De 40 dagene før jul. Dag 4

Dagene våre går med hurtigtogsfart. Det er så mye vi skulle ha gjort. Det er så mye vi må rekke. Andpustne avslutter vi dagen, som er full av inntrykk. Av ting vi har lest, sett, hørt. Dessuten er det mye vi må planlegge. Kanskje legge planer allerede for neste år. Så er det telefonene vi skulle ha tatt, som vi ikke har hatt tid til. Og de vi skulle ha besøkt.

Slik går nå dag'an.

Var dette livet? Var det dette Jesus kjøpte oss fri med sitt dyrebare blod for? Er dette alt? Et heseblesende liv hvor man blir fremmed for seg selv?

Den 40 dagene før jul er for mange noen av de aller travleste. Men egentlig så innbyr de oss til å senke farten og begynne å sanse livet. Dette burde være dager for pause, refleksjon og hvile. For konsentrasjon. Dagene er der for å spise enklere, gå saktere, sette av tid.

I fjor ved disse tider tenkte du på at du skulle gjøre det. 'Aldri mer', sa du, både høyt og lavt. Du lovet deg selv at adventstiden i år skulle bli annerledes, men så er du på full fart inn i samme mønsteret som i fjor.

La deg møtes av ordet fra Salme 46,11:

'Hold opp! Kjenn at jeg er Gud'.

Nå - før alt blir virkelig travelt - stans! Spør deg selv: Er det dette du vil? Er det slik dagene skal være før du skal feire Kristi fødselsfest? Var dette meningen med adventstiden? Gir det mening at du er så travel?