En jødisk baby på flukt fra en despotisk regent og barnemorder. Foreldre og barn prisgitt en fremmed kultur og gjestfrihet i trengselstider. I denne situasjonen var det å vende tilbake til et land deres forfedre hadde flyktet fra, og som Gud med sterk hånd hadde ført dem ut fra.
Har du tenkt over det: vi tilber en jødisk flyktning - det er Han som er Frelseren.
Jeg har tenkt mye på det i en tid hvor flyktningeskarene velter inn over Europa. Det var ikke rom for Ham og Hans fødende mor i Betlehem. De måtte finne provisorisk nattely i det som nok mest sannsynlig var en grotte, blant strå og halm. Jeg har tenkt akkurat på det i lys av Salme 91,1:
'Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige'.
Men mest av alt har jeg tenkt på ordene:
'Jeg var fremmed og dere tok ikke imot meg'.
Når disiplene spør om en forklaring på de ordene, var Jesu svar at det var fordi Han ikke ble gjenkjent 'som en av disse mine minste'.
Finner vi Ham nå? Gjenkjenner vi Ham nå? Tar vi da imot Ham?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar