onsdag, august 11, 2021

Kolosserbrevet: Himmelvendt og jordnær, del 1


I et rommelig hus tilhørende en velstående slaveeier ved navn Filemon, møttes de første kristne i den lille byen Kolossai, i provinsen Asia, omlag 150 kilomter øst for Efesos. Bare et par mil nordvest for Kolssai lå tvillingbyene Laodikea og Hierapolis, som begge nevnes i Kolosserbrevet (jfr.4,13). Byene var ikke store, men velstående, da de lå i Lykosdalens fruktbare dalføre, og hovedveien fra Efesos mot Eufrat passerte den. Den kristne forsamlingen i Kolossai er sannsynligvis en direkte frukt av Paulus sitt nybrottsarbeid i Efesos, fra ca 52-55 e.Kr. Vi finner denne virksomheten beskrevet i Apg 19,10 og 20,31. I Apg 19,10 henvises det til at "... alle som bodde i Asia, hørte Ordet om Herren Jesus, både jøder og grekere." I dette ordet 'alle' er Kolossai innebefattet.  Menigheten er muligens grunnlagt av Epafras, som var fra Kolossai, og som kan ha blitt vunnet for Kristus gjennom evangelieforkynnelsen til Paulus i Efesos. Han har da reist tilbake til hjembyen og grunnlagt en menighet der. Paulus besøkte nemlig aldri Kolossai. Epafras var for øvrig kjent som en beder: "Epafras, en Kristi tjener som er en av dere, hilser dere. Han kjemper alltid med iver for dere i bønn, for at dere kan stå fullkomne og fullendte i all Guds vilkje." (Kol 4,12) Av dette verset ser vi at Epafras er sammen med Paulus når brevet skrives. Apostelen Paulus befinner seg da i Rom, hvor han sitter fengslet for sin tros- og samvitighets skyld. Vi befinner oss rundt år 61 e.Kr.

I Kolosserbrevet løfter apostelen Paulus opp Kristus, som selve midtpunktet i tilværelsen. Han er den inkarnerte Guds sønn som er den nøyaktige åpenbaring av Faderen (jfr 1,15), i Ham er hele guddomsfylden kroppsliggjort (jfr 1,19 og 2,9). Som i Filipperbrevet understrekes også Kristi herrevelde i Kolosserbrevet. Her understrekes Kristi herrevelde i naturen (1,16), i menigheten (1,18), i frelsen (3,11). Kristus portretteres som 'håpet om herlighet' (1,27), Han som holder alt oppe og sammenføyer alt (jfr 1,16-17).

Det er interessant i denne sammenhengen å merke seg at Paulus ordet 'herre' hele ni ganger i Kol 3,1-4,18. Andre spesielle karaktertrekk ved Kolosserbrevet er at over 70 av de 155 versene i Efeserbrevet inneholder uttrykk som gjentas i Kolosserbrevet. På den andre side er det 28 ord i Kolosserbrevet som man ellers ikke finner noe annet sted i brevene til Paulus, og 34 ord som man ikke finner noe annet sted i Det nye testamente.

Som med flere av de paulinske brevene er også Kolosserbrevet et oppgjør med samtidens vranglære. Vranglærn apostelen tar et berettiget oppgjør med besto trolig av en sammenblanding av gresk filosofi, jødisk loviskhet og en tidlig form for gnostisisme, der man lærte at Kristus var et av de halvguddommelige vesener som bygde bro over klødten mellom Gud og verden. Disse gnostikerne fremstilte Kristus som halvt gud og halvt menneske. Den apostoliske læren er tydelig på at Kristus er sann Gud, og sant menneske. 100 prosent Gud og 100 prosent menneske.

Paulus skriver Kolosserbrevet for å avsløre og gjendrive denne vranglæren. 

fortsettes

Ingen kommentarer: