Utvalgt, kalt og velsignet, del 1

Nå fikk jeg ikke kjærligheten til Israel inn med morsmelka, men i konfirmasjonsalderen var jeg så heldig å bli kjent med klokkeren i menigheten der jeg hørte hjemme den gangen. Rolf Danielsen elsket Israel og det profetiske ord. Han åpnet Skriftene for oss, og hjalp oss til å se de evige løftene knyttet til det jødiske folk og land. Jeg husker hvor spennende det var å komme hjem til ham, for å se alle kartene som var slått opp på veggen i arbeidsrommet. Siden den gang har kjærligheten til Israel og Guds profetiske ord bare blitt større og større, og gleden over å være i Israel og få se de bibelske stedene kan ikke beskrives med ord. Det har vært overveldende. Nå planlegger vi en ny reise dit ned, sammen med vennene fra Glåmdal Israelsforening. Når det kan bli er noe usikkert, men vi har snakket om høsten 2008. Det vil bli en kombinert bønnereise og ferie, og vi har allerede flere som ønsker å bli med. Skulle noen av bloggens lesere være interessert, så er det bare ta kontakt.


Det er underlig å tenke på Jerusalem. Byen er stedet og sentrum for alt det Gud har tenkt for å gjøre for sitt folk og for menneskeheten. Slik var det før, og slik er det nå. Her døde vår Frelser for våre synder, her ble Han lagt i grav, her stod Han opp igjen, herfra for Han til himmelen, og til denne byen skal Han en dag komme igjen. Ikke til Rom, ikke til Canterbury, ikke til Moskva, ikke til Mekka, eller New York eller for den saks skyld Oslo - men til Jerusalem.


Stor var den dagen da jeg første gang satte mine føtter på Jerusalems høyder og kunne si:


"Jeg gleder meg over dem som sier til meg: Vi vil gå til Herrens hus. Våre føtter står i dine porter, Jerusalem! Jerusalem, du velbygde! Du er lik en by som er tett sammenføyd. Dit drar stammene opp, Herrens stammer, som et vitnesbyrd for Israel, for å prise Herrens navn." (Salme 122,1-4)


Vi skal i noen artikler fremover se litt nærmere på Israel og det profetiske ordet.


(fortsettes)