Pinse i frafallets tid, del I

I sin store botssalme roper kong David: ”Kast meg ikke bort fra Ditt åsyn, og ta ikke Din Hellige Ånd fra meg!” (Salme 51,13) Det er et rop jeg samstemmer i når vi skriver pinse 2007. Situasjonen for Guds folk i Norge i dag er svært alvorlig. I Den norske kirke står biskoper frem og villeder folket, og fører dem bort fra Guds ord. De har sveket sin Bibel, de har sveket sin kirkes bekjennelse og sitt ordinasjonsløfte. Dette skjer samtidig med at regjeringen arbeider for å endre vår ekteskapslovgiving. Inne i familiedepartementet arbeider en mann som har vært en av lederne for de homofile og lesbiske, for å presse igjennom en lov som innebærer kolossale endringer i forhold til det kristne verdigrunnlaget ekteskap og familieliv er bygget på. Politikere arbeider for å forhindre at forsamlinger skal få statstøtte til å drive skoler, barnehager og annet, om de ikke bøyer seg for kravet om at homofile skal ansettes.

Vi trenger en pinse som den første på Øvresalen i Jerusalem! Vi trenger lyden fra himmelen! ”Som av en stormende, mektig vind,” som kan fylle hele kirkens hus. Vi trenger ildtungene! Den rensende ilden, som kan brenne opp alt av halm og strå, alle våre menneskelige forsøk og planer. Vi trenger ikke mer intellektuell og humanistisk innflytelse over forsamlingen. Vi trenger ild! Den Hellige Ånds ild. Det er patetisk å høre på alle disse såkalte lærde, som forsøker å bortforklare miraklene vi leser om i Bibelen, jomfrufødselen, Guds ords guddommelige inspirasjon og autoritet, som bagatelliserer synd og bortforklarer alvoret i tiden vi lever i. De taler og skriver som om det ikke skulle finnes en Gud i himmelen, som de må stå til ansvar for.

Vi trenger en dåp i Den Hellige Ånd som utruster. Som gir kraft. Som gir visdom og kunnskap. Vi trenger nådegavene i funksjon.

Vi trenger Den Hellige Ånd!
Derfor ber jeg igjen og igjen for meg selv, og for Guds forsamling:
KOM HELLIGE ÅND!

Jeg ber med disse ordene fra 1000-tallet:

Kom, Heilag Ande, Kristi tolk,
Fyll hjarta hjå ditt kristenfolk!
Lat oss din eld i hugen få,
Så vi av kjærleik brenne må!
Dei skilde tunger einar du,
og samlar i den same tru
all verdens mange folkeslag.
Dei syng di ære natt og dag.
Halleluja, halleluja.