søndag, august 23, 2009

Hellas trenger desperat evangeliet på nytt





Hellas opptar meg for tiden. Det er flere årsaker. For det første er det forferdelig å lese om skogbrannene hvor 10.000 mennesker nå må evakueres Athens forsteder. Mange har mistet alt de eier. La oss be for dem i dag. Den andre årsaken er at jeg leser Apostlenes gjerninger kapitel 16, hvor vi får vite at Hellas var det første europeiske land som ble evangelisert.

"Om natten hadde Paulus et syn: Han så en makedonier som stod der og bønnfalt ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss! Da han hadde sett synet, prøvde vi straks å komme over til Makedonia. For vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem." (v.9-10)

Skal tro hvordan det står til med Kristi forsamling i Hellas i dag?

Ikke så bra. Den kristne tro i Hellas i dag er mer kulturellt betinget enn den er levende. Kun to prosent av befolkningen går i kirke søndag. Den evangeliske kirkens medlemmer teller rundt 15.000 av en befolkning på 10 millioner. Jeg har forsøkt å finne noen baptistmenigheter, men i oversikten over ulike menigheter som er representert i landet er ikke baptistene nevnt. Søker man i databasen til den europeiske baptistfederasjonen finner man heller ingen der. Det betyr nødvendigvis ikke at det ikke finnes baptister i landet, for det gjør det sikkert, men de er i såfall ikke mange. Assemblies of God har 14 menigheter i landet, med 445 medlemmer. Med tilhørige teller de 620.

Motstand mot evangelisk kristendom

For baptistene tok opp et arbeid her i 1880-årene. I arkivet til New York Times finnes det et leserbrev skrevet av "en greker og kristen", skrevet 27. mai 1886, hvor vedkommende gir en kraftig reaksjon på en rapport fra American Baptist Missionary Union. I denne rapporten heter det: "På ni år har ikke en eneste blitt frelst." Leserbrevskribenten skriver: "Jeg vil med dypeste respekt informere presidenten for American Baptist Missionary Union at Hellas er en kristen, og ikke en hedensk nasjon, og at Athen hvor dere har deres misjon ikke er et sted hvor uvitenhet og mørke hviler."

Men det er et spørsmål om ikke rapporten fra American Baptist Missionary Union hadde en rett beskrivelsse av situasjonen. Fortsatt er det slik at evangelisk kristen tro møter motstand i Hellas. Det å være greker er ensbetydende med det å være ortodoks, men ortodoksien stikker ikke så dypt. Det meste er allmenreligiøst og bærer preg av religion, ikke sant liv i Gud. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 1984 da amerikaneren Don Stephens (grunnleggeren av Mercy Ships), engelskmannen Alan Williams og grekeren Costa Macris sto anklaget i en gresk rettsal for å ha ledet en ung greker til Kristus og gitt ham et Nytestamente i moderne gresk oversettelse. Alle evangeliske menigheter som driver misjon blir sett på som farlige sekter og blir tildels forfulgt.

Men det finnes en gudfryktig "rest" innen den gresk-ortodokse kirken som lever med Gud, som det er viktig at vi ber for.

Det finnes to evangeliske kirkesamfunn i Hellas, Den Gresk Evangeliske kirken og Frie Evangeliske kristne i Hellas. Førstnevnte har 63 menigheter, med 4.000 medlemmer, den andre har 32 menigheter med 2.000 medlemmer. Den Gresk Evangeliske kirken praktiserer både barne- og voksendåp, og er en del av Reformed Ecumenical Council.

Jeg kjenner selv på en dyp nød i mitt hjerte når det gjelder Hellas. Mange grekere har aldri fått evangeliet presentert. Majoriteten av Dodecanese, Cycladene og de ionianske øyene er uten en eneste evangelisk menighet. Korfu og Kreta er unntakene. Det finnes to teologiske utdannelsesinstitusjoner som tilsammen har 55 elever.

Når jeg tenker på alle de nordmenn som reiser til Hellas på ferie hvert år, ber jeg om at mange kristne blant dem vil oppleve Makedonia ropet på nytt.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Hva mener du er det største hinder for at evangeliet kan forkynnes i Hellas?

Bjørn Olav sa...

Jeg tror at den største utfordringen evangeliets forkynnelse for grekerne, er at det å være greker er synonymt med det å være ortodoks. Troen blir dermed i første rekke noe kulturelt, ikke noe som er levende. Man går i kirken på de store ortodokse festdagene, og ellers ved ulike familiebegivenheter.

Situasjonen er ikke ulik vår egen, hvor det å være norsk er å være kristen. Dvs man er døpt og konfirmert og "da er jeg like bra kristen som noen annen".

Problemet er at man ikke er blitt gjenfødt. Man er kristen i navnet.

Anonym sa...

Jeg ber for hellas i denne stund. Må han utryste sine arbeidere der, de som er og de som skal komme, etter Hans vilje, slik at det sanne evangelium får fremgang og Hans folk skal gi Herren ære!
I Jesu navn, Amen!

Anonym sa...

Hei. Kan du si noe mere om den evangeliske menigheten du nevner, som er på Kreta? Har du noe kjennskap til den eller vet du om en adresse eller nettside? Vi skal reise til Kreta og det hadde vært flott å få besøke en evangelisk menighet mens vi var der.

Bjørn Olav sa...

Dessverre, jeg har ingen adresse til denne menigheten.