret - selv de mest ortodokse holder sabbatslovene slik de er foreskrevet.

F.eks. skulle de som satt i gjeld få ettergitt gjelden etter spesielle regler.

Bjørn Olav sa...

Det er jo en veldig interessant observasjon du har gjort Tore, når det gjelder oversettelsen av 2.Mos 20,8: "Kom hviledagen i hu."

Nå har jeg sjekket med følgende engelske oversettelser. Både King James, New King James, New International Version, Message, Darby og New Century Version oversetter alle med "sabbath".

Nå betyr jo sabbat blant annet "hvile", så de norske oversetterne har nok sitt på det tørre, men det er et spørsmål om det er bakenforliggende årsaker til at dette ordet er valgt. I Luthers lille katekisme er nemlig De 10 bud gjengitt annerledes enn i Bibelen. Det gjelder ikke bare nummereringen, men også innholdet. Luther gjengir nemlig bare første setning: "Du skal holde hviledagen hellig". Og forklaringen han gir er: "Hva menes med det? Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forakter samlingen om Guds ord, men holder Ordet hellig, hører og lærer det med glede." (Norsk Salmebok. Verbum forlag, side 1254) Med andre ord: Luther snakker om søndagens gudstjeneste.

Jeg ser at både Norsk Bibel 1988, revidert utgave av 2007, bruker ordet "sabbat" om man leser versene 10 og 11 i 2.Mos 20. Det samme er tilfelle med oversettelsen Bibelen Guds ord. Studieutgave 2007.

Men for den som ikke slår opp i sin Bibel og faktisk ser i hvilken sammenheng dette står, og man har lært at hviledagen, det er søndag, så lærer man faktisk noe som ikke står i Bibelen.

Jeg synes det ikke er uvesentlig at man endrer på noe som Herren har fastsatt i sitt ord. For meg er det heller ikke uvesentlig hvilke krefter som har stått bak denne endringen. Jeg mener å kunne påvise at en del av endringen skyldes det hatforholdet enkelte av kirkefedrene hadde til jødene. Men jeg er samtidig fullstendig klar over at man begynte å feire søndagen som Kristi oppstandelsesdag, nokså tidlig i de kristne forsamlingene. En mulig forklaring på dette, som Dagfinn Stærk også nevner, er at dette kan ha sammenheng med den forfølgelsessituasjonen de første kristne befant seg i. Samtidig som de så den symbolske verdien i dette. De møttes sikkert for å spise sammen, og dele fellesskap med hverandre, for så å feire Kristi oppstandelse i det solen sto opp. Det hadde stor symbolsk betydning, og var sikkert også det tidspunktet på døgnet hvor de var mest uforstyrret og trygge for forfølgerne.

Vi trenger kanskje ingen bønneaksjon for å endre dette, Tore. Kanskje er det så enkelt som at vi begynner å feire sabbaten. Har vi noe å tape på det? Jeg har liten tro på at de historiske kirkesamfunnene vil foreta noen endring. Det sies at en læremessig endring i Romerkirken tar ca 800 år! Men heldigvis skal vi ikke svare for andre enn oss selv.

For egen del har jeg ingen problemer med å kunne feire sabbatsmåltidet på fredag, hvile og så feire Kristi oppstandelse med mine trossøsken på ukens første dag, søndag. Det er jo masse velsignelser knyttet til dette. Jeg får jo på en måte i pose og sekk, eller som de sier i Kinderegg reklamen: Tre overraskelser i en.

Utvidede åpningstider, søndagsåpne butikker etc. Trenger vi alt dette? Neppe. Det driver oss bare inn i materialismen og nytelsessyken og latskapen.

Jeg tror faktisk Tore at den såkalte "lovtrelldommen" ikke er det største problemet i norsk kristenhet i dag. Det er heller at vi er så frie at det ikke er noe som heter hellig lenger. Problemet i Norge er at vi har det så altfor godt, at vårt forhold til Gud bærer mye preg av lunkenhet til Hans ord. I møte med mennesker som lider og blir forfulgt for sin tro, blir mye av norsk kristenhet heller dvask. Vi lurer på hvor langt vi kan gå ut til sidelinjene, uten å miste Guds velsignelse, mens de holder seg til sentrum. Vi forlater vår egen forsamling fordi det betyr mer for oss å være på hytta eller i båten, mens de tilbringer tiden i bønn og faste, og lever i tegn og under. Kanskje det faktisk har en sammenheng?

Tore Lende sa...

Ja, jeg tror ikke det er tilfeldig at "sabbat" noen ganger er oversatt med hviledag i vår Bibel. Det ligger læremessige føringer her for å forsvare søndagen.

For meg er alt som er skrevet om sabbat og sabatter - legg merke til flertall - for det handler ikke bare om sabbaten - men om jubelår.

Og det ligger herlige og frigjørende Kristus-åpenbaringer som forkvakles hvis en oversetter det med hviledag.

Og nå er det åpent for enhver til å legge sin egen subjektive tolkning inn i dette - det blir et sammensurium av en annen verden.

Christianculture sa...

Vedrørende overskriften, så vil jeg peke på at dersom islam er sentral i det antikristelige system, så kan vi forvente at det blir forsøkt innført muslimsk tidsregning, fredag som helligdag, og sharia som lov. Dette ser vi allerede de første forsøk på. Den angelikanske erkebiskopen Rowan Williams har endog foreslått å innføre deler av sharialovgivning, og sagt at det er uungåelig at deler av sharia blir innført i Storbritannia.

Anonym sa...

1. Nå er det en del røster som mener at Jesus stod opp helt på avslutningen av sabbaten. Samtidig hevdes det at Jesus lå i graven 3 hele dager. Jesus måtte derfor ha blitt korsfestet onsdag. Evangeliene synes ikke å være helt i overensstemmelse med hverandre. Forberedelsesdagen er nevnt i Matt 27,62, Markus 15,42 og Lukas 23,54. Matteus er veldig interessant, les versene 62-66 i kap. 27. Mener å ha hørt at det var en sabbatsdag i forkant av den jødiske påske. Var den på torsdag? Er det noen som vet noe om dette?

2. Rom. 14,5 omhandler sannsynligvis fastedagen og ikke sabbats-/hviledagen. Hele kapittelet er stort sett viet mat! Se min kommentar til Bjørn Olavs artikkel i går, fredag.

3. Det finnes mange tilsynelatende "fine" forklaringer og argumenter for søndagen. Men for meg så blir det meste en sørgelig kampanje for noe som ikke holder mot Guds ord.



Det er absolutt en utfordring i å finne ut hvordan sabbaten og andre Herrens høytider bør feires. Jesus er kommet, døde, stod opp og har fart opp til himmelen siden høytidene/sabbaten ble innstiftet. Det må vel få en viss innvirkning på noen av høytidene i hvert fall. Er for lite inne i dette ennå.

Vi må dessuten vokte oss for å ikke gå i samme fellen som fariseerne. De holdt ikke sabbaten (og høytidene?) slik Jesus ville i hvert fall. Det kan fort bli loviskhet og liten deltakelse fra hjertets indre.

Hilsen
Thomas i S.

Tore Lende sa...

Fra Bebr. 6

"3 Og det er vi som tror, som går inn til hvilen. For han sa:
Så sverget jeg i min vrede:
Aldri skal de komme inn til min hvile!
Guds gjerninger var riktig nok fullført da verdens grunnvoll var lagt. 4 For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Så hvilte Gud på den sjuende dag etter alle sine gjerninger. 5 Men her sier han: Aldri skal de komme inn til min hvile! 6 Altså står det fortsatt igjen at noen skal komme inn til hvilen. For de som først fikk det gode budskapet, kom ikke inn på grunn av ulydighet. 7 Derfor fastsetter han på nytt en dag: «i dag», når han lang tid etter gjennom David sier dette som vi alt har nevnt:
I dag, om dere hører hans røst,
så gjør ikke hjertene harde.
8 For hvis Josva hadde ført dem til hvilen, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag. 9 Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk. 10 Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile etter sine gjerninger, slik Gud hvilte etter sine. 11 La oss derfor ivre etter å komme inn til denne hvilen, så ingen faller fra på grunn av samme slags ulydighet."

Det taler for meg om "idag", Nåtid.

Det er vi som tror som kommer inn til hvilen.

Vi er satt - i hvilestillingen - i himmelen med Kristus nå. Evigheten har begynt. Vi nyter sabbatshvilen nå.

Det har ikke noe med loviskhet å gjøre at jeg verken holder søndag eller lørdag. Det handler om Kristus her og nå.

I disse versene finner jeg en herlig og frigjørende Kristus-åpenbaring. Vi har fått del i evigheten nå - den evige hvile. Og dette feirer vi bl.a. med herlige menighetsmåltider og familiemåltider.

Om jeg skulle vende tilbake til skyggen - forbildene - ville frelsen reduseres og fordunkles.

Bjørn Olav sa...

Tore, jeg ser ikke den helt store motsetningen i dette du nå skriver, og velsignelsen ved å holde en dag adskilt, hellig for Herren. Vi skal selvsagt leve alle dager for Herren, men hele oss - ånd, sjel og legeme har godt av å ha en dag i fullstendig hvile. Min erfaring er at vi trenger en slik dag, både egen erfaring og det er også erfaringen til mange, trette kristne jeg møter i sjelesørgriske samtaler.Dette handler om en rytme i livet, som er godt å ta vare på. Dagen har sin rytme, det har uken og det har året med sine skiftninger. Også det åndelige livet har sin rytme, sine tider og sin årstid. Det finnes åndelige disipler - f.eks bønn, faste og avsondrethet, som vi gjør vel i å ta vare på. De er med på å skape dybde i ens liv.

Anonym sa...

Thomas:

Det er et sentralt poeng BOH har fremmet klart gjentatte ganger som er sentralt her.

Det er nemlig hevet over enhver tvil at når Bibelen taler om hviledagen så finnes det kun en slik hviledag, og det er sabbaten.

Det er altså totalt umulig å påstå at hviledagen er flyttet. Det finnes det intet teologisk grunnlag for.


Men det er ikke nødvendigvis slik at hviledagen må være gudstjenestedagen.


Mao. blir det to forskjellige temaer hvilken dag som er hviledagen, og hvilken dag vi skal feire gudstjeneste på.


En helt annen sak er at jeg mener Bibelen er tydelig på at det ikke lenger finnes noen spesiell, tvungen hviledag.

Det står rett og slett at enhver får gjøre som hanhun har tro for.

Rom 14, 5
"Én gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt overbevist om sitt syn."

Men skal det snakkes om "hviledagen" er det hevet over enhver tvil at den er fra fredagskvelden til lørdagskvelden.


Mvh.
Lars

Anonym sa...

Thomas:

Jeg klarte vist å ikke legge merke til at du hadde kommentert Rom 14,5.

Jeg har hørt argumentet før fra adventisthold, men jeg synes ikke det er holdbart ettersom at du leser noe inn i teksten som overhodet ikke står der.

Det blir nesten en slags liberalteologisk bibelfortolkning.


At kapittelet handler mye om mat ser jeg heller ikke som et sterkt argument ettersom at de er et dypere tema som ligger bak enn bare hva man skal spise hvor temaet om helligholdelse av dager passer godt inn.

Mvh.
Lars

Tore Lende sa...

Jeg er ikke uenig i denne rytmen - absolutt ikke, Bjørn Olav. Jeg tror alle bør ha en dag i uken hvor de hviler - det er godt. Jeg ser praktisk talt ingen som gjør det. Dagens gudstjenester er for både deltakere og de mange involverte på arrangørsiden er ofte bare en forferdelig hektivitet. Det er lite ro for ettertanke - Dagens samfunn mangler ro og rytme. Vi kristne burde være et eksempel på de tingene du nevner: Nåltidsfellesskap, ro, rytme - hvile. Hadde jeg funnet denne, hadde eg kanskje ikke fått kreft f.eks.? Mitt liv har vært en forferdelig hektivitet.

Geir Rune sa...

Gal.4.9 Men nå når dere kjenner Gud – ja, mer enn det, når dere er kjent av Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene? Vil dere slave under dem igjen? 10 Dere holder nøye regnskap med dager, måneder, høytider og år! 11 Jeg er redd at jeg har strevd forgjeves med dere.

Jeg personlig er redd for å spikre fast en spesiell dag som hviledag, at jødene hadde sin etter påbud fra herren kommer som påbud i de ti bud...vi har fått del av en bedre pakt den som bygger på frihet i kristus.

2.mos.20.8 Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. 10 Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter. 11 For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den

At det er godt for vår kropp å hvile en dag i uken det tror jeg absolutt og er veldig enig med Tore Lende at det ikke må være selve dagen som er viktig men det man fyller dagen med.

I kristus har vi fått del i det viktigste hvile fra våre gjerninger, for troen på Kristus Jesus bygger ikke på gjerninger for at ingen skal rose seg.

matt.11.28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. 30 For mitt åk er godt og min byrde lett.»

Dette er den hvile som også forfatteren i hebreerene pekte på dette er hvilen for Guds folk, nemlig hvile og frihet fra egenstrev og egenrettferdighet.

Når det er sagt er det godt for vår egen kropp å hvile slik Gud også viste i under skapelsen.
Skaperen vet alltid hva som er best for sine barn...

Bjørn Olav sa...

Tore og Geir Rune:

Hva er det som er så farlig med å holde hviledagen hellig? Hvorfor er det et problem at det er en bestemt dag? Er det lovisk å ha en fast dag i uken som avsettes for Herren? Vi vet jo alle tre at vi her ikke snakker om frelse ved gjerninger. Du skriver Tore: "Jeg tror alle bør ha en dag i uken hvor de hviler - det er godt. Jeg ser praktisk talt ingen som gjør det." Kanskje er det for man setter av en fast dag til å hvile? Når man sjonglerer med dagene, og tar det som passer inn i ens hektiske hverdag, er jeg redd for at det er hviledagen som lider. Den blir nedprioritert.

Bjørn Olav sa...

Lars:

Jeg synes det blir vel drøyt å kalle Thomas sin forståelse av Rom 14,5 for å nærme seg "en en slags liberalteologisk bibelfortolkning." Og at han "leser noe inn i teksten som overhodet ikke står der." Det er ikke opplagt at dette verset refererer til Sabbaten. Thomas kan faktisk ha helt rett når han skriver at dette ordet kan ha med mat og fastedager å gjøre. Kanskje du leser noe inn i teksten som ikke står der?

Faktum er jo at jødene fastet på bestemte ukedager. Det finnes dokumentasjon på at man tidlig i kirkens historie valgte andre dager enn jødene til å faste på. Det kan ha sammenheng med et tidlig jødehat i kirken.

Anonym sa...

Kol 2:16 La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til nymånedager eller sabbat.

Er dette verset relevant for denne debatten?

Mvh.: Birgir

Geir Rune sa...

Bjørn Olav sa : Hvorfor er det et problem at det er en bestemt dag? Er det lovisk å ha en fast dag i uken som avsettes for Herren?

Ser ingen problem at det er en fast dag i uken , men den trenger ikke være statisk...jeg selv jobber skift og må jobbe lørdag og søndag tredje hver uke.

Problemet med en fast dag om man skal følge sabbatens regler er at på disse dager skal ingen gjerning gjøres. Om man skal dra det veldig langt vil det bety at tjenester i vårt samfunn ville stoppet opp f.eks helsetjenester.

Bjørn Olav sa...

Geir Rune:

Jeg har stor forståelse for situasjonen som ditt arbeid skaper, og jeg er ikke tvil om ditt forhold til Herren. Poenget mitt med dette jeg har skrevet om sabbaten, handler om litt ulike ting:

1. Gud har hatt en bestemt hensikt med å gi mennesket en hviledag. Eller kanskje vi skal si hensikter. Kanskje først og fremst dette om følgende: "Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld. Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten." (Mark 2,27-28)

Dette sier noe vesentlig om hensikten med sabbaten, og det sier tydelig at Jesus står over sabbaten.

Det er kanskje svaret på din utfordring, og alles utfordring mht den rette forståelsen av sabbaten.Jeg synes det er fantastisk at Gud har gitt oss en slik dag, og jeg tror at det har stor betydning å holde en dag adskilt for måltidsfellesskap med familien, bønn, bibellesning, gudstjenestefellesskap og hvile.

2. Det har vært viktig for meg å påvise hvordan synet på jødene endret seg i den tidlige kirken, og at kirken saget av sine røtter.

3. Jeg deler synet til Dagfinn Stærk hvor han skriver: "Vi er ikke bundet av å holde sabbaten slik jødene er. Men som mennesker har vi alle behov for hvile fra hverdagens strev. Vi er heller ikke pålagt noen spesiell gudstjenestedag, men det ligger en god symbolikk i å samles på dagen for Jesu oppstandelse. Mener noen noe annet, bør ingen hindre dem fra det. Men ingen bør heller binde andres samvittighet ved å kreve at hedningekristne må holde en bestemt dag hellig på samme måte som jødene."

Som Dagfinn skriver, så er det god symbolikk i å møtes på Kristi oppstandelsesdag. Slik er da også skikken for flesteparten av våre kristne trossøsken. Jeg har ikke tenkt å endre på det.

Geir Rune sa...

Bjørn Olav ditt siste svar kan jeg si Amen til...

Guds velsignelse

Tore Lende sa...

Jonglere med sabbatsbudet?

På meg virker det rart å jonglere med sabbatsbudet - f.eks. med unnskyldningen at en arbeider skift. Jeg har snakket med rabbier om dette - og det er utenkelig. Sabbaten er hellig - og da kan en ikke for bekvemmelighetsskyld holde en annen dag. Da mister hele budet sin relevans. En kan heller ikke gjøre hva en vil med innholdet i budet. Forskriftene er ganske detaljerte. For meg synes det som om folk gir sabbatsbudet det innholdet som passer dem - det er helt relativistisk.

At en trenger en dag til hvile osv... at en trenger ferie osv... er en helt menneskelig og medisinsk sak. Vi behøver ikke blande noen guddommelig bud inn i det..

2. Mos 15
27 Den sjuende dagen var det likevel noen som gikk ut for å sanke; men de fant ingenting. 28 Da sa Herren til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og lover? 29 Husk at Herren har gitt dere sabbaten!

2.Mos 16
4 Da sa Herren til Moses: «Jeg vil la det regne mat ned til dere fra himmelen. Hver dag skal folket gå ut og sanke det de trenger. Slik vil jeg prøve dem og se om de følger min lov eller ikke. 5 Når de lager til det de har kommet hjem med den sjette dagen, skal det være dobbelt så mye som det de ellers sanker om dagen

24 Så la de det bort til om morgenen, som Moses hadde befalt. Da luktet det ikke vondt, og det kom ikke makk i det. 25 Moses sa: «Spis det i dag! For i dag er det sabbat for Herren

Sabbaten skulle være en evig pakt - fra slekt til slekt

2 Mos 31
Herren sa til Moses: 13 Si til israelittene: Mine sabbatsdager skal dere holde; for sabbaten er et tegn på pakten mellom meg og dere fra slekt til slekt, for at dere skal vite at det er jeg, Herren, som helliger dere. 14 Dere skal holde sabbaten; den skal være hellig for dere. Den som vanhelliger sabbaten, må dø. Hver den som gjør noe arbeid på den, han skal utryddes av sitt folk. 15 I seks dager skal dere arbeide, men den sjuende dagen skal det være sabbat, hellig sabbat for Herren. Hver den som gjør noe arbeid på sabbatsdagen, skal dø. 16 Israelittene skal gi akt på sabbaten, så de holder den i slekt etter slekt. Det skal være en evig pakt. 17 Den skal være et tegn på pakten mellom meg og israelittene til evig tid. For på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, men den sjuende dagen hvilte han og holdt seg i ro

2. Mos 35

Ingen av dere må tenne opp ild på sabbatsdagen " Det vil bl.a. si at ingen må skru på en lyspære eller tenne på en ovn? Da skal en dø.

Moses kalte sammen hele israelittenes menighet og sa til dem: Dette er det som Herren har befalt at dere skal gjøre: 2 Seks dager skal dere arbeide, men den sjuende dagen skal dere holde sabbat, hellig sabbat for Herren. Enhver som da gjør noe arbeid, skal miste livet. 3 Ingen av dere må tenne opp ild i sitt hus på sabbatsdagen.

5 Mos 5
(Jeg går ut fra at hvilen også gjelder bilen... bud var evig...)


12 Du skal gi akt på hviledagen og holde den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg! 13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 14 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din tjener eller din tjenestekvinne, verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine, eller innflytteren i byene dine. Tjeneren og tjenestekvinnen skal få hvile, de som du. 15 Husk at du selv var trell i Egypt da Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen"

Anonym sa...

Dagfinn Stærk og Bjørn olav: Det er jeg så hjertens enig med dere i.
Jeg mener at vi kristne skal ikke underlegges jødenes tradisjoner og lover. Sabatten er hellig for jødene, ikke for de kristne.

Mvh.: Birgir

Tore Lende sa...

Begrunnelsen for å forandre 1 budet. 2. Mos 20

Jeg forstår ikke hvorfor en kan forandre noe som skal være hellig til evig tid... Jødene laget vel ikke bilder av Gud. Dette skulle jeg gjerne spurt en rabbi om? Noen som vet?

"3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.
4 Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. 5 Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. "

Lars H. A sa...

Det er med store øyne jeg leser det Bjørn Olav skriver om sabbaten og de andre av Jahves høytider! Hva har skjedd? Takk Gud for å få en slik skrivefør mann på disse tankene etter alt pepperet som tidligere er gitt dem som feirer Jahves høytider og Hans sabbat.

Av kommentarene ser jeg at mange er opptatt av å finne smutthull for ikke å feire Jahves sabbater. Å feire dette er jo ikke et frelsesspørsmål, sier de, og da er det visst ikke så farlig med å bry seg om å feire dem.

Jeg tror dette er en svært dvask måte å motta den Hellige Guds Ord på. Les grundig Matteus 5:17-20. Er det om å gjøre å bli regnet som "den minste i Guds Rike", bare fordi vi vil ha vår egen frihet til å velge hvilken dag vi vil hvile fra vårt yrke på? Da må sannerlig forventningene til Guds Rikes opprettelse være en flau greie for noen. Hva er Guds Rike? Det er Himmelriket, Riket for Israel, Riket, Himlenes Rike, Fredsriket som er lovet oss når Jahshua kommer og oppretter det med Jerusalem som hovedstad! Dette riket burde være alle troendes drøm og håp! Det er også det første elementet i "Fader Vår" som Jahshua ber oss be om -

Guds Rike er en tilværelse som overgår all vår forstand mht. glede, oppfyllese av håp og frihet fra all sorg og tåre, og så satser noen på det misforståtte uttrykket "frihet i Kristus" på en måte som vil medføre det kommende resultat at de vil bli regnet som "den minste i Guds Rike" når Herrens Dag rinner!

Det burde ikke gå an for en sann Troende å tenke minimalistisk og prøve å finne veier utenom Jahves Ord i Torahen. En test på om vi elsker Jahve og Jahshua er om vi også elsker hans bud! Det gjør nemlig bare den som har Lovgiveren inne i seg ved Den hellige ånd. Les salme 119.

Det er deilig å vite at det en driver med er velsignet av Universets Skaper. Alle hans bud er en velsignelse å etterstrebe. Nåden er ikke billig, slik som den stedvis blir forkynt i dag. Første gang du fikk den var da du gikk til dåp med ønske om å følge Jahshua. Da ble dine synder strøket ut. Deretter må du selv også fortsette å holde deg renset (symbolisert ved de 7 usyrede brøds dager).

Hver gang du synder, forhåpentlig av vanvare ("synd er lovbrudd"),vil du som døpt Troende igjen bli tilgitt av Jahves nåde, om du ber om det. Det er den påfølgende nåde. Den er ikke en erstatning for det at du selv må gjøre ditt for å etterstrebe å leve etter Jahves standard, slik Jahshua levde (1 Joh 2:6). Den er en tilgivelse som du er lovet etter at du avga dåpsløftet ditt.

Så ta ALT Jahves Ord alvorlig og gled deg over den kjærlighet som han har lagt i hvert et bud og hver en høytid, for din skyld -

Tror du Jahshua vil innføre søndag i sitt Rike? Hvorfor ikke la denne velsignede og helligete Guds hellige dag bli din gledesdag med fred, i hjerte og sinn og med de varme verdiene i fokus. Tror du ikke familien din (om du er gift) vil elske det?

Under knappen Artikler,Innlegg på bibelensier.no vil du finne en artikkel om sabbaten, og det er mange andre på nettet.

Helt til slutt, Jahshua sto ikke opp på søndag, men ved solnedgang lørdag. "Herrens Dag" er ikke søndag, men Jahshuas gjenkomstdag. Står det Herrens Dag om den første dag i uken i din Bibel, er oversetteren en av Skjøgekirkens barn.

Åpenbaringsboken forteller om at Johannes var "i Ånden", dvs et syn (hele boken er et syn!)ført fram til Herrens Dag, Jahshua gjenkomstdag. Om det skjedde for Johannes på en lørdag eller dagen etter sies det ikke noe om. Den første dag i uken kalles aldri Herrens Dag i Bibelen -
Lars H.
bibelensier.no

Bjørn Olav sa...

Det kan nok hende du må sette på deg brillene, Lars H. Alhaug, før du blir altfor begeistret! Jeg sier meg nemlig enig i konklusjonen til Dagfinn Stærk, hvor det heter:

"Vi er ikke bundet av å holde sabbaten slik jødene er. Men som mennesker har vi alle behov for hvile fra hverdagens strev. Vi er heller ikke pålagt noen spesiell gudstjenestedag, men det ligger en god symbolikk i å samles på dagen for Jesu oppstandelse. Mener noen noe annet, bør ingen hindre dem fra det. Men ingen bør heller binde andres samvittighet ved å kreve at hedningekristne må holde en bestemt dag hellig på samme måte som jødene."

At Gud velsigner dem som møtes på oppstandelsesdagen er det vel ingen som helst tvil om. I Kina pågår kanskje kirkehistoriens største vekkelse, hvor mer enn 100 millioner kinesere nå er blitt kristne. Så vidt jeg vet samles de aller fleste av disse på søndag. Det hjelper oss kanskje å få se litt av Guds eget perspektiv på dette?

Dernest synes jeg lite om at man skal starte egne møter for "Messias troende" nordmenn, og at kristne forlater sine menigheter til fordel for dette. Som jeg forstår skjer i Hamar regionen. Det er ikke mer splittelse vi trenger. Og Israels vennene trenger ikke et stridsspørsmål til å forholde seg til! Det er nok av andre ting vi har å forholde oss til.

Jeg kan heller ikke si meg enig i din definisjon av Guds rike. Guds rike er noe som er og som kommer, og vi lever allerede i og opplever allerede nå dette rikets realiteter. Men en dag skal vi oppleve det til det fulle. Da vil det ikke bare være snakk om det jordiske Jerusalem, men det himmelske Jerusalem.

Anonym sa...

Mener du at det ikke er rikig å starte nye menigheter, Bjørn Olav?

Johannes

Bjørn Olav sa...

Jeg tror vi trenger å plante mange nye menigheter i dette landet. Menigheten i Antiokia - den første hedningekristne menigheten, var nettopp det: en hedningekristen menighet. Personlig synes jeg det blir noe underlig å starte menigheter som kalles "messianske". Det navnet forbinder jeg med menigheter i Israel, som består av jødekristne.

Anonym sa...

Lars H.A.
Jeg sakser ett av punktene mine ovenfor og lurer på om du kan svare og forklare.

1. Nå er det en del røster som mener at Jesus stod opp helt på avslutningen av sabbaten. Samtidig hevdes det at Jesus lå i graven 3 hele dager. Jesus måtte derfor ha blitt korsfestet onsdag. Evangeliene synes ikke å være helt i overensstemmelse med hverandre. Forberedelsesdagen er nevnt i Matt 27,62, Markus 15,42 og Lukas 23,54. Matteus er veldig interessant, les versene 62-66 i kap. 27. Mener å ha hørt at det var en sabbatsdag i forkant av den jødiske påske. Var den på torsdag? Er det noen som vet noe om dette?

Spent på svar!
Hilsen
Thomas i S.