I noen år nå har jeg abonnert på et misjonsblad som heter "Wordwide", utgitt av World Evangelization Crusade, grunnlagt i 1913 av engelskmannen Charles Studd. Det siste nr, (July-August) er viet undergrunnskirken, og særlig de kår som Kristi menighet lever under i enkelte muslimske land.
I går skrev jeg en artikkel om noe av det positive som skjer i Tyrkia, og som kan bety at de kristnes kår i landet kan bli bedre. Det er et bønneemne. For det er ikke til å underslå at mange kristne har det ytterst vanskelig i dagens Tyrkia, og for enkelte er det blitt enda vanskeligere etter de grufulle drapene på de evangeliske misjonærene Necati Aydin, Uğur Yüksel og Tilman Geske (bildet).
De tre ble utsatt for en grufull tortur og myrdet i april 2007 og den tyrkiske kirke vil aldri bli den samme.
Drapene har ført ulike ting med seg. Mange troende er redde for å komme sammen til møter. De er presset av familie og venner.
"Vi har ikke forlatt troen," sier de, "men har følt et behov for å ta et skritt tilbake for å beskytte familien og jobben vår."
For andre er troen blitt styrket. De er djervere, og enda mer bestemt på å nå ut med evangeliet. De vet at er en høy pris å betale for å følge Jesus i Tyrkia. Prisen er stavet med ett ord: Altomfattende. Flere av de troende sliter med følelsesmessige problemer, søvnløhet, uro. De er redd de blir de neste. Ingen trodde at noen kunne ta livet av tre kristne menn i sin beste alder, og det på en så grufull måte, i Tyrkia.
Men de kristne i landet blir utfordret i den situasjonen de nå befinner seg i. Som fra Tilmans åtte år gamle sønn:
"Når skal vi gå å fortelle de mennene om Jesus? Da kan de komme til himmelen og si at de er lei seg til pappa og Necati og Ugur."
Ja, hva svarer man en åtte åring som spør slik?
Kanskje noen av bloggens lesere har planer om å reise til Tyrkia på ferie? Det er flott. Kanskje du kunne avsette en dag til å besøke noen av de troende i landet og oppmuntre dem? De trenger det mer enn noensinne.
Det er laget en dokumentarfilm om de tre martyrene. Du finner mer opplysninger om denne filmen her:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar