På dag 2 av den 40 dager lange vandringen vi nå har tatt fatt på, hvis mål er den hellige julenatten, vil jeg gjerne løfte frem pilgrimsmotivet. Den kristne tro fikk fra første stund av navnet 'Veien'. Ikke uten grunn, siden Jesus selv hadde sagt: 'Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg'. (Joh 14,6)
Det er et stykke vei gå før vi er hjemme hos Gud.
Hebreerbrevets forfatter beskriver de som har valgt å gå denne veien, slik:
'Verden var dem ikke verdig, og de måtte flakke omkring i øde trakter og på fjell og holde til i grotter og huler'. (Hebr 11,38)
På denne veien må man legge den komfortable veien bak seg, og søke en annen, en smal vei. For det er bare den smale som fører frem.
'Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den'. (Matt 7,14)
For å finne denne veien må man gå utenfor grensene i livets malstrøm og søke det som er sant og ekte.
'Derfor led også Jesus utenfor porten for å hellige folket ve sitt eget blod. Så la oss gå utenfor leiren og bære hans vanære. For her på jorden har vi ingen by som består; vi lengter etter den som skal komme'. (Hebr 13,12-14)
Vi har altså ikke noe permanent sted her på jorden, men er alltid underveis.
På denne veien går man med lett oppakning. Hvis ikke blir vi hindret underveis.
Hva er det viktigste jeg har med meg?
Hva gir føde til min ånd og sjel?
Hva gir meg glede?
Hva må jeg slippe tak i og gi bort?
Hvordan deler jeg de gavene Gud har gitt meg?
Hvordan møter jeg mennesker underveis?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar