Sannheten under angrep: Emerging Church bevegelsen, del VI
Etter å ha lest utsagnet fra D.L. Moody om å stå for sannheten, som jeg gjengav på bloggen i går, kom jeg til å huske på at jeg hadde arvet en bok av Moody, utgitt på norsk i 1929. Den heter ”Veiledning i Bibelstudium”, og i denne boken skriver Moody om berøring av Guds ord. Her skriver han:
”Å bli opplivet så det varer blir man bare gjennom Guds ord.
En mann stod opp på et av våre møter og sa at han håpet å få så meget av disse møtene at det kunne vare hele livet. Jeg sa til ham at han likeså gjerne kunne forsøke å spise så meget til frokost, at han hadde nok for resten av sin levetid. Det er en feiltagelse som folk ofte gjør seg skyldig i dette, at de løper på møter og tror at det er møtene som skal gjøre verket. Men hvis møtene ikke fører deg nærmere i berøring med Guds ord, vil hele inntrykket være forsvunnet innen tre måneder. Jo mer du elsker Skriften, desto sterkere blir din tro. Der forekommer få frafall blant dem som elsker Skriften. Om du kommer i nærmere forbindelse med Guds ord, vil du få noe som varer, fordi Ordet blir for evig. I Salme 119 ber David ni ganger om at Gud skal opplive ham etter sitt ord, sine dommer, sin lov og sin miskunn.
Om jeg greide å si noe som kunne anspore de kristne til å få større kjærlighet til Guds ord, så ville jeg anse det som den største tjeneste jeg kunne gjøre dem. Du spør kanskje: Hvordan skal jeg bli mer glad i min Bibel? Hvis du bare ville vekke deg selv opp til virkelig å studere Bibelen, og be Gud om hjelp til det, vil Han sikkert gi deg den hjelpen.”
Hvorfor skriver jeg om viktigheten av å lese og studere Bibelen, når det handler om emergent church bevegelsen? Ganske enkelt fordi et poeng for de som hører hjemme i denne bevegelsen, er fraværet av absolutter. De mener at fordi vi lever i et såkalt postmoderne samfunn, så kan vi ikke presentere absolutte sannheter for folk, for da vil vi lett mislykkes med å nå dem.
Dette høres jo besnærende ut. Problemet er bare at det finnes noen absolutte sannheter som vi som kristne må forholde oss til. Blant disse absolutte sannhetene er at Gud ble menneske, døde på et kors for våre synder, stod opp igjen den tredje dag, og skal deretter komme igjen for å dømme levende og døde. Den absolutte sannhet er den sannhet at Jesus er den eneste veien til Gud, vår Far. Den absolutte sannhet er at korset alltid vil være til anstøt, og vi kommer aldri til å bli godt likt, eller akseptert av alle. Uansett hvilke reaksjoner det skaper, så må vi forkynne det enkle evangeliet. Intet annet vil føre frem. Og vi kan ikke endre innholdet i vårt budskap. Formen kan endres, aldri innholdet.
D.L. Moody var krystallklar. Han kompromisset aldri med Guds ord. I begynnelsen av sitt virke hørte han ved en anledning den da kjente predikanten Henry Varley si: ”Verden har ennå til gode å se hva Gud vil gjøre med og for og gjennom og i og ved den mann som fullt og helt er innvidd til ham.” Da den unge Moody hørte dette, tok han imot utfordringen. Han sa: ”Jeg vil gjøre mitt ytterste for å bli den mannen!”
I dag trenger vi menn som Moody. Som tar frem til Bibel, leser den, tror den og handler på den, koste hva det koste vil! Av hån, spott og forfølgelse. Selv om den forfølgelsen og hånlatteren kommer fra mennesker som sier om seg selv at de tror på Jesus.
Bildene viser Moody og en side fra Moody’s personlige Bibel.
9 kommentarer:
Takk for viktig post og en viktig artikkelserie.
Skal det forstås slik, Bjørn Olav, at du forstår enhver kritisk innvending som "hån, spott og forfølgelse"? I så fall er det jo ikke så veldig rart at dialogen havarerer.
Det synes jeg først og fremst er trist for deg.
Det jeg savner i ditt oppgjør med emergent-bevegelsen, er en nærmere presisering og klargjøring av sannhetsbegrepet, slik du bruker det og slik bevegelsen bruker det.
Slik jeg ser det, er det ikke slik at man nødvendigvis avviser eksistensen av objektiv sannhet, men at man innser begrensningen i vårt menneskelige perspektiv. Vi er "dømt" til å betrakte virkeligheten fra vårt eget, subjektive perspektiv. Om det finnes en objektiv virkelighet, er den SUBJEKTIV FOR OSS.
Dette er ikke det samme som å si at det "ikke finnes objektiv sannhet". Ser du det?
Dette er så enkelt som at når du ser en bibel og jeg ser en bibel, framstår boka som noe annet for deg enn for meg. Ditt perspektiv er ikke mer bærer av "objektiv sannhet" enn mitt, selv om en av oss utmerket godt kan ha mer rett enn den andre. Uansett har ingen av oss mulighet til å løsrive oss fra perspektivet og betrakte bibelen objektivt. Ting lar seg ikke betrakte objektivt, fordi det er et subjekt som betrakter. Hva Bibelen er I SEG SELV er utenfor vår horisont og vil alltid være det.
Og det er heller ikke slik at man avviser "klarhet" og "tydelighet" som sådan, men at man har et edruelig og kritisk forhold til det som blir presentert som "klart og tydelig".
Slik jeg leser deg, ser jeg en svakhet i at du utgir noe for å være "klarhet" når det i virkeligheten er langt fra klart. Det er snarere slik at du tar ett aspekt og ser bort fra alt annet for å få det til å bli "klart" nok.
Og da lurer du deg selv.
Ivar
Alle kan forholde seg til sannheten på en subjektiv måte. Men gjør man dette til en norm for hvordan en objektiv sannhet skal forstås, da blir alt rellativt.
Noen hevder også at "ingen forstår", og lar dette legitimere at noe kan være "sant" for en, og for en annen ikke. Hva dette kan medføre skal jeg ikke spekulere i, men jeg har sett noen skremmende eksempler.
Det mange ser bort i fra i dag er at det er to helt forskjellige åndsmakter som gjør krav på og få "åpenbare" Bibelen for oss.
Den ene av dem sier: "Har Gud virkelig sagt?"
Den andre åpenbarer Ordet slik Gud ønsker at det skal forstås.
En gammel synder illustrerte dette på en glittrende måte da han sa følgende: "Det er ikke det i Bibelen jeg ikke forstår som er problemet, men det jeg forstår.
Nei, det er ikke slik at enhver kritisk innvending er å betrakte som "hån, spott og forfølgelse". Selvsagt ikke. Men det er ikke så veldig mye bibelkonservative skal si i dag,før enkelte grupper er veldig raskt ute med både hån og spott. Vi er ikke politisk korrekte, og dermed er det fritt frem for å latterliggjøre.
Når det gjelder tydelighet, så er det slik at det er visse ting som de aller fleste kristne har vært enige om, helt frem til vår tid. Dette er bibelske sannheter, som aldri vil kunne endres, om man ønsker å være sannferdig mot Bibelen og den felles kristne forståelsen av dette. Uansett hvor lite populært det er å si det, er det likevel sant.
Jeg er enig i at vi subjektivt oppfatter ulikt, men det behøver nødvendigvis ikke være slik i alle spørsmål, vedrørende den virkelighet som Bibelen fremstiller. F.eks er Bibelen veldig tydelighet med hensyn til bestemte synder, som nevnes med navn. Jeg kan forholde meg til det subjektivt - altså med mine følelser, eller jeg kan erklære noe for sant, uansett hva jeg måtte føle med hensyn til det.
Når det gjelder det jeg skriver om emergent-bevegelsen, overrasker det meg at flere ikke klarer å ta hensyn til at dette er en artikkelserie. Den er ikke ferdig ennå. Kanskje kommer jeg til å svare på noe av det du spør om, hvis du har tålmodighet til å vente.
å, jeg har tålmodighet til å vente. No problem. Men hvor mange deler har denne artikkelserien?
Bjørn Olav
Du sier: "Jeg kan forholde meg til det subjektivt - altså med mine følelser, eller jeg kan erklære noe for sant, uansett hva jeg måtte føle med hensyn til det."
Subjektivitet og følelser er ikke det samme. Du har ikke forstått mitt anliggende her hvis du tror det handler om å følge sine følelser. Og jeg har en mistanke om at en slik formulering henter næring i en underliggende holdning til andres overbevisning.
Det kan for eksempel handle om å følge sin samvittighet. Eller sin fornuft, sin forstand, sin overbevisning.
Ivar
Jeg er helt på det ene med at følelser og subjektivitet ikke er det samme. Men jeg trakk dette frem fordi det er veldig tydelig at følelser bestemmer mange moderne menneskers valg.
"Jeg føler at Gud sier til meg..."
"Hvis du føler det slik, er det helt sikkert rett for deg, selv om det ikke er slik for meg."
"Hvem kan nekte noen å leve ut sin kjærlighet?"
etc.
Ser ut til at den varslede artikkelserien har tørket litt ut...
Mens du forbereder neste innlegg, Hansen, foreslår jeg at du tar en titt på denne bloggposten. Andrew Jones er en av de "ledende" i denne bevegelsen uten ledere, og har mange tanker det er verdt å gi litt oppmerksomhet.
Sammen med Jason Clark er han en av de som gir mest input omkring teologisk tenkning i emergent-bevegelsen.
Takk for tipset, Håkon. Det kommer mer ganske snart. Har vært opptatt med pinsefeiring, sølvbryllup, undervisning, og planlegging av møter i Romania til uka. Formen har heller ikke vært helt på topp. Men som sagt, det kommer mer både om emergent-bevegelsen og oppfølging på serien om anabaptistene.
Legg inn en kommentar