mandag, oktober 27, 2008

Israelske myndigheter river bondegård i Kirjat-Arba



Hva ville du sagt om huset ditt som du har bodd i - i over 10 år - ble revet ned? Av soldater og politi, midt på natten.

Det skjedde med den jødiske familien Federman på lørdag - på sabbaten! Etter ordre fra israelske myndigheter!

I dag tidlig, da jeg åpnet epostmappa mi, lå det et brev fra David Wilder, talsmann for det jødiske samfunnet i Hebron. Han forteller om det som skjedde. Mens jeg leste de triste nyhetene fra Løfteslandet, tenkte jeg: Hvor har jeg lest om Kirjat-Arba, for det var der bondegården til familien Federman lå? Jo, i 1.Mos 23. Der kan vi lese om Sara, Abrahams hustru, som dør. "Så døde Sara i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kanaans land, og Abraham kom for å sørge over Sara og gråte over henne." (1.Mos 23,2)

Tenk det. På selveste sabbaten river israelske myndigheter gården til en jøde som har bosatt seg på jødisk jord, i det vi virkelig kan kalle jødisk kjerneområde. Du husker sikkert at Abraham kjøpte et jordstykke her, betalte det og fikk skjøte på det, til gravsted. Det viser at nåværende regjerning, som nå går av, virkelig ikke bryr seg verken om sin historie, eller om Guds løfter.

David Wilder forteller at han ble vekket av at mobiltelefonen hans ringte klokken 01.00 om natten. En venn av ham, Orit Struck, fortalte at hundrevis av politimenn og soldater hadde tatt oppstilling utenfor bondegården til Federman-familien. Denne gården ligger mellom Kirjat-Arba og Ramat Mamre, fem minutter utenfor Hebron. Da David Wilder kom til Ma'arat HaMachpela, den eneste veien som fører ut til Kirjat-Arba, var den stengt av politiet. Hele området var forseglet. Ingen skulle komme seg inn til Federmans for å hjelpe dem.

Klokken halv to ble de to husene på gården stormet av politiet. Sinai Tur og hans kone Rivka fikk beskjed om at de hadde syv minutter på å komme seg ut. Men før de kom så langt, hadde soldater tatt seg inn gjennom soveromsvinduene. Noam, en av de som bodde der, og hans datter Isca 16 år gammel ble umiddelbart arrestert, uvisst av hvilken grunn.

De to familiene som bodde på denne bondegården er nå hjemløse. Alle deres eiendeler ble også ødelagt.

Elisheva Federman forteller at de ikke engang fikk med seg barnas bøker. Alt de hadde samlet gjennom 18 års ekteskap ble ødelagt av den israelske hæren i løpet av noen minutter.

10 kommentarer:

Anonym sa...

Noe som har gått opp for de fleste i Israel, inkludert en del Palestinere er at Israel er totalt avhengig av en to-stats løsning.

For om man satser på en en-stats løsning hvor Palestinerne skal bo i en jødisk stat vil i løpet av svært kort tid det være et flertall av Palestinere.

Da er det faktisk slik at en to-stats løsning haster for Israel slik at det ikke skal gå opp for dem de forhandler med at om de legger ned hele striden, og blir en del av en israelsk stat så vil de få HELE Israel istedenfor bare deler av landet.

Det er altså ikke så rart som man først tror at Israelske myndigheter er svært ivrige for en to-stats løsning, mens palestinsk side er nærmest likegyldig.

Om ikke Israel vil danne en apartheid-stat (og det har jeg ingen grunn til å tro på noen måte), eller vil følge rabbi Kahanes plan (som hvis partier som støtter er forbudte i Israel) så er en to-stats løsning eneste mulighet til å bestå som en jødisk nasjon.

Og selv med en moderat to-stats løsning har Israel et stort demografisk problem.

Mvh.
Lars.

Bjørn Olav sa...

Dersom det blir en tostatsløsning – en PLO-stat i Israel – vil det føre til at Tel Aviv og områdene rundt langs kysten, kommer innenfor rekkevidden av de palestina-arabiske terroristenes raketter. Susie Dym i Land of Israel bevegelsen sier at mange israelere som støtter tostatsløsningen ikke er klar over at deres lokalsamfunn plutselig blir innenfor rekkevidden av slike raketter, akkurat som terroristene som nå bruker de jødiske byene i Gush Katif til å nå Sderot og Ashkelon. (Karmel Israels Nytt)

Du må heller ikke glemme, Lars, at Israels land er gitt til det jødiske folk for evig tid.

Anonym sa...

Bjørn Olav:

...Og fortsatt vil nok de fleste Israelere se på det som en fordel å faktisk ha et jødisk hjemland som er innenfor rekkevidd av raktetter enn å ikke en gang ha en stat på størrelse med vatikanet.

Du må huske at valget står mellom en en-stats løsning som betyr et Palestinsk (eller muslimsk om du vil) flertall innen svært få år.

En to-stats løsning er altså et være, eller ikke-være for Israel slik vi kjenner landet.

Legg også merke til at Palestinerne etterhvert vil være totalt uinteressert i enhver forhandling om en to-statsløsning ettersom at det vil gå opp for dem at de kan få hele landet ved å kapitulere totalt for Israel, avslutte alle terroraksjoner og å kaste alle våpen.

Husk også at Israel uansett hvordan man ser det i svært mange tusen år har vært uten jødisk herrevelde (ikke ment som et negativt ord), og vil mao. også kunne bli det i fremtiden.

Deet smarteste Hamas kan gjøre etter deres agenda er å gi etter for ethvert krav Israel stiller, og å gi opp hele planen om en adskilt Palestinsk stat, og la seg være en del av et forenet Israel.

Ironisk nok er nettopp det hva Israel burdte frykte mest.

For både deportasjon, og apartheid-tilstander vil være uaktuelt for Israel.

Det finnes altså ingen annen POLITISK løsning som sikrer Israels overlevelse enn en to-statsløsning.

Da blir tilgjengelighet for raketter likegyldig.

Dessuten ser jo du helt bortifra at terroraktiviteten kan forsvinne, og\eller bli marginalisert.

At PA-myndighetene vil bekjempe terroristene.

Du ser også bortifra at Israel får helt andre spilleregler når "fienden" er en suveren stat, snarere enn en statsløs befolkning under Israelsk okkupasjon. (som er hva man må forholde seg til om man liker det eller ikke.)

Bla. er retten til å forsvare seg mot en suveren stat en helt annen enn retten til å forsvare seg mot en folkegruppe.

Mvh.
Lars

Bjørn Olav sa...

Jeg ser absolutt faren i et muslimsk overtak, men jeg stoler mer på Israels Gud. ".. din vokter blunder ikke og sover ikke, ISRAELS VOKTER." (Salme 121,4)

Han som er Israels vokter, har sagt: "Jeg vil VÅKE OVER mitt ord, og sette det i verk." (Jer 1,12)

Gud har gitt sine evige løfter til det jødiske folk om Israels land. Han våker over disse løftene, og vil aldri tillate at jødene skulle miste det Han har gitt dem.

Noen tostatsløsning har jeg ingen som helst tro på. Se bare hva som har skjedd på Gaza-stripen etter at jødene som bodde i Gush Katif ble fordrevet fra sine hjem. Glem ikke Sderot.

Anonym sa...

Bjørn Olav:

Men nå har de jo vitterlig gjentatte ganger mistet landet. Ja, historisk sett har Israel nesten aldri vært under jødisk kontroll.

Svaret ditt gir altså ingen mening av de to grunner at for det første er det slik at om det er slik så trenger vi jo overhode ikke å engasjere oss på noen måte.

For det andre har jo Israel i nytestamentlig tid (snart 2000 år) bare vært på jødiske hender i 60 år.

Mvh.
Lars

Anonym sa...

Når det gjelder to-statsløsningen så er det egentlig likegyldig hvilken tro du har på den Palestinske staten.

For det er den eneste politiske løsningen hvor man overhode har en jødisk stat.

Og jeg tror du skal være svært sikker i din bibeltolkning før du bruker den til å gamble med Israels fremtid.

Mvh.
Lars

Bjørn Olav sa...

Det er riktig at Israel har mistet sitt land ved ulike anledninger. Det har også vært en del av Guds dom. Men du bør heller ikke glemme at Jesus profeterer om Templets ødeleggelse, at jødene skal fordrives fra sitt land, men Han profeterer også om at det kommer en tid når Jerusalem igjen skal være på jødiske hender. Når det skjer vil hedningefolkenes tider være til ende. Alt dette har skjedd. Du finner ingen profetier i verken GT eller NT som sier at jødene etter det skal miste sitt land igjen.

Om dette betyr at vi skal være passive? Neida, vi har fortsatt oppgaver å utføre. Blant annet som forbedere.

Anonym sa...

Bra at du skriver om dette. Hebron-samfunnet er glemt. De er under et forferdelig press, og den nåværende israelske regjeringen har ikke gjort det lettere for dem. La oss be om at gudfryktige mennesker vil styre landet neste gang.
Jan Roger

Anonym sa...

Det er jo dramatisk når slikt skjer. Men er vi like bekymret når den israelske stat oppfører seg slik overfor palestinere (som kanskje til og med er våre brødre i troen)?

Bjørn Olav sa...

Du har absolutt et poeng. Mange av våre trossøsken i de palestinsk-arabiske områdene lider forferdelig i den nåværende situasjonen. De er presset fra alle kanter. De trenger vår støtte og de trenger vår praktiske hjelp. Vi har flere gode venner blant dem, og er også glad for at vi gjennom vårt arbeid kan være med på å gi støtte til dem direkte. I en annen artikkel på bloggen vil du kunne lese om Inger Hava Katz og hennes arbeid blent palestinsk-arabiske barn. Du må gjerne være med på støtte det arbeidet. Opplysninger om hvordan det gjøres kan du få ved å skrive til meg:
bolahans@online.no