Før vi ser nærmere på avslutningen av Jakob Huters liv, og hans martyrdød, la oss se litt nærmere på de karaktertrekk og prinsipper som kjennetegnet de brødregårder, eller Bruderhof, som han grunnla.
Selve idealet var hentet fra forsamlingen i Jerusalem: ”Hele mengden av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de alle alt felles. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte.” Apgj 4,32-35)
Alle disse brødregårdene, vi ville kanskje kalle dem bofellesskap eller kommuniteter, sluttet seg til den Apostoliske trosbekjennelsen, og mente den gav uttrykk for deres grunnleggende tro. Menigheten var for dem ”sannhetens søyle og grunnvoll” (1.Tim 3,15) Ble de spurt om de kunne utdype sitt syn på menigheten eller forsamlingen, så ville de si at den var fellesskapet av alle troende, brakt sammen av Den Hellige Ånd, atskilt fra verden gjennom den rene læren til Kristus, knyttet sammen gjennom guddommelig kjærlighet. Gjennom sitt hjerte skulle de bringe åndelige offer til Herren. Den som ville tre inn i dette fellesskapet og bli medlem av Guds familie må leve et gudfryktig liv og føre en samtale deretter.
Dette fellesskapet av de hellige, er de sanne medlemmene av Guds pakt, og de bekjenner seg å være hellige gjennom Jesu blod og vannbadet i Ordet. ”for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i ordet.” (Ef 5,26) Ved å være lydige mot troen så er de vasket rene fra sine synder og hellighet gjennom Den Hellige Ånd. De har fellesskap med Gud Faderen og Sønnen, og konstituerer en guddommelig enhet som uttrykker seg selv ikke bare når det gjelder de guddommelige tingene, men også når det gjelder selve fellesskapet.
Medlemmene av disse brødregårdene skulle få navnet Huterianere, etter deres grunnlegger Jakob Huter. I disse bofellesskapene levde de et nært fellesskapsliv etter mønster fra forsamlingen i Jerusalem. Her var det felles eie, og det ble delt ut til de som trengte noe. Jeg kommer til å skrive mer om deres teologi senere, bare her kort nevne at de feiret brødsbrytelsen så ofte de kom sammen. De praktiserte også selve agapemåltidet, etter mønster fra det jødiske påskemåltidet. Det var mens de spiste, at Jesus brøt brødet.
Bildet er hentet fra en av dagens Bruderhof i USA.
(fortsettes)
Selve idealet var hentet fra forsamlingen i Jerusalem: ”Hele mengden av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de alle alt felles. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte.” Apgj 4,32-35)
Alle disse brødregårdene, vi ville kanskje kalle dem bofellesskap eller kommuniteter, sluttet seg til den Apostoliske trosbekjennelsen, og mente den gav uttrykk for deres grunnleggende tro. Menigheten var for dem ”sannhetens søyle og grunnvoll” (1.Tim 3,15) Ble de spurt om de kunne utdype sitt syn på menigheten eller forsamlingen, så ville de si at den var fellesskapet av alle troende, brakt sammen av Den Hellige Ånd, atskilt fra verden gjennom den rene læren til Kristus, knyttet sammen gjennom guddommelig kjærlighet. Gjennom sitt hjerte skulle de bringe åndelige offer til Herren. Den som ville tre inn i dette fellesskapet og bli medlem av Guds familie må leve et gudfryktig liv og føre en samtale deretter.
Dette fellesskapet av de hellige, er de sanne medlemmene av Guds pakt, og de bekjenner seg å være hellige gjennom Jesu blod og vannbadet i Ordet. ”for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i ordet.” (Ef 5,26) Ved å være lydige mot troen så er de vasket rene fra sine synder og hellighet gjennom Den Hellige Ånd. De har fellesskap med Gud Faderen og Sønnen, og konstituerer en guddommelig enhet som uttrykker seg selv ikke bare når det gjelder de guddommelige tingene, men også når det gjelder selve fellesskapet.
Medlemmene av disse brødregårdene skulle få navnet Huterianere, etter deres grunnlegger Jakob Huter. I disse bofellesskapene levde de et nært fellesskapsliv etter mønster fra forsamlingen i Jerusalem. Her var det felles eie, og det ble delt ut til de som trengte noe. Jeg kommer til å skrive mer om deres teologi senere, bare her kort nevne at de feiret brødsbrytelsen så ofte de kom sammen. De praktiserte også selve agapemåltidet, etter mønster fra det jødiske påskemåltidet. Det var mens de spiste, at Jesus brøt brødet.
Bildet er hentet fra en av dagens Bruderhof i USA.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar