Planen om å skape den kristne forsamlingen var lenge en godt bevart hemmelighet hos Kristus, men ble til slutt åpenbart i hele sin bredde for ”hans hellige apostler og profeter”. (Ef 3,5)
Den nye pakts store hemmelighet er forsamlingen. Og åpenbaringen om den gis fra Gud til visse mennesker, som igjen skulle føre kunnskapen videre til andre. Det er i utgangspunktet ikke noe spesielt med dette. Dette har vært Guds handlingsmønster når Han har ønsket å gi mennesker kunnskap om åndelige virkeligheter. Da har Han utvalgt mennesker til profeter. Få mennesker, om noen, har hatt større betydning for menneskene og menneskehetens historie enn disse. Profetene i Den gamle pakt etterlot seg en skriftsamling, det som er vårt Gamle testamente. Om Det gamle testamente sier Jesus selv: ”Skriften kan ikke settes ut av kraft.” (Joh 10,35) I oversettelsen Bibelen Guds ord er dette oversatt slik: ”Skriften kan ikke gjøres ugyldig.”
De sanne profeter er de, som formidler Guds uforfalskede budskap til menneskene. De 12 Apostler er profeter som har fått en spesiell benevnelse, fordi de står i en særstilling. Disse var utvalgt av Herren Jesus selv, og det er ingen tilfeldighet at de var 12. Tolvtallet i den gamle pakt representerte Israels 12 stammer, og uttrykte for pakten med hele Israels folk. De 12 apostlene representerte den nye paktens folk. Det er interessant å legge merke til at navnene på Israels 12 stammer står over portene til Det nye Jerusalem, mens Lammets 12 apostler har sine navn på byens grunnsteiner. Se Åp 21,12 og v.14.
Apostlene visste at de var fostret med en bestemt oppgave foran seg, nemlig forsamlingens grunnleggelse. Nettopp fordi Guds forordninger skulle oppfylles til minste detalj, måtte det velges en erstatter til Judas, og det er det som skjer i Apgj 1,15-26.
Gjennom apostlene ville Gud avslutte åpenbaringen av den nye lære. Så var det nettopp ”apostlenes lære”, som man holdt fast ved, når forsamlingen begynte å leve det liv den er kalt til å leve, etter pinse. Det er ingen tilfeldighet at ”apostlenes lære” nevnes først. Læren forkynnes først av apostlene, så kommer de ulike tjenestegavene på plass. Gud lot apostlene få profetisk utrustede medhjelpere. De ble innviet i den nye paktens undervisning gjennom apostlene. Finnes det fremdeles apostler? Ja, men ikke av samme slag som de 12. De vil for alltid stå i en særstilling. Finnes det fortsatt profeter? Ja, de hører med til de tjenestegaver Herren har gitt sin forsamling. Men det emnet hører med til en annen artikkel. I neste skal vi se nærmere på hva forsamlingen er.
Den nye pakts store hemmelighet er forsamlingen. Og åpenbaringen om den gis fra Gud til visse mennesker, som igjen skulle føre kunnskapen videre til andre. Det er i utgangspunktet ikke noe spesielt med dette. Dette har vært Guds handlingsmønster når Han har ønsket å gi mennesker kunnskap om åndelige virkeligheter. Da har Han utvalgt mennesker til profeter. Få mennesker, om noen, har hatt større betydning for menneskene og menneskehetens historie enn disse. Profetene i Den gamle pakt etterlot seg en skriftsamling, det som er vårt Gamle testamente. Om Det gamle testamente sier Jesus selv: ”Skriften kan ikke settes ut av kraft.” (Joh 10,35) I oversettelsen Bibelen Guds ord er dette oversatt slik: ”Skriften kan ikke gjøres ugyldig.”
De sanne profeter er de, som formidler Guds uforfalskede budskap til menneskene. De 12 Apostler er profeter som har fått en spesiell benevnelse, fordi de står i en særstilling. Disse var utvalgt av Herren Jesus selv, og det er ingen tilfeldighet at de var 12. Tolvtallet i den gamle pakt representerte Israels 12 stammer, og uttrykte for pakten med hele Israels folk. De 12 apostlene representerte den nye paktens folk. Det er interessant å legge merke til at navnene på Israels 12 stammer står over portene til Det nye Jerusalem, mens Lammets 12 apostler har sine navn på byens grunnsteiner. Se Åp 21,12 og v.14.
Apostlene visste at de var fostret med en bestemt oppgave foran seg, nemlig forsamlingens grunnleggelse. Nettopp fordi Guds forordninger skulle oppfylles til minste detalj, måtte det velges en erstatter til Judas, og det er det som skjer i Apgj 1,15-26.
Gjennom apostlene ville Gud avslutte åpenbaringen av den nye lære. Så var det nettopp ”apostlenes lære”, som man holdt fast ved, når forsamlingen begynte å leve det liv den er kalt til å leve, etter pinse. Det er ingen tilfeldighet at ”apostlenes lære” nevnes først. Læren forkynnes først av apostlene, så kommer de ulike tjenestegavene på plass. Gud lot apostlene få profetisk utrustede medhjelpere. De ble innviet i den nye paktens undervisning gjennom apostlene. Finnes det fremdeles apostler? Ja, men ikke av samme slag som de 12. De vil for alltid stå i en særstilling. Finnes det fortsatt profeter? Ja, de hører med til de tjenestegaver Herren har gitt sin forsamling. Men det emnet hører med til en annen artikkel. I neste skal vi se nærmere på hva forsamlingen er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar