Conrad Grebel (ca 1498-1526) er blitt kalt anabaptismens far. Sammen med Felix Manz og George Blaurock grunnla han den delen av den anabaptistiske bevegelsen som ble kalt de sveitsiske brødre. Grebel stammet fra en fremstående og ledende familie i Sveits. Stor rikdom, anseelse og politisk makt preget Grebelfamilien.
I 1521 ble Grebel med i en studiegruppe rundt Zwingli. Sammen med Zwingli studerte de de greske klassikerne, den latinske Bibelen, Det gamle testamente på hebraisk, og Det nye testamente på gresk. Det var i denne studiegruppen av Grebel ble kjent med Felix Manz, som også skulle bli en sentral skikkelse i det som er blitt kalt Reformasjonens tredje vei, de som utgjorde en radikal gren, som foraktelig er blitt kalt anabaptister – gjendøpere.
Grebel ble en kristen våren 1522, samme år som han giftet seg. Hans liv ble dramatisk forvandlet, og han ble en ivrig tilhenger av reformene og forkynnelsen til Zwingli. I 1523, i Zürich, kom 900 delegater sammen for å drøfte spørsmål knyttet blant annet til det Zwingli forkynte. Blant de fremmøtte var Balthasar Hubmaier, som jeg har omtalt tidligere. Zwingli, Grebel og Hubmaier hevdet at Bibelen sto over både paven og biskopene. Men når Zwingli så at byrådet i Zürich ikke var rede for slike radikale endringer som Zwingli ønsket, gav han etter. Grebel og Hubmaier følte seg sveket.
Dette førte til at 15 menn brøt med Zwingli. De kom regelmessig sammen for å be, studere Guds ord og ha fellesskap med hverandre. De møttes i huset til mor til Felix Manz, Maria. Hun var en varm troende, som var snar til å trøste og oppmuntre. De store stridsspørsmålet denne gruppen hadde med Zwingli, og som skulle føre til det endelige bruddet mellom dem, var synet på dåpen. En offentlig debatt om dette ble holdt 17. januar 1525. Zwingli argumenterte mot Grebel. Manz og Blaurock. De tre hevdet at barnedåpen ikke hadde støtte i Det nye testamente. De stilte spørsmål som disse: Var barnedåpen kommet inn i kirkelæren i kirkens forfallsdager? Var den skapt av presteskapet for å kunne støtte opp under en statskirke? Byrådet i Zürich støttet Zwingli, og det ble bestemt at Grebels gruppe øyeblikkelig måtte slutte med sine møter og aktiviteter, og at alle udøpte barn måtte døpes innen åtte dager. Grebel hadde på dette tidspunktet en datter som het Issabella, men nektet å døpe henne.
Det er ikke noe underlig at Grebel og de andre i kretsen rundt Zwingli følte seg sveket av ham. Overfor det samme rådet hadde han i 1523 sagt følgende: ”Et verdslig råd har ingen rett til å dømme i åndelige ting.” Nå forlot han dette prinsippet, og han endret sitt eget dåpssyn. Han skulle komme til å overlate sine tidligere venner og medarbeidere til lidelse og død, for å gjøre andre mennesker til lags.
Den første dåp av troende i nyere tid
21. januar 1525 kom Grebels gruppe sammen i hjemmet til mor til Felix Manz. Møtet skulle få historisk betydning. Møtet er illegalt. Zwingli hadde truet dem med drukning og landsforvisning om de lot seg døpe, eller hvis de ikke brakte sine barn til kirken. En tidligere romersk-katolsk munk ved navn Georg Blaurock deltok også på samlingen i Marias hus. Han ønsket å bli døpt på bekjennelsen av sin tro. Han følte ikke lenger at barnedåpen var gyldig bibelsk dåp. Så han ba Grebel om å døpe seg. Men Grebel var ikke selv døpt som troende ennå, men han utførte likevel dåpshandlingen. Siden døpte Blaurock de andre som var tilstede. Alle som var døpt ble formant til å leve som døde for verden, men levende for Gud. Dette er den første dåp av troende vi kjenner til i nyere tid. Etter dåpen feiret de nattverd sammen.
Dåpen av troende ble ikke betraktet av denne gruppen som gjendåp. Den anerkjente bare en dåp, dåpen på bekjennelse av sin tro.
En utstrakt reisevirksomhet startet nå for Grebels del, og mange ble vunnet for evangeliet. Han fikk kontakt med Balthasar Hubmaier og besøkte forsamlingen i St. Gallen, en forsamling som på det tidspunktet hadde over 800 medlemmer. Til tross for at Grebel var plaget med sykdom, han hadde blant annet svære plager med sine ben, drev han sin reisevirksomhet og forkynte over alt hvor det fantes muligheter til det. Mange steder brøt det ut vekkelse, som i Grünningen, som var Grebels barndoms by.
Dødsstraff for å døpe
Snart brøt forfølgelsen mot Grebel løs. Ved hjelp av soldater ble han sporet opp, etter at spioner hadde angitt ham, og han ble arrestert. 5. og 6. mars 1526 ble han stilt for retten, og dømt til livsvarig fengsel. Hvis han mot formodning skulle fristes til å tilbakekalle sitt syn på dåpen, skulle han gis anledning til det. Men etterpå skulle han likevel druknes. Det var nettopp vedtatt en lov av 7.mars hvor det ble forbudt å døpe om igjen et menneske. De som døpte eller ble døpt skulle straffes med døden.
Grebels livsvarige fengsel varte bare to uker. Den 21. mars unnslapp fangene gjennom et vindu som vakten hadde latt stå åpent. Blaurock ble raskt innhentet av blodtørstige katolikker og satt i Wellenbergs tårn. 12. oktober ble Manz pågrepet i Grünningen og stilt for retten. Han ble dømt til å druknes.
Martyrdøden til de døperbevegelsens ledere
Året 1527 er en skamplett i Zürichs historie.
Den 20. januar kunne en se en sørgelig prosesjon ned mot elven Limmat som renner gjennom Zürich. Først gikk bøddelen med den unge predikanten Felix Manz. Han var bundet på hendene. Ved siden av ham gikk en reformert prest. Rundt ham var det vakter. Bak fulgte en skuelysten hop av katolikker og tilhengere av Zwingli. Manz bar tydelig preg av å være mishandlet i fengslet. Han talte til folket underveis og sa: ”Lær å tilgi,” og ”lær å elske.” Presten ba ham tie stille. Maria, mor til Felix, og hans bror gikk bak ham og oppmuntret ham til å være frimodig. Maria sa: ”Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan skade din sjel.” Da de nådde elven dro bøddelen en hette over hodet til Manz og bandt hans hender fast til knærne. Felix stønnet: ”Far, i dine hender overgir jeg meg.” Så ble han kastet i elven og druknet.
Etterpå ble Blaurock, den tidligere munken, tatt ut av tårnet og jaget gjennom gatene i Zürich. De pisket ham med stokker, så kjøttet løsnet på hans kropp. For å overdøve smerten sang han. Men intet kunne få ham til å tilbakekalle. De satte ham inn igjen i tårnet. I 1529 ble han brent på bålet i Tyrol.
Grebel levde en stund i skjul, men døde, da han ankom byen Meienfeld. Dødsårsaken er ukjent.
Maleriet viser en hvordan en kunstner har forestilt seg at Conrad Grebel så ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar