Himmelfartsdagen - vår tapte høytid

Jeg har tatt en titt på møteannonsene i den kristne dagspressen, og det er med et stort vemod jeg registrerer at få frikirkelige forsamlinger feirer Kristi himmelfartsdag. Egentlig sier det mye om at man ikke har fortsått betydningen av det som skjedde denne dagen. Det gir seg blant annet seg uttrykk i at den sunne gudsfrykten er blitt mindre, og vi opplever det Judas skriver om: "de som forvender Guds nåde til løsaktighet og fornekter den eneste Herre Gud og vår Herre Jesus Kristus." (v.4)

Kristi himmelfart er dagen da Kristus er sammen med sine disipler på Oljeberget, og etter at Han har talt til dem om Åndens dåp og misjonsbefalingen, skjer dette: "Da Han hadde talt dette, ble Han tatt opp mens de så på, og en sky tok Ham ut av syne for dem. (Apgj 1,9)I denne stund farer Kristus opp til himmelen, og setter seg ved Faderens høyre hånd i det høye. Gjennom kirkeåret fokuserer vi på Hans fødsel, Hans lidelse og død og Hans oppstandelse. Men det ser ut som om vi glemmer dette særdeles viktige at Kristus nå er Allherskeren som sitter ved Faderens høyre hånd, "skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde." Vi snakker om Jesusbarnet, og om helbrederen og Menneskesønnen som gir syndernes forlatelse, men vi snakker ikke mye om den æresplassen som Jesus sitter på idag.

Det var som Allherskeren Johannes møtte Jesus på Patmos:

"Da jeg så Ham, falt jeg ned som død ved føttene hans. (Åp 1,17)

Nettopp fordi vi ikke forkynner at Kristus nå er opphøyd til himmelen, og skal komme igjen derfra, og at Han nå er Allherskeren, forsvinner også gudsfrykten og ærbødigheten for Kristus. Kristus er ikke det søte, lille barnet i krybben. Han er Sønnen ved Faderens høyre hånd. Hadde vi forstått dette, og hva det virkelig innebærer at Jesus er Herre, hadde det ikke vært så mye "løsaktighet" i blant oss, og vi hadde feiret Kristi himmelfartsdag med glede.

Ikonet er et koptisk ikon som viser Kristus som Allherskeren.