Hva er apostlenes lære? Del 3

Før vi går videre i denne serien, la meg understreke dette: apostlene hadde ingen egen lære atskilt fra Kristus. Den læren som omtales som "apostlenes lære" er det de lærte videre av det de selv hadde fått undervisning om av Kristus selv. Alt det de videreformidlet er i pakt med denne undervisningen.

I Hebr 6 finner vi også en oversikt over hva som ligger i begrevet "apostlenes lære":

"La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom." (Hebr 6,1-2)

La oss se litt nærmere på dette, og la oss begynne med det første Hebreerbrevets forfatter nevner: omvendelse. Dette er helt sentralt.

Vi leser om hvordan Jesus begynner sin virksomhet i Kapernaum: "Fra den tiden begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær." (Matt 4,17) Når Peter holder sin pinsepreken og folk kommer i syndenød og spør hva de skal gjøre med det de har hørt, svarer han: "Omvend dere ..." (Apg 2,37) Og vi ser dette igjen og igjen i ulike eksempler fra Apostlenes gjerninger.

Hva er så omvendelse?

Ordet kommer av det greske ordet "metanoeò" som bokstavelig betyr "å endre sinn", spesielt med tanke på tidligere oppførsel. Å omvende seg betyr å tenke Guds tanker fra Guds perspektiv, alltid være enig med Hans analyse og akseptere Hans dom. Det er å si "ja" til "Guds ja", og "nei" til "Guds nei". Det er å lære seg til å si "Amen" til Guds ord, det vil si at man holder Guds ord for å være det som er det eneste sanne og ufeilbarlige. Det er å ha en klar forståelse av hva som er synd sett i lys av Guds rettferdighet.

Å tenke annerledes om ting må etterfølges av å tale annerledes om dem. Det handler igjen om at vi må lære oss til å bekjenne i tråd med Guds ord, og la Guds ord forvandle vårt sinn.

Og sist, men ikke minst, med sann omvendelse følger gode gjerninger.

"Bær da frukt som er omvendelsen verdig!" (Luk 3,8)

(fortsettes)