![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisiTNS2ovFk083qeTVj7FwUJjR-emJFypOlMAnmWjyHDdLKEyfxjbxOMVfTsBgsFbVPYsAL1pPT34DZzksyTdP6DArDD7vs7itTAcCe8lSmH86l5gFUIgxGRlWeQIuxpC95kalhw/s400/bellsnow.jpg)
Gud er overraskelsens Gud. Han er en Gud som gjennom livets sorger og bekymringer bryter ned våre falske forestillinger og vår usikre trygghet. Målet er at Han skal bli alt i alle. "Kristus er alt og i alle." (Kol 3,11b) At Gud på denne måten trenger inn i vårt liv kan oppleves som at vi mister det, men dette handler om hvetekornets lov. Den lov Jesus taler om i Joh 12,24: "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt." Sjelen vår inneholder mange bevissthetssjikt. Når vi bryter oss inn i et nytt, føles det i begynnelsen som noe truende, fordi det er noe ukjent. Den reisen vi foretar gjennom disse lag av følelser, tanker og minner kommer alltid til å være forbundet med en viss grad av usikkerhet, smerte og forvirring. Men disse negative stemningene er Guds måte å vekke oss. Til å dø bort fra vårt eget. Da må vi våge å slippe taket, også i Guds personlige løfter til oss. Da må vi være villige til å følge Ham, også når vi ikke forstår Ham. Hos profeten Hosea leser vi disse forunderlige ordene: "Kom, la oss vende om til Herren! For han som rev i stykker, vil lege oss; han som slo, vil forbinde våre sår." (Hosea 6,1)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar