Frikirkelige vender seg til katolikkene - katolikkene til frikirkene

Det pågår en interessant debatt her hjemme om hvorfor kristne fra frikirkelige menigheter søker seg til historiske kirker, som f.eks Den romersk-katolske. Flere har påpekt to faktorer: overfladiskheten, som blant annet gir seg utslag i manglende gudsfrykt, og frafall fra bibelske sannheter på en rekke områder, blant annet når det gjelder ekteskapet. Det er ikke til å komme bort fra at kristne innen en rekke frikirkelige sammenhenger forlater sin ektefelle til fordel for en annen. Mange er også lei av en kristen tro som blir mer og mer lik verden, og hvor det gjelder å være kul kristen. Det er et interessant trekk ved debatten som pågår om disse spørsmålene i Norge og Sverige: flere av aktørene som uttaler seg i sterkt kritiske ordelag mot Den romersk-katolske kirke, og sier selv at de er opptatt av 'Sola Scriptura' og 'bibelsk kristen tro' enten er skilt, lever som samboere og mange av dem er ikke medlem av noen menighet. De sitter på gjerdet og har sterke meninger om hva andre gjør. At de selv ikke lever i samsvar med Guds ord med sine liv, fratar dem ikke retten til å mene at andre tar feil!

I Latin-Amerika er det omvendt!  Der vender katolikkene seg fra Den romersk-katolske kirkene og vender seg til de pentakostale. Pave Benedict XVI (bildet) møtte torsdag en delegasjon katolske biskoper fra Colombia. Overfor dem uttaler paven at han mener at årsaken til at katolikker i stort antall forlater Den romersk-katolske kirken i Latin-Amerika skyldes at de mangler iver, glede og fellesskap i denne kirken, ikke av teologiske årsaker. Han maner katolikker til å ta sin tro mer på alvor og revitalisere sin tro.

Vi står altså overfor to virkelighetsbeskrivelser: Medlemmer av frikirker i Norden og Europa forlater sine sammenhenger til fordel for historiske kirker, som Den romersk-katolske og Den ortodokse, mens medlemmer av Den romersk katolske kirke på den sørlige halvkulen dras til pentekostale sammenhenger.

Det er nok mange forklaringer på dette. Latin-amerikansk katolisisme er blant annet blandet opp med mye folketro, mens den her i Vesten fremstår mer intelektuell og tiltrekkes av 'tenkende mennesker'. Frikirkeligheten her i nord fremstår som stadig mer utprøvende, både i form og teologisk innhold. Man går fra den ene ytterlighet til den andre, stadig mye ting som skal prøves ut, og stadige skifter som virker trettende på mange. Dessuten er man ikke lenger så opptatt av lærespørsmål. Så lenge ting føles rett, er det rett. Mange går lei. De lengter etter noe som er fast, tydelig og levende.

Uansett syn i denne saken: Det vi trenger er en gjennomgripende himmelsendt vekkelse! Som fører til omvendelse, syndsbekjennelse og en ny overgivelse til radikal etterfølgelse av Jesus!