fredag, august 14, 2009

Bønnens språk, del 2: Kontemplasjon - hvordan gjør vi det



I motsetning til hva enkelte tror og påstår, så har kristen kontemplasjon ingenting å gjøre med det å tømme sinnet eller for den saks skyld å tenke positive tanker. Hovedhensikten med kristen kontemplasjon er å møte Kristus slik at vår kjærlighet til Ham tennes på nytt.

Hvis dette skal kunne skje trenger vi å avsette uforstyrret tid for kontemplativ bønn. Det første vi da gjør er å innstille oss på bønn, ved å forberede våre hjerter før vi trer inn i vårt lønnkammer. Dette kan vi for eksempel gjøre når vi driver med husarbeid, eller vi er på vei hjem fra arbeidet. Kontemplasjon handler nemlig mer om en hjertets og sinnets holdning enn en aktivitet vi bedriver.

Når vi så har trådt inn i vårt lønnkammer, enten det nå er et rom i vårt hus, et bønnested ute i naturen, eller en koie i skogen eller hva som passer deg best, så trenger vi å bruke tid for å hvile i Guds nærvær. En av de beste måtene å gjøre dette på er at tenke igjennom hva som har gjort deg stresset og oppkavet denne dagen. Følg da det apostoliske rådet i 1.Pet 5,7:

"Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere."

Når du nå har lagt av deg dine byrder hos Jesus og lagt alle spenninger til side, bli så klar over at du er omfavnet av Gud. Jesus har lovt at Han aldri vil svikte oss, eller forlate oss. Nå tar vi oss tid til å innstille oss på at Han er der sammen med oss, at Han er for oss.

Jeg pleier nå å bruke tid på å overgi alle delene av meg selv til Ham. Tanker, følelser, jeg gir Ham mine hender, mine føtter, mitt hode, som en symbolsk handling på en full og hel overgivelse. Så ber jeg om nåde til å kunne akspetere det som skjer i mitt liv for tiden, og som er Hans vilje og jeg omvender meg fra det som hindrer Guds plan i mitt liv. Jeg ber om tilgivelse for det Gud minner meg på.

Når alt dette er lagt frem for Gud så er jeg rede for kontemplasjon. Dette er tiden for den nære relasjonen med Gud. I stillheten som nå følger, bevisst på Hans nærvær, åpner jeg mitt hjerte for å ta imot Hans kjærlighet til meg. Jeg lar Ham elske meg, berøre meg, jeg tar imot.

Nå er min bønn taus. Jeg kjenner bare et dypt ønske om å være sammen med Jesus. Dette leder meg ofte dit hen at i stedet for at jeg søker Gud, opplever jeg at Han har funnet meg. Vi oppdager at lenge før vi begynte å be, lenge før vi lukket døren til vårt lønnkammer, har Han søkt oss. Som nå gir jeg gjensvar på Hans lengsel etter meg. Jeg kan kjenne Hans varme for meg, det kommer øyeblikk da Han på nytt fyller meg med sin Ånd. Det kan komme øyeblikk med tårer, med glede, med en dyp tilfredsstillelse. Slike stunder fører ofte tl at man får et nytt perspektiv på ting - Hans perspektiv. Vi dras inn i Hans store hjerte og føler Hans medlidenhet med verden, og ut fra vår kontemplasjon flyter forbønn ut for andre. Du kan øse ut ditt hjerte der og da, men jeg anbefaler deg å ta dette med inn i din forbønnsstund. Denne stunden er først og fremst for Jesus og deg - i den rekkefølgen. Dette er tiden da Han betjener deg. La Ham gjøre det.

(fortsettes)

5 kommentarer:

Karin sa...

BjornOlav,det är verkligen viktigt det du skriver om här!Att så att säga överlåta allt som finns inom mej, låta Jesus vara Herre i alla rummen i mitt Liv!
Han och endast Han kan fylla mina
innersta behov och längtan!
Denna kontemplation,
(kan man förklara det som Överlåtelse)behöver vi göra ofta!
Då blir det till slut en Längtan
i mitt hjärta,att jag vill bara vara hos min Jesus,Min Herre!
Ha en bra dag BjornOlav!
Karin

BjornOlav skriv ett svar,för jag är lite orolig för dej!

Anonym sa...

Hei Bjørn Olav!
Takk for ny artikkel i "Bønnens språk". Tror dette var del 3, del 2 var den 3/8!

Det med å navnsette forskjellige tankeprosesser kan være vanskelig og av og til litt "båssettende" og begrensende (kan gjøre ting unaturlig mekanisk). Men det kan også være oppklarende og gi litt systematikk i ens tankeprosesser.

Jeg er tilhenger av å prøve å få et sammendrag eller en beskrivende setning av ting ut fra det jeg leser. Så også med meditasjon kontra kontemplasjon. Kan man si at meditasjon går på konkrete og begrensede områder (en bibeltekst f.eks.)mens kontemplasjon går på et høyere nivå; tenke sammenhenger og helheter (flere bibeltekster på forskjellige steder i bibelen) og koble det sterkt til Gud og Hans egenskaper, vilje, natur, kjærlighet, omsorg osv. Vi lærer altså Gud bedre å kjenne ved kontemplasjon, men ofte er en god kontemplasjon avhengig av "godt forarbeid" ved å ha meditert over forskjellige emner?

Ofte kan vel meditasjon og kontemplasjon gå hånd i hånd og ofte være vanskelig å skille. Det tror jeg du også har nevnt i tidligere artikler. Meditasjon og kontemplasjon er vel tilstander hvor en er konsentrert om Gud og Guds ord og grubler over dette, i en slags bønn.

Hilsen
Thomas i S.

Unknown sa...

Dette var godt å lese Bjørn. Skriv mer personlige erfaringsartikler. Det er meget inspirerende. Vi ønsker jo alle å finne de beste veier å søke og behage vår herre på.

MT

Bjørn Olav sa...

Takk for innspillet, Thomas. Jeg er helt enig med deg i at det kan bli vel skjematisk. Håpet mitt er at vi skal se at det finnes forskjellige måter om omgås Gud på.

Slik jeg tenker det er at kontemplasjonen kan ikke stå alene. Den forutsetter meditasjonen, og med det mener jeg studiet, granskningen, lesningen av Guds ord. Uten det som grunvollen kan vi lett føres vill, av våre følelser. Når vi har Ordet som basis, så "beveger" vi oss inn i det mer intime fellesskapet med Jesus selv, hvor vi lærer å nyte Hans nærvær. Dermed blir det som du sier: Meditasjonen og kontemplasjonen går hånd i hånd, og er vanskelig å skille.

Men vi trenger begge deler. Vi trenger Ordet og Ånden, studiet og nærværet, oppmerksomheten og hvilen.

Bjørn Olav sa...

Takk skal du ha Morten.

Gud velsigne deg!