I tiden fremover kommer jeg til å presentere for bloggens lesere en del trosvitner fra viktige faser av kirkens historie. Jeg håper at serien kan inspirere og utfordre oss til å leve helhjertet og overgitt den herre Jesus. Vi begynner med Balthasar Hubmaier, som var en fremstående leder for den anabaptistiske frihetsbevegelsen på begynnelsen av 1500-tallet. Han led martyrdøden for sin tro og overbevisning i 1528.
Hubmaier ble født i Friedberg nær Augsburg året 1480. Han hadde gudfryktige foreldre som var katolikker. Selv fikk han tidlig interesse for prestetjenesten. Etter eksamen ved latinskolen i Augsburg ble han 1.mai 1503 opptatt ved universitetet i Freiburg, hvor han studerte filosofi og teologi. På grunn av familiens vanskelige økonomiske situasjon, måtte han avbryte sine studier for en tid. Han tok seg lærerpost i Schaffhausen i Sveits, men vendte etter en tid tilbake til Freiburg for å avslutte sine studier der.
Balthasar Hubmaier må karakteriseres som en sterk sannhetssøker. Han fikk etter hvert problemer med ulike sider ved den romersk-katolske messen, blant annet fant han ikke støtte i Guds ord for flere av de tingene som skjedde i den forbindelse. I 1512 tok han sin doktorgrad, og ble utnevnt til professor i teologi ved universitetet i Ingolstadt. Det skjedde samme år som Luther fikk sin doktorgrad. Ved siden av sin lærergjerning var han prest. Han var kjent som en veltalende, dyktig, from og hengiven kristen, og hans prekener var frimodige og bibelsk funderte, noe som førte til at mange kom for å lytte til ham.
31. oktober 1517 slår Luther opp sine teser i Wittenberg. I 1521 ble Hubmaier ansatt som prest i Waldshut ved Rhinen, på grensen til Sveits. Her kommer han over noen skrifter av Luther, og etter å ha lest dem beslutter han gå nøyere igjennom den katolske lære og dens forhold til Bibelen. En tid leste han dag og natt sin hebraiske og greske Bibel. Han var støtt av den daværende paves, kirkefyrstenes og enkelte biskopers utsvevende liv. Mer og mer innså han at kirken trengte en reformasjon. Men hans indre brytninger til tross ble Balthasar Hubmaier stående som prest i Romerkirken i enda et år til. I hans forkynnelse kom det nå en tydeligere evangelisk innstilling. Etter et besøk i Sveits i 1522, økte krisen i Hubmaiers liv. I Basel møtte han Erasmus og hadde flere samtaler med ham. Det ble tydeligere og tydeligere at et brudd med Romerkirken, ville bety tap av anseelse og ære, og gode økonomiske kår, forfølgelse og forakt. (fortsettes)
Hubmaier ble født i Friedberg nær Augsburg året 1480. Han hadde gudfryktige foreldre som var katolikker. Selv fikk han tidlig interesse for prestetjenesten. Etter eksamen ved latinskolen i Augsburg ble han 1.mai 1503 opptatt ved universitetet i Freiburg, hvor han studerte filosofi og teologi. På grunn av familiens vanskelige økonomiske situasjon, måtte han avbryte sine studier for en tid. Han tok seg lærerpost i Schaffhausen i Sveits, men vendte etter en tid tilbake til Freiburg for å avslutte sine studier der.
Balthasar Hubmaier må karakteriseres som en sterk sannhetssøker. Han fikk etter hvert problemer med ulike sider ved den romersk-katolske messen, blant annet fant han ikke støtte i Guds ord for flere av de tingene som skjedde i den forbindelse. I 1512 tok han sin doktorgrad, og ble utnevnt til professor i teologi ved universitetet i Ingolstadt. Det skjedde samme år som Luther fikk sin doktorgrad. Ved siden av sin lærergjerning var han prest. Han var kjent som en veltalende, dyktig, from og hengiven kristen, og hans prekener var frimodige og bibelsk funderte, noe som førte til at mange kom for å lytte til ham.
31. oktober 1517 slår Luther opp sine teser i Wittenberg. I 1521 ble Hubmaier ansatt som prest i Waldshut ved Rhinen, på grensen til Sveits. Her kommer han over noen skrifter av Luther, og etter å ha lest dem beslutter han gå nøyere igjennom den katolske lære og dens forhold til Bibelen. En tid leste han dag og natt sin hebraiske og greske Bibel. Han var støtt av den daværende paves, kirkefyrstenes og enkelte biskopers utsvevende liv. Mer og mer innså han at kirken trengte en reformasjon. Men hans indre brytninger til tross ble Balthasar Hubmaier stående som prest i Romerkirken i enda et år til. I hans forkynnelse kom det nå en tydeligere evangelisk innstilling. Etter et besøk i Sveits i 1522, økte krisen i Hubmaiers liv. I Basel møtte han Erasmus og hadde flere samtaler med ham. Det ble tydeligere og tydeligere at et brudd med Romerkirken, ville bety tap av anseelse og ære, og gode økonomiske kår, forfølgelse og forakt. (fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar