Denne uka - nærmere bestemt på søndag - var det 80 år siden teologen, filosofen og kommunitetsgrunnleggeren Eberhard Arnold (bildet) døde. Han er en av de som har påvirket min egen teologiske tenkning og ståsted mest.
I denne artikkelserien skal jeg forsøke å tegne et bilde av ham. La oss begynne med dette nokså beskrivende sitatet fra ham selv:
'Det ble tydelig for oss at det første kristne fellesskapet i Jerusalem var mer enn en historisk hendelse: det var her at Bergprekenen ble levende. Vi så at det var mer nødvendig enn noensinne å frasi seg de siste sporene av privilegier og rettigheter og la oss selv bli vunnet for denne veien av total kjærlighet: den kjærligheten som vil øse seg selv ut over landet med hjelp av åndepustet av Den Hellige Ånd;den kjærlighet som er født ut av det første århundres menighetsfellesskap'.
I dag er ikke så mange som vet noe om Eberhard Arnold (1883-1935). Hans navn trekkes sjeldent fram i noen sammenheng. Dessverre, for Eberhard Arnold er virkelig en stemme å lytte til i et samfunn så gjennomsyret av materialisme og militarisme og selvsentrering som vårt. Ja, ikke bare er samfunnet besmittet av disse tingene, men store deler av kristenheten er også blitt sekularisert. Den bibelske substansen er forvitret, og man er opptatt av å bruke sin demokratiske stemme til å bestemme hva slags teologi som gjelder for vår tid.
Men i sin samtid var Eberhard Arnold en stemme mange lyttet til. Han var en svært etterspurt taler, foreleser og forlagsmann. Både mens han studerte og selv etter studiene i Breslau, Halle og Erlangen (hvor han mottok sin doktorgrad i 1909), var han aktivt med i en student-vekkelse som berørte disse byene og han ble sekretær for den kristne studentunionen i Tyskland. I 1916 ble han direktør for forlagshuset Furche i Berlin, og dermed også redaktør for deres månedlige magasin.
Lik tusenvis av unge tyskere på 1920-tallet var Eberhard og hans kone Emmy desillusjonert over hvordan institusjonene hadde sviktet når det gjaldt - ikke minst kirkene - med å gi svar på samfunnets problemer de den turbulente siden etter 1.verdenskrig. I deres søken ble de influert av den tyske ungdomsbevegelsen - som Eberhard var en kjent leder for på nasjonalt plan, den tyske pastor Johann Christoph Blumhardt, hans sønn Christop Friedrich, 1600-tallets anabaptister, men mest betydningsfullt, den tidlige kristne kirken.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar