Etter at de anabaptistiske ledene Felix Manz, Georg Blaurock og Balthasar Hubmaier hadde lidd martyrdøden, brøt grusomme forfølgelser løs mot troende døpte i Østerike og drev tusenvis av vekkelsens folk til Tyrol, Brenner-passet og de sentrale delene av landet. Fra Mähren kom det store skarer, selv om Mähren var et fristed for døperne. I 1529 var det anabaptister på over 100 steder i Tyrol. Bevegelsen var blitt så sterk og vekkelsen så kraftig at de katolske myndighetene måtte sette store krefter inn på å utrydde dem. I 1530 kunne myndighetene rapportere til den østerrikske regjeringen at mer enn 700 anabaptister var henrettet eller jaget bort fra Tyrol. Men i disse rapportene kan man lese at man beklager at man ikke lykkes med å utrydde anabaptistene. Tross død, fengsel og bortvisning fra riket, vokste de troende døptes antall fra dag til dag.
De troende døpte gruppene søkte fellesskap med sine trosfeller i Mähren. En av dem som sto i spissen for dette var Jakob Huter, eller Jakob Hattemaker. Han var født i St. Lorentz, nær Bruneck i Pusteral, av gudfryktige foreldre. De ønsket at han skulle bli prest, men som skikken var den gang, lærte man seg et håndverk først. Faren sendte Jakob til en hattemaker i Praha. På samme tid gikk det en sterk vekkelse over St.Lorentz. Faren skrev om dette i sine brev, og Jakob fikk hjemlengsel. Men han fant ikke det han lette da han kom hjem. Etter endt utdannelse tok Jabob Huter sin vandringsstav, fylte sin skreppe med verktøy og begynte som omreisende hattemaker. I de hjem han tok opphold holdt han husmøter og underviste i Guds ord. Han hadde ingen presteutdannelse, så det var ikke enkelt for ham. Alt dette måtte skje med stor varsomhet. Kirken slo hardt ned på samlinger hvor mennesker som var berørt av vekkelsen var til stede. De skjult derfor sine håndskrevne bibeldeler og kamuflerte møtevirksomheten med sin håndverksvirksomhet.
I Jakob Huters fotefar oppsto det små venneflokker. Hans forkynnelse var enkel: Les Guds ord. Les det en gang til. Igjennom Ordet taler Herren til oss. Det er Ordet som gir Guds svar. Den som tror på Jesus skal få evig liv. Jesus har gjort det som skal gjøres. Vi skal tro og takke. Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Jesus Kristus. Vær god mot alle.
Møte med anabaptistene
Da Huter på en av sine reiser kom til Klagenfurt traff han flere som hadde sluttet seg til reformasjonen, men de han traff var ikke helt fornøyd med det som hittil hadde skjedd. De synes ikke reformatorene gikk langt nok, men for tidlig gikk arm i arm med den verdslige makt. Særlig var de misfornøyd med dåpssynet til reformatorene. Dette var som tatt ut av Huters eget hjerte. Han gjorde som den etiopiske hoffmannen, og gikk til en Herrens utsending og ba om å bli døpt. Forsamlingen på stedet lærte snart Huter å kjenne som en levende kristen, som vitnet frimodig. Han ble raskt tatt ut til en gjerning som evangelist og sendt ut under bønn og håndspålegging og med forsamlingens anbefaling. Han reiste nesten umiddelbart til hjemplassen sin. Mange kom til tro og omvendte seg, og ble døpt. Etter oppholdet i hjemtraktene, ble han kalt til forstandergjerningen i Welsburg. Her møttes de troende i hjemmet til Huters slektning, Balthasar Huter og på gårdsplassen hos ljåsmeden Andreas Planer. Hjemme hos Balthasar Huter ble det døpt 10 personer. Dette ble kjent og 25. mai 1529 brøt myndighetene seg inn i Planers hus midt i et nattverdmøte og arresterte 14 personer.
Forfølgelse
Huter som var tilstede på dette møtet, klarte å flykte. Han ble gjemt hos troende venner, og fortsatte som en slags katakombeprest. Han ble til stor hjelp og trøst for de forfulgte i denne tiden. Etter råd fra Jakob Huter søkte forsamlingen i Welsburg kontakt med forsamlingen i Austerlitz. Denne forsamlingen hadde godt ord på seg for å leve i stor broderkjærlighet. Den hadde en sterk indre enhet og viste stor offervillighet. Huter fikk selv beskjed fra Austerlitz at han var hjertelig velkommen dit. Det lykkes Huter å komme frem til Austerlitz i god behold. Huter og forsamlingen samarbeidet, og forsamlingen vokste. Problemet var bare at Huter led av hjemlengsel. Han ville tilbake til sin hjemmemenighet. Til slutt klarte ikke Huter presset lenger, og til tross for faren med å vende tilbake, reiste han og kom overraskende på forsamlingen i Welsburg. Huter hadde gode hilsener fra Mähren. Om noen av medlemmene av forsamlingen i Welsburg ville flytte til Mähren, var de hjertelig velkommen. Flere familier meldte sin interesse og dro senere sammen med forkynneren Jørg Zauring til Mähren. Disse familiene kom senere til å danne en slags brødregårder, Bruderhof. Under ledelse av Huter. Det kom etter hvert hundrevis av døpere. Historikerne kan fortelle at disse brødregårdene dannet landsbyer på over 80 steder i Mähren.
Bildet viser området St. Martinsdorf hvor Jakob Huter arbeidet. Den andre bildet er av et maleri som forestiller Jakob Huter.
(fortsettes)
De troende døpte gruppene søkte fellesskap med sine trosfeller i Mähren. En av dem som sto i spissen for dette var Jakob Huter, eller Jakob Hattemaker. Han var født i St. Lorentz, nær Bruneck i Pusteral, av gudfryktige foreldre. De ønsket at han skulle bli prest, men som skikken var den gang, lærte man seg et håndverk først. Faren sendte Jakob til en hattemaker i Praha. På samme tid gikk det en sterk vekkelse over St.Lorentz. Faren skrev om dette i sine brev, og Jakob fikk hjemlengsel. Men han fant ikke det han lette da han kom hjem. Etter endt utdannelse tok Jabob Huter sin vandringsstav, fylte sin skreppe med verktøy og begynte som omreisende hattemaker. I de hjem han tok opphold holdt han husmøter og underviste i Guds ord. Han hadde ingen presteutdannelse, så det var ikke enkelt for ham. Alt dette måtte skje med stor varsomhet. Kirken slo hardt ned på samlinger hvor mennesker som var berørt av vekkelsen var til stede. De skjult derfor sine håndskrevne bibeldeler og kamuflerte møtevirksomheten med sin håndverksvirksomhet.
I Jakob Huters fotefar oppsto det små venneflokker. Hans forkynnelse var enkel: Les Guds ord. Les det en gang til. Igjennom Ordet taler Herren til oss. Det er Ordet som gir Guds svar. Den som tror på Jesus skal få evig liv. Jesus har gjort det som skal gjøres. Vi skal tro og takke. Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Jesus Kristus. Vær god mot alle.
Møte med anabaptistene
Da Huter på en av sine reiser kom til Klagenfurt traff han flere som hadde sluttet seg til reformasjonen, men de han traff var ikke helt fornøyd med det som hittil hadde skjedd. De synes ikke reformatorene gikk langt nok, men for tidlig gikk arm i arm med den verdslige makt. Særlig var de misfornøyd med dåpssynet til reformatorene. Dette var som tatt ut av Huters eget hjerte. Han gjorde som den etiopiske hoffmannen, og gikk til en Herrens utsending og ba om å bli døpt. Forsamlingen på stedet lærte snart Huter å kjenne som en levende kristen, som vitnet frimodig. Han ble raskt tatt ut til en gjerning som evangelist og sendt ut under bønn og håndspålegging og med forsamlingens anbefaling. Han reiste nesten umiddelbart til hjemplassen sin. Mange kom til tro og omvendte seg, og ble døpt. Etter oppholdet i hjemtraktene, ble han kalt til forstandergjerningen i Welsburg. Her møttes de troende i hjemmet til Huters slektning, Balthasar Huter og på gårdsplassen hos ljåsmeden Andreas Planer. Hjemme hos Balthasar Huter ble det døpt 10 personer. Dette ble kjent og 25. mai 1529 brøt myndighetene seg inn i Planers hus midt i et nattverdmøte og arresterte 14 personer.
Forfølgelse
Huter som var tilstede på dette møtet, klarte å flykte. Han ble gjemt hos troende venner, og fortsatte som en slags katakombeprest. Han ble til stor hjelp og trøst for de forfulgte i denne tiden. Etter råd fra Jakob Huter søkte forsamlingen i Welsburg kontakt med forsamlingen i Austerlitz. Denne forsamlingen hadde godt ord på seg for å leve i stor broderkjærlighet. Den hadde en sterk indre enhet og viste stor offervillighet. Huter fikk selv beskjed fra Austerlitz at han var hjertelig velkommen dit. Det lykkes Huter å komme frem til Austerlitz i god behold. Huter og forsamlingen samarbeidet, og forsamlingen vokste. Problemet var bare at Huter led av hjemlengsel. Han ville tilbake til sin hjemmemenighet. Til slutt klarte ikke Huter presset lenger, og til tross for faren med å vende tilbake, reiste han og kom overraskende på forsamlingen i Welsburg. Huter hadde gode hilsener fra Mähren. Om noen av medlemmene av forsamlingen i Welsburg ville flytte til Mähren, var de hjertelig velkommen. Flere familier meldte sin interesse og dro senere sammen med forkynneren Jørg Zauring til Mähren. Disse familiene kom senere til å danne en slags brødregårder, Bruderhof. Under ledelse av Huter. Det kom etter hvert hundrevis av døpere. Historikerne kan fortelle at disse brødregårdene dannet landsbyer på over 80 steder i Mähren.
Bildet viser området St. Martinsdorf hvor Jakob Huter arbeidet. Den andre bildet er av et maleri som forestiller Jakob Huter.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar