Den kristne forsamling er stadig under angrep, men angrepet kommer ikke nødvendigvis utenfra, men innen forsamlingens egne rekker. Apostelen Johannes snakker om forførelser som skal komme i den siste tid, og sier om de som forfører: ”De gikk ut fra oss, men de var ikke av oss. For om de hadde vært av oss, ville de ha fortsatt sammen med oss. Men de gikk ut, for at det kunne bli åpenbart at ingen av dem var av oss.” (1.Joh 2,19)
Hvem ville ha trodd at mennesker som sier om seg selv at de er kristne, ja selv pastorer og prester, biskoper – ville angripe selve begrepet sannhet. Men de gjør det. Det nye angrepet på sannheten kommer fra det som kalles the Emerging Church. Det er ikke lett å finne et dekkende norsk ord for dette, men kanskje kunne det oversettes: Kirken i emning? Dette er blitt et populært navn på en uformell sammenslutning av kristne sammenhenger verden over som ønsker å omskape kirken, endre måten kristne har interaksjon med sin kultur, og endre måten vi tenker om sannheten på. Det anerkjente kristne tidsskriftet Christianity Today, hadde en artikkel på trykk i november 2004, skrevet av Andy Crouch, som er ganske illustrerende for dette. Artikkelen inneholdt også en profil av Rob og Kristen Bell. Dette ekteparet har grunnlagt Mars Hill – et stort og voksende Emerging fellesskap i Grand Rapids i Michigan, USA.
I denne profilen forteller ekteparet at de ”fant seg selv ukomfortable i en økende grad med kirken.” Kristin Bell sier: ”Livet i kirken var blitt så smått. Det hadde fungert for meg en lang tid. Så stanset det hele opp for meg.” Ekteparet Bell begynte å sette spørsmålstegn ved deres oppfatning av Bibelen. Vi ”oppdaget at Bibelen var et menneskelig produkt,” sier Rob. ”Bibelen er fremdeles sentrum for oss,” fortsetter han, ”men det er et annerledes sentrum. Vi ønsker å omfavne mysteriet, i stedet for å overvinne det.” Kristin forteller at hun vokste opp i den tro at hun hadde forstått Bibelen. Hun sier: ”Nå har jeg ingen ide lenger om hva den betyr. Men jeg føler at livet er blitt stort igjen – at det livet som før var svart/hvitt, nå er i farger.”
For Emerging Church bevegelsen er det et gjennomgående syn at sannheten, hvis man i det hele tatt vil bruke begrepet, er antatt å være tåket og dunkel, utydelig og uklar og usikker – ja kanskje er det umulig å kjenne den fullt ut. Det er interessant å legge merke til i denne artikkelen at samtlige ledere for Emerging Church bevegelsen som er omtalt i denne artikkelen, uttrykker en sterk grad å være ukomfortable med enhver antydning om hva Bibelen lærer, ja selv om så grunnleggende ting som evangeliet.
Ikke forstått evangeliet
En av de mer toneangivende talsmennene for denne bevegelsen er Brian McLaren. For en tid tilbake var han gjesteforeleser i Norge, i forbindelse med et seminar arrangert av SALT – Det Norske Baptistsamfunns teologiske seminar i Oslo. McLaren har skrevet flere bøker. I intervjuet med Christianity Today, sier han: ”Jeg tror ikke vi har forstått evangeliet ennå. Jeg tror ikke de liberale har forstått det rett. Men jeg tror heller ikke vi har gjort det. Ingen av oss har ennå nådd frem til ortodoksien.”
Ideen om at det kristne budskapet skulle bli holdt smidig, bøyelig og tvetydelig og dunkelt synes spesielt attraktivt for unge mennesker som er på linje med dagens kultur og som har kjærlighet til tidsånden, og som ikke kan utstå at det finnes autoritative bibelske sannheter, som med presisjon er et sterkt korrektiv til verdslig livsstil, vanhellige sinn og ugudelig oppførsel.
Hvem ville ha trodd at mennesker som sier om seg selv at de er kristne, ja selv pastorer og prester, biskoper – ville angripe selve begrepet sannhet. Men de gjør det. Det nye angrepet på sannheten kommer fra det som kalles the Emerging Church. Det er ikke lett å finne et dekkende norsk ord for dette, men kanskje kunne det oversettes: Kirken i emning? Dette er blitt et populært navn på en uformell sammenslutning av kristne sammenhenger verden over som ønsker å omskape kirken, endre måten kristne har interaksjon med sin kultur, og endre måten vi tenker om sannheten på. Det anerkjente kristne tidsskriftet Christianity Today, hadde en artikkel på trykk i november 2004, skrevet av Andy Crouch, som er ganske illustrerende for dette. Artikkelen inneholdt også en profil av Rob og Kristen Bell. Dette ekteparet har grunnlagt Mars Hill – et stort og voksende Emerging fellesskap i Grand Rapids i Michigan, USA.
I denne profilen forteller ekteparet at de ”fant seg selv ukomfortable i en økende grad med kirken.” Kristin Bell sier: ”Livet i kirken var blitt så smått. Det hadde fungert for meg en lang tid. Så stanset det hele opp for meg.” Ekteparet Bell begynte å sette spørsmålstegn ved deres oppfatning av Bibelen. Vi ”oppdaget at Bibelen var et menneskelig produkt,” sier Rob. ”Bibelen er fremdeles sentrum for oss,” fortsetter han, ”men det er et annerledes sentrum. Vi ønsker å omfavne mysteriet, i stedet for å overvinne det.” Kristin forteller at hun vokste opp i den tro at hun hadde forstått Bibelen. Hun sier: ”Nå har jeg ingen ide lenger om hva den betyr. Men jeg føler at livet er blitt stort igjen – at det livet som før var svart/hvitt, nå er i farger.”
For Emerging Church bevegelsen er det et gjennomgående syn at sannheten, hvis man i det hele tatt vil bruke begrepet, er antatt å være tåket og dunkel, utydelig og uklar og usikker – ja kanskje er det umulig å kjenne den fullt ut. Det er interessant å legge merke til i denne artikkelen at samtlige ledere for Emerging Church bevegelsen som er omtalt i denne artikkelen, uttrykker en sterk grad å være ukomfortable med enhver antydning om hva Bibelen lærer, ja selv om så grunnleggende ting som evangeliet.
Ikke forstått evangeliet
En av de mer toneangivende talsmennene for denne bevegelsen er Brian McLaren. For en tid tilbake var han gjesteforeleser i Norge, i forbindelse med et seminar arrangert av SALT – Det Norske Baptistsamfunns teologiske seminar i Oslo. McLaren har skrevet flere bøker. I intervjuet med Christianity Today, sier han: ”Jeg tror ikke vi har forstått evangeliet ennå. Jeg tror ikke de liberale har forstått det rett. Men jeg tror heller ikke vi har gjort det. Ingen av oss har ennå nådd frem til ortodoksien.”
Ideen om at det kristne budskapet skulle bli holdt smidig, bøyelig og tvetydelig og dunkelt synes spesielt attraktivt for unge mennesker som er på linje med dagens kultur og som har kjærlighet til tidsånden, og som ikke kan utstå at det finnes autoritative bibelske sannheter, som med presisjon er et sterkt korrektiv til verdslig livsstil, vanhellige sinn og ugudelig oppførsel.
Ikke autentisk tro
Er dette autentisk kristen tro? Nei, jeg tror ikke det. Det å ikke vite hva man tror, spesielt med tanke på de grunnleggende bibelske sannhetene om frelse eller fortapelse, er pr definisjon en form for vantro. Og det å avvise å anerkjenne og forsvare den åpenbarte sannheten om Gud, er en spesiell form for vantro. Å gi næring til usikkerhet, tildekke sannheten, er også en måte å gi næring til vantroen.
Hver eneste en som kaller seg en kristen skulle kjenne og elske sannheten. Den Hellige Skrift sier jo at et av de viktigste kjennetegnene ved de som går fortapt, er at de ”ikke tok i mot kjærlighet til sannheten, så de må bli frelst.” (2.Tess 2,10) Og kirken selv skulle være ”sannhetens støtte og grunnvoll”.
Mer enn noensinne trenger vi å følge rådet fra Ord 23,23: ”Kjøp sannheten og selg den ikke.”
Det vil følge flere artikler om Emerging Church bevegelsen på bloggen i tiden fremover.
23 kommentarer:
Jeg tror du missforstår emergent-bevegelsen en smule, bla. fordi den er så mangeartet.
F. eks er det slik at selv om McLaren har kommet med mange kontroversielle uttalelser deles ikke dem nødvendigvis av den såkalte emergent bevegelsen gennerelt sett.
F. eks Alan Hirsch (som også har talt ved samme lærested) tilhører emergent-bevegelsen, og inviterer gjerne mennesker som McLaren til emergent-konferanser i Australia.
Han er derimot hard i kritikken mot deler av hva McLaren, og emergent bevegelsen, og da spesielt i USA står for.
Han påstår at liberateologien ikke har noen evne til overlevelse.
Han er kritisk til kirkevekstbevegelsen, og mye av "seeker friendly" tankegangen.
Men han er fortsatt emergent!
Jeg vil foresten anbefalle deg Alan Hirsch sin bok "the forgotten ways".
Et av hans hovedpoeng er at vi må finne tilbake til visse sentrale praktiske teologiske ordninger hvor det mest sentrale punkt som tegnes opp er setningen "Jesus er herre!"
Hva han vil gjenopptage med utgangspunkt i at "jesu er herre" er:
Missional incarnational impuls:
Inkarnasjonell misjon er kort fortalt å føde inn budskapet i en ny kultur, istedenfor å bringe det inn sammen med en fremmed kultur, som i tillegg til å kommunisere dårlig, fort, og ofte berettiget oppfattes som kulturimperialisme.
Dette må ikke bare gjøres i de forskjellige nasjonale kulturer, men ofte også den aktuelle subkultur, ungdomskultur etc. Og ikke minst i den tilblivende postmoderne virkelighet.
Communitas not communitys:
Litt vanskelig å forklare fort. Det dreier seg om at vi ikke er et samfunn av individer mer eller mindre tilfeldig satt sammen, men vi er sammen i samme situasjon, mot samme mål.
Apostolic environment:
femfoldig tjeneste, etc.
Disciple making:
Disippelgjøring...
Organic systems:
Altså det levende, og organiske snarere, enn det statiske, og institusjonelle.
Dette er selvsagt en latterlig minimalisert fremstilning som nesten ikke forklarer noe som helst om hvordan det helt konkret menes.
Men det kan jo ihvertfall vise at emergent i seg selv ikke kan tas til inntekt for hva du beskriver.
Det skal nevnes at han i motsetning til deg er ekstremt kritisk til den hva som skjedde med kirken etter konstantin, og mener noe av det viktigte er å "drive konstantin ut".
http://www.theforgottenways.org/
Ellers så burdte du vel strengt talt lese litt av Brian McLaren før du krittiserer siden enkeltsitater skjeldent gir et godt vitnesbyrd om hva folk står for.
Da vil jeg anbefalle deg "a generous orthodoxy" som en begynnende innføring i hans forfatterskap, og tankegang.
Hovedsaklig er selve ideen bak "the emerging church" at vi står innenfor et paradigmeskifte.
Vi går fra modernismens tidsalder, og inn i den postmoderne tidsalder hvor ting fungerer annerledes, vi stilles ovenfor andre problemstillinger, kommunikasjonen må gjøres annerledes, former som har blitt til, og tjent et modernistisk\pre-modernistisk samfunn må vurderes på nytt etc.
Og viktigst av alt. De veier vi har valgt å gå tidligere, vil ikke lenger være gagnbare i dag.
Dette illustreres ofte med en bro som går over der elven pleide å gå, mens elven går vedsidenav, og gjør broen meningsløs, selv om den opprinnelig tjente en hensikt.
Emergent-bevegelsen har nok mye i seg du på et eller annet plan vil være uenig i.
Selv er jeg faktisk kritisk til en del av hva jeg blir servert gjennom emergent, og deres mange disipler. (dette er jo en stor motesak som for lengst har vært sentralt på F. eks noen linjer på MF)
Men jeg tror alikvel kritikken din rammer feil på bakgrunn av manglende kunnskap hvor du delvis lar enkeltes private uttalelser kuppe en hel bevegelse, og fordi du missforstår hva emergent er, og hva de forsøker å gjøre.
Emergent dreier seg mer om kultur, og filosofi enn den grunnleggende ortodoksien i seg selv.
Og har vi forstått evangeliet?
Jeg tror ikke jeg har forstått det fullt ut. Jeg tror det er MYE å meditere på, MYE å få åpenbart, og gennerelt sett mye land å innta når det gjelder frelsens mysterium.
Dens dybde, og lengde har ihvertfall ikke jeg sett fullt ut, og etterhvert som jeg ser lengre, og dypere blir jeg stadig overveldet.
Deet betyr selvsagt ikke at vi skal forandre evangeliet, eller at vi har missfårstått det totalt.
Mvh.
Lars
ellers så er det et spørsmål til jeg ikke skjønner at du reagerer på.
Er det ikke slik at vi nettopp må annerkjenne en del hva hva Bibelen taler om for nettopp hva det er. Mysterier.
Hvordan kan man f. eks si annet enn at treenigheten er et mysterium som ikke lar seg forklare fullt ut?
Hva F. eks trosbekjennelsene i stor grad gjør er jo snarere å avgrense mysteriene, enn å gi en konkret, og vitenskaplig forklaring av dem.
Er det rett, og slett ikke ofte vi må si at Gud, er Gud, og hans veier uransakelige?
Personlig kan jeg f. eks ikke finne så klare ord når det kommer til temaet helbredelse.
Jeg har måttet finne meg i at det er, og blir et mysterium vi ikke vil se svarene på før den andre siden av evigheten.
Jeg vil jo faktisk gå så langt til å si at en sann ortodoksi bevarer mysterium, son mysterium, og at vranglærens natur ofte er å tilby klare svar i mysteriumene, og det dunkle.
Nå er det kanskje litt vel raskt å konkludere med at jeg ikke forstår hva emergent-bevegelsen står for. Dette er den første i en serie av artikler om dette moderne "lærdomsværet". For det andre fremgår det vel heller ikke av artikkelen om jeg har lest McLaren eller ikke, gjør det vel? Igjen, dette er første artikkel i en serie. Her er McLaren kun nevnt i sammenhengen. Jeg kommer til å bringe sitater fra hans forfatterskap senere, men jeg synes det sitatet jeg har vist til, er illustrerende for tenkningen.
Emergent-bevegelsen er mangeartet, men det er likevel tydelige og urovekkende kjennetegn i mangt og mye av det som utgis for å være Emergent. Det utfordrene med denne bevegelsen er jo nettopp dette at den henter mye av sitt tankegods fra kristent hold, men enkelte ganger gir det et innhold som er langt fra bibelsk.
Jo, mysteriet finnes. Gud er et mysterium. Det er stadig dybder å finne hos Gud, og Den Hellige Ånd "ransaker alle ting, ja, også Guds dybder." (1.Kor 2,10) Men det vi etter hvert ser, ved Den Hellige Ånds hjelp, er ikke noe som går på tvers av hva Guds ord sier. Og en ting til: Han har også tydelige karaktertrekk, som åpenbares når vi leser Hans ord. Så alt er ikke uklart, eller dunkelt. Guds karakter og personlighet fremstår tydelig og klart når vi studerer Bibelen.
Jeg er ellers enig med deg i en ting: Dette er en motesak. Det varer en tid, før det dukker opp noe annet, som er enda mer trendy og flott!
Så til dette:
"Jeg vil jo faktisk gå så langt til å si at en sann ortodoksi bevarer mysterium, son mysterium, og at vranglærens natur ofte er å tilby klare svar i mysteriumene, og det dunkle."
Jeg vil si at dette er et typisk resonnement fra emergent-bevegelsen. Jo, jeg er enig i at sann ortodoksi bevarer mysteriet, og det er sant at vranglærere kan komme med enkle svar, men det er samtidig sant at Guds ord er veldig tydelig med hensyn til sentrale begreper som frelse, fortapelse, hva som er synd etc. Det er ikke alltid emergent bevegelsen.
Jer. 15.16: Jeg fant dine ord, og jeg åt dem, og dine ord var til fryd for mig og til glede for mitt hjerte; for jeg er kalt med ditt navn, Herre, hærskarenes Gud!
OddElv
En kort kommentar til dette utsagnet:
"Hva F. eks trosbekjennelsene i stor grad gjør er jo snarere å avgrense mysteriene, enn å gi en konkret, og vitenskaplig forklaring av dem."
Dette er jeg helt uenig med deg i. Den apostoliske trosbekjennelsen er et klart og tydelig uttrykk for genuin sann kristen tro. Den avgrenser slett ikke mysteriet. Mysteriet er der, men det er også en krystallklar utlegging av hva Bibelen lærer på helt sentrale punkter. Jeg kan vanskelig se for meg at man kan kalle seg en kristen, om man ikke vedkjenner seg innholdet i den apostoliske trosbekjennelsen.
Det som Bjørn Olav skriver om i dette stykke er ting jeg har tenkt på i flere tiår. I hele den vestlige verden har det eksistert strømninger og tanker om at det finnes "gudommlige sannheter" som de etablerte religionslærene ikke greier og favne. For meg virker det som om vi kan se konturene av en helt ny og "herlig" religionsforståelse, som "går utenpå" alle de eksisterende. (som selvsagt gjorde nytten i en primitive fortid)
I mitt stille sinn har jeg faktisk lurt på om nettopp dette vil være det som danner grunnlaget for antikrist's maktplatform.
Det er som Bjørn Olav skriver. De kristnes virkelige fiender kommer altid innenfra. Nesten alle store vekkelser og historiske kristne samfunn ble ødelagt innenfra. Akkruat slik vi kan lese om i "brevene til menighetene".
ps. jeg liker ikke ordet "mystisk" og "mysterium". Det gir folk så mange ikkekristne asossiasjoner. Personlig har jeg byttet ut slike begreper med erkjennelsen av at Gud har skapt oss med "ganske lite vett". Nærmere bestemt "som barn" :)
"Troen" er ikke intellektuel. Den er som ett lite barns forhold til sin mor og far.
Vi kan lære litt, men med våre små hoder vil vi aldri kunne evne å se helheten. Ikke 1% av den en gang. Dette burde være det første man lærer.
Bjorn Olav:
Jeg er i stor grad enig i mye av hva du skriver som svar.
Problemet mitt er at du rammer feil, og krittiserer en hel bevegelse for hva deler av den står for.
Jeg tror fortsatt ikke du virkelig har forstått hva kjernen i emergent er.
Hverken jeg, eller andre (4) som har lest din blogg som har kjennskap til emergent (på godt, og vondt) kjenner igjen at du virkelig treffer kjernen i hva emergent-tanken er.
Flere, og da meg inkludert har derimot i større, og mindre grad vært enig i din kritikk (bortsett fra starten) med de forutsetninger du tegner opp.
Spørsmålet er om du tegner rette forutsetninger, og treffer bredden i hva emergent er, eller bare en perifer ytterkant.
Da synes jeg det er på grensen til uansvarlig å komme med et utspill av den karakter du starter opp med hvor alle som måtte befinne seg i kategorien "emergent" er frafallne, vranglærende kristne som sannheten ikke lengre finnes i.
Personlig regner jeg meg selv ikke for å være emergent, selv om jeg mener det er mye å lære derifra.
Når det gjelder hva du skriver om trosbekjennelsene er jeg enig når det gjelder den apostoliske. Jeg siktet jo først og fremst til de to påfølgende, og da spesielt det som har med treenighetslæren, og kristologien å gjøre hvor fofatterne aldri mente å lage matematiske formler.
Mvh.
Lars
Anonym:
Hvis din beskrivelse var myntet på emergent traff den ikke spesielt bra.
Hva emergent prøver å gjør er å søke tilbake inn i Bibelen, og se om den kan si oss noe om dagens samfunn, som ikke gårsdagens teologi kunne.
Det er helt riktig en delvis kritikk av teologien, men ikke nødvendigvis en kritikk av Bibelen.
Hva som sies er at samtidens teologi er skapt for en hensikt.
Spørsmålet er om den fortsatt tjener sin hensikt i den tilblivende postmoderne virkelighet.
Gårsdagens teologi svarer kanskje på spørsmål ingen lengre stiller?
Men det betyr ikke at kilden til teologien, og Guds åpenbaring skal endres.
Kanskje det kan kalles en slags post-moderne reformasjon hvor man akkurat som Martin Luther i sin tid forsøker å søke tilbake til røttene, og se hvordan det kan benyttes i dag.
Hva du skriver om skjønner jeg lite av.
Men jeg hadde lyst til å kommentere fotografiet. Det synes jeg nemlig var kjempefint. Det står ikke hvem som har tatt det så da regner jeg med at det er deg. I så fall burde du bruke flere av bildene dine i bloggen.
Alt for mange bloggere bare rapper bilder fra fotografer akkurat som om det skulle være fritt frem fordi det er internett.
imponert hilsen
buster
Takk til anonym for innlegget ditt! Når det gjelder bruken av ordet mysterium, så kan jeg være enig med deg i at det er noe belastet. Men det er et bibelsk uttrykk, mystærion på gresk, som vi nå har fått tilbake i forbindelse med den nye oversettelsen av Det nye testamente, fra Bibelselskapet. I de forrige oversettelsene er dette ordet blitt oversatt med "hemmelighet".
Lars og de andre: Følg serien så får dere se om jeg treffer mht denne bevegelsen eller ikke. Her blir man stemplet for ikke å forstå, ganske raskt. Dessuten synes jeg det er underlig at du kan si at jeg ikke har lest McLarens bøker. Hva vet du om det, Lars?
Men jeg er glad du selv reiser kritiske spørsmål rundt dette, og at andre gjør det - også innen bevegelsen.
Jeg er ikke så sikker på om McLaren er så perifer i dette. På meg virker det som om han fortsatt er ganske toneangivende. Så var det også han som ble invitert til Norge. Det sier vel en del.
Bjørn Olav:
Beklager min litt bastante påstand. Det virket som om du bare hadde funnet noen løsrevne sitater, men ut fra din reaksjon virker det som om jeg tok feil.
Så stiller du spørsmålet om hvor toneangivende Brian McLaren er.
Da har du helt rett i din påstand når du sier han er sentral i emergent-bevegelsen.
Men igjen må man se på hva emergent sitt tyngdepunkt er, ikke hva McLaren uttaler i tide, og utide.
Ellers så vil jeg rette litt på noe du skrev.
Brian McLaren var hovedsaklig invitert av NORME (hvori opptatt den evangeliske allianse, eller hva de nå het.)
MF, og nevnte institutisjon sto vel som medarrangører.
Når det gjelder seminaret i Oslo dreide det seg først og fremst om det misjonale perspektivet, og den skandinaviske fascinasjonen av emergent er først og fremst motivert av å kunne formidle evangeliet til nye generasjoner, kulturer og miljøer.
Takk for informasjonen om hvem som sto som arrangør av seminaret. Jeg kommer til å ta dette opp med NORME.
Jeg trekker meg mer eller mindre fra diskusjonen. Mitt mål var å forhindre enda mer unødvendig bråk i kristennorge, men det ser ut til å gå motsatt her. Så det er mer eller mindre takk for meg enn så lenge.
Mvh.
Lars
Bjørn Olav, hva tenker du når folk blir mistenkeliggjort og stigmatisert av "rettroende" kristne fordi de har kontakt med deg og din "lefling" med katolisismen og ortodoksien?
Nå forteller du at du skal gjøre akkurat det samme selv, fordi noen har tillatt seg å ha kontakt med noen som ikke passer inn i DIN overbevisning.
Kanskje du skulle la det være? Kanskje du rett og slett ikke skal legge deg opp i hvem andre velger å invitere? Det kan jo tjene din sak og dine venner neste gang.
Ivar
Ivar:
Jeg skriver om emergent-bevegelsen fordi den representerer en trend i dag, som ikke bare er interessant som trend, men også fordi den er med på å forsterke en utvikling generelt i mange menigheter. Dette er en trend som søker seg bort fra Guds ords autoritet.
Årsaken til at jeg omtaler dette nye "lærdomsværet", er nettopp min søken og lengsel tilbake til hva Apostlenes lære representerer. Min interesse for kirkehistorie har også med dette å gjøre. Jeg har en spesiell interesse for Den ortodokse kirke, av ulike årsaker - blant annet fordi jeg arbeider i en del slaviske nasjoner. Men også læremessig, på enkelte punkter. Romerkirken har jeg intet behov for å forsvare.
Til Lars:
Selv om det skaper debatt, og er upopulært, er det en plikt for alle som ønsker å stå for det Guds ord lærer, å følge ordene i 2.Tim 4,2-4: "Forkynn ordet! Vær rede i tide og utide! Overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og undervisning. For den tid kommer da de ikke skal holde ut den sunne lære, men etter sine egne lyster hoper de seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret. De skal vende ørene sine bort fra å høre sannheten, og de skal vende seg til eventyr (myter)."
Men hvor er ydmykheten din i forhold til å holde muligheten åpen for at heller ikke du ser alt rett?
Hva om det er DU som tror på eventyr? Er det helt utenkelig at din egen kurs også lar seg påvirke av hva som klør i øregangen din?
Når overbevisningen din blir så total, løper du en risiko for å overse nødvendige korrektiver. Hvem er i posisjon til å korrigere din kurs når det ikke finnes tvil om noe?
Du hadde simpelthen vaksinert deg bedre mot vrang og usunn lære hvis du hadde vært noe mindre bastant på vegne av din egen posisjon.
Jeg har ingen illusjon om at jeg har rett i ett og alt, Ivar. Slett ikke. Jeg har tatt, og kan absolutt ta feil, og vil helt sikkert gjøre det igjen.
Men jeg forholder meg til en pålitelig kilde, nemlig Guds evige, uforanderlige, evig gyldige, autoritative og Guds inspirerte Ord. Jeg forholder meg til våre trosbekjennelser, som har stått sin prøve mot vær og vind. Jeg forholder meg med andre ord til noe som er evig sant, uansett hvor upopulært det enn måtte lyde i 2007, i 2008 og i årene vi har igjen til Jesus kommer tilbake.
Men ikke desto mindre må det en Håkon Sigland til for å fortelle deg at sannhet ikke er et entydig begrep.
Det er ikke nok å forholde seg til kilder. Det gjør vi alle sammen. De skal også forstås. Og du har stilt deg slik at du har færre muligheter enn andre for å få korrigert feil, nettopp fordi du er så inderlig overbevist om at du har grepet selve "Sannheten".
Jeg tror jeg faktisk befinner meg på veldig trygg grunn, Ivar. På Ordets grunn, på klippegrunn! Jesus har selv sagt at både himmel og jord skal forgå, mens Hans ord vil stå til evig tid. Jeg har valgt å tro at Bibelen er Guds ord, ikke at den inneholder Guds ord. Den bestemmelsen gjorde Billy Graham også en gang. Og han har aldri angret på det. Jeg angrer heller ikke på at jeg tok den avgjørelsen tidlig i min tjeneste.
Matt.23.37: Jesus sier: "Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke."
OddElv
Når du velger å tro, Bjørn Olav, at Bibelen er Guds Ord, vil det være desto mer dramatisk for deg om du skulle ha misforstått noe.
Ivar
Legg inn en kommentar