Når en teolog og prestevikar svikter

Eskil Skjeldal (bildet) er teolog og prestevikar. Han er vitenskapelig assistent og førstekonsulent ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

Og mannen som reagerte på at Norsk Luthersk Misjonssamband vil starte opp med misjonsarbeid blant muslimer. Siden jeg ikke abonnerer på Vårt Land, ble jeg først i går oppmerksom på et leserbrev Skjeldal har hatt i sakens anledning. I dette leserbrevet heter det:

"NLM (Norsk Lutherssk Misjonssamband) skal sette i gang en storstilt satsing på kristen misjon blant muslimer. Som kristen reagerer jeg med veldig blandede følelser på denne satsingen ... Misjonsbefalingen gjelder alle kristne ... I en kirkelig tjeneste er Jesu befaling grunnlaget for egentlig alt det de kirkelige ansatte og menigheten sammen driver med ... Men på den andre siden vrir det seg i meg. Hvorfor behandle muslimene som om de var hedninger? Jeg tror den nye strategien fra NLM sender veldig gale signaler og at denne satsingen fører til at dialogen mellom muslimer og kristne stilner. Som kristen er jeg også kalt til å vise respekt for mine medmennesker. Det kan bety at jeg ikke skal se på områder med muslimsk befolkning som misjonsmark ... Det å omvende muslimer for at man selv skal få tilfredsstilt sin indre trang til å misjonere og vitne for Jesus, kan veldig godt bryte med Jesu lære om å elske sin neste som seg selv ... I så måte synes jeg heller at kristne og muslimer ... bør samarbeide om å vise at et liv sammen med Gud er et meningsfylt liv, og at både moskeen og kirken kan forvalte gaver fra Gud som mennesker ikke kan leve uten."

Sier en teolog og en prestevikar i Den Norske Kirke.

Utrolig!

Som om allah og Gud er den samme, eller koranen og Bibelen.

Som om alle veier fører til Gud, og "enhver blir salig i sin tro." Det siste er ikke noe bibelvers, om noen skulle tro det.

"Blinde veiledere," sa Jesus om noen. Er dette en "blind veileder"?

Teologisk eksamen og prestetjeneste er slett ingen garanti for at man forkynner Guds ord klart og rent.

Som kristne kan vi ikke tie om Jesus, eller om evangeliet. Jesus er og blir den eneste frelseren, og det finnes ingen andre veier til Faderen, enn gjennom Jesus Kristus. Om jeg virkelig elsker mine medmenneser og meg selv, så forteller jeg dem dette. Noe annet er å svikte når det virkelig gjelder.

Apostelen skriver til den kristne forsamlingen i Korint:

"For om jeg forkynner evangeliet, så er det ikke noe å rose meg for. Det er en nødvendighet som ligger på meg, for ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet... For selv om jeg er fri overfor alle, så har jeg gjort meg til alles trell, for å vinne så mange som mulig." (1.Kor 9,16 og v.19)

Som kristne har vi ingenting å skamme oss over. Vi har evangeliet, det eneste budskap som kan frelse. La oss frimodig løfte det fram, og gi mennesker del i det, ved å vitne om hva Jesus har gjort i våre egne liv.